Fjortiser generelt mener ofte at de er så mye klokere og smartere enn alle andre, spesielt tror de liksom at de er bedre enn de som er eldre enn dem selv og særlig da de voksne. De vet alltid best om det meste og er i stand til å håndtere enhver sitasjon samt ta beslutninger på egenhånd uten å be om råd eller veiledning fra andre (voksne) grunnet sine velutviklede evner innen reflekterende tankegang kombinert med den fantastiske evnen i å få overblikk og tilegne seg ny kunnskap i enhver sitasjon. De veit ALLTID best. De mener også at alle (voksne) som ikke jatter med dem er noen dumme stakkarer som ikke skjønner verken deres eller sitt eget beste.

Jeg har i den senere tid, med blandede følelser, merket at jeg utvikler meg i den retning at jeg stadig synes bedre om meg selv. Stadig oftere føler jeg at jeg er på topp i livet, ja jeg vil faktisk gå så langt som å si at jeg på mange måter føler meg som en “livets verdensmester”. Når jeg tenker meg om kommer jeg til at denne følelsen er meget sammenlignbar med slik tankegangen er når man er i fjortisalderen (13-28) slik jeg har beskrevet ovenfor.

Fra 28-34 var disse følelsene nærmest fraværende, men etter at jeg passerte 35 blusset de opp igjen og jeg er stygt redd for at innen jeg er 40 så vil de igjen brenne med voldsom kraft. Det virker som om til eldre jeg blir jo dummere synes jeg at de som er yngre enn meg er, spesielt ungdom.

Når jeg tenker meg om er jeg derfor svært usikker på om det lar seg gjøre å kåre en vinner her.

Etter en rask gjennomgang av postens fakta kommer jeg alikevel fram til at førtisene vinner grunnet mer praksis og derav flere opprykk på ansiennitetsstigen enn hva en fjortis kan vise til.

GRATULERER derfor TIL FØRTISENE!
Premien er tillatelse til printe ut denne post og henge den på kjøleskapet med en passende magnet.