Jeg sitter nå isolert i mitt eget hjem på ente uka, uten noen annen form for kontakt med omverdnen enn denne forhatte laptoppen fra 1985.
Pluggen fikk som kjent vannkopper her tidligere.  Det var vel omtrent samtidig som jordskjelvet i Japan.  Ikke før koppene hans var tørka ut så begynte det å poppe ut på Skallepær og noen dager senere så poppa det jaggu meg ut på 17 åringen òg.

Jeg kan meddele om at til tross for vedvarende karantene på ubestemt tid så er vi ved godt mot…

(…selv om det nå røyner på for både den ene og den andre…)

Til tider er tilværelsen utrolig kjedelig.

Det klør, det er vondt og ikke minst så er igrunn hele greia ubeskrivelig og grusomt

FRUSTRERENDE!

Ikke ser man så veldig bra ut med kroppen full av kopper heller.

Heldigvis så har vi fått sove litt innimellom kulene.

Jeg venter bare på at snøen skal bli helt borte og at våren skal komme slik at jeg kan begynne å rydde i hagen og ikke minst begynne å sykle på den nye sykkelen min som jeg kjøpte meg til bursdagen min tidligere i vinter.

Ha en strålende helg!

Les om vannkopper HER, HER og/eller  HER!

Først så blir Pluggen skamklipt hos frisøren… Han ser jo helt.. eh.. annerledes ut med den nye sveisen sin.
Ikke før har vi kommet oss fra sjokket etter frisørbesøket så kliner han til med familiehistoriens heftigste spyrunde noen sinne.
Nedenfor følger et sammendrag av dramaet!
Uke 41
Fredag: vondt i halsen, gråter er sur og lei
Lørdag: hoster mye. Tørr, hard hoste. Hoster mer og mer utover dagen/kvelden
Søndag: ligger rett ut i sengen og sover.  Er helt slått ut. Veldig anstrengt pust. Det piper og hveser fra brystkassen. Våkner tidlig på kvelden. Er kald og veldig bleik og blå på leppene. Begynner å kaste opp. Kaster opp mange ganger og mye.
Reiser på legevakten pga pusten, for dette lignet fælt på da Skallepær hadde lungebetennelse i sommer. På legevakta trodde de først at han hadde krupp, så astma og til slutt trodde de det var ingenting og vi blei sendt hjem med en flaske hostesaft.
Uke 42
Pluggen hangler. Spyr ikke mer. Litt bedre form, men er slapp, bleik, har dårlig matlyst og hoster stygt t.o.m onsdag.
Torsdag: er i bhg.
Lørdag: har litt vondt i magan tidlig på morran. Er i relativt ok form. Drar i bursdag. Pluggen driter på seg…
Får mer diaré utover dagen, ikke mye men det kom ei teskje spiseskje bløtt hver gang han feis. Slik holdt han på til over helgen.
Uke 43
Begynner å spy igjen. Spyr 2-5 ganger om dagen og har nå heftig diaré. Er bleik, ingen matlyst, slapp, kald og veldig tørst. Har gått ned nesten 2 kg!
Torsdag: reiser til fastlegen. Er redd dette ikke er vanlig omgangsyke da ingen andre i familien er blitt syke og det hjalp heller ikke så mye på nervene til mor at Pluggen selv hevdet for en tid tilbake, (omtrentlig i uke 41), at han hadde smakt på en hvit sopp i skogen.
Legen vår sendte oss videre til sykehuset. Vi var der hele torsdagen. De lyttet, lyste, kikket, banket og klemte på. De tok blodprøver, og røntgen av magen. Urinprøve og avføringsprøve. Og fant til slutt ut, (på fredag)at det bare var et helt vanlig magevirus allikevel.
Fredag: Pluggen er på bedringens vei og spiste litt mat i dag.

Man føler seg jo litt som en sånn hysterisk mamma når det blir stelt i stand så omfattende undersøkelser for en simpel omgangsyke…?

Hvem plugg trodde du jeg snakket om da du klikket denne posten???

FIN FREDAG & GOD HELG!

Jeg har ikke tid til å bli syk, langt mindre til å dø.  Jeg har tross alt barn, og der hvor jeg kommer ifra blir ikke mammaer syke og de dør i alle fall ikke!
Siden jeg må inn til ekstraordinær celleprøvetakning tror jeg SELVFØLGELIG det verste, jeg er jo til dels hypokondrisk, så nå har jeg da altså dette å tenke på i tillegg, som om jeg ikke sover dårlig nok fra før liksom!  Det er greit om jeg ikke får leve til jeg er 114 som jeg har lagt inn søknad om hos sjefen, men jeg hadde jo håpet på at jeg i alle fall skulle få være her til barna var godt voksne og i en eller annen trygg havn.
Det er det ene.  Det andre er selv undersøkelsen.  Som skal skje denne uken, i lokalbedøvelse.   Hvorfor det? Jeg mener hvorfor lokalbedøvelse?  Hva slags? Må jeg ha sjåfør hjem? Må  jeg ordne  barnevakt til den dagen? Jeg har snakket med noen som har gjort det samme og de har fått alt fra “lett narkose” til “ingenting” når de har tatt undersøkelsen.   I tillegg så skal jeg mest sannsynlig ha mensen AKKKURAT da, noe som ”IKKE GJØR NOE!” i følge den sykepleieren jeg snakket med for noen uker siden.  Legen som skal skjære i livmora mi hadde også et forferdelig innviklet utenlandsk navn som jeg ikke klarte å tolke om var et mannenavn eller et damenavn. Jeg vil i vertfall ikke til en mannlig lege! Jeg kommer til å nekte!
Jeg tror jeg må ringe til de på gyn i morgen og spørre.  Kanskje jeg kan få noen svar så jeg kan grue meg litt mindre til undersøkelsen, eller… – kanskje jeg får svar så jeg gruer meg mer?!

Kanskje like greit å bare sitte stille i sofaen, så det ikke skjer noe farlig.
F*EN asså.  Det her suuuger!

I dag har jeg vært hos gynekologen.

Det ble tatt en celleprøve av livmoren min i fjor, på den obligatoriske seks ukers kontrollen man helst må gjennom etter at man har født, som ikke var helt bra. Dette er ganske vanlig at cellene ser litt annerledes ut, og det trenger slettes ikke å bety noen ting, men man må da altså ta en ny prøve straks kroppen er i farta igjen med mensen og alt det der sånn for sikkerhets skyld.

Siden jeg er middels hardt angrepet av hypokondri går jeg helst ikke til legen. Jeg har derfor ventet i det lengste med denne undersøkelsen. Men nå har jeg da endelig fått somlet meg til å dra en time til legen for å fått tatt denne prøven på nytt.

Jeg synes at det å måtte gå til gynekolog er noe av det mest ukomfortable og pinligste av alle nødvendigheter som jeg må gjøre i dette livet.

For det første så må man ligge på utstilling i en slik stol:

Når man så har kravlet seg opp i denne monsterstolen så slåes det på flombelysningen som siktes inn med omhyggelig presisjon rett imot det aller helligste…

Deretter blir man jekket opp med en slik en;

Før de undersøker deg grundig med alskens ubehagelig utstyr og remedier…

Det hele er både flaut, pinlig, ubehagelig og til dels vondt!

Men det må gjøres og heldigvis er det relativt fort gjort.

I dag var det derimot dobbelt så flaut som ellers. I dag ble jeg nemlig (u) frivillig brukt som opplæringsobjekt for turnuskandidaten. Legen min spurte meg riktignok først om det var greit at studenten fikk være med å se på… og det syntes jeg selvfølgelig ikke.  Til tross for dette klarer jeg allikevel, og det mot min egen vilje, å svare “JA” , selv om min indre stemme sa absolutt NOOOO WAAAY!  (-og jeg angret vilt på at jeg i det hele tatt hadde stått opp denne dagen fra det eksakte sekund legen stilte meg spørsmålet og  før det øyeblikket jeg hørte min egen stemme svare ja med den aller størst selvfølgelighet)

  “JA! -det er greit det”

Er det mulig lissåm? Duste kjærring! (meg altså)

Vel, jeg fikk om ikke annet en meget inngående og omfattende undersøkelse i dag da denne ferskingen selvfølgelig trengte grundig opplæring i ABSOLUTT ALT…

Koser du deg hos gynekologen din?

(jeg har lært at man alltid må ha et spørsmål på slutten av bloggpostene sine om man vil være en kul blogger…så fra og med nå av vil jeg prøve på det.  )

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera.

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…