SØNDAG
Nå i dag har jeg sitti ute og sett på løvet som spretter. Om et par tre dager vil alt være grønt. O fryd og glede

Vi har hatt besøk av han buddhisten i dag…veldig koselig og interessant. Bortsett fra det har jeg stort sett sitti og kosa meg i solveggen mens jeg har sett på ungene som har leika. Deilig.

Jeg prøver å unngå så godt det lar seg gjøre å bli tatt bilder av, og om jeg må bli tatt bilde av for en eller annen grunn forsøker jeg så langt det lar seg gjøre å unngå at det blir noe annet en hodebilder, og da helst ovenfra og ned slik at dobbelthaken min ser mindre ut, og ikke slik som HER (venstreklikk!), hvor mannen tok bilde unden i fra og opp (TAKK SKAL DU HA!)

Selv om jeg er fullstendig klar over hvor feit jeg er, er det fortsatt allikevel veldig sjokkerende se seg selv på bilder i den tilstanden, så det vil jeg helst ikke.

Mannen synes jeg er så pen så han knipser bilder av meg hele tiden, og dêt er jo litt irriterendes…NEIDA han gjør ikke det, jeg har knipsa dem selv, siden han bare tar bilder av meg i feil vinkel he-he. Men det kan jo hende han synes jeg er pen alikevel da? Synes du ikke jeg er den peneste av alle Mannen?

I morgen dag er det mandag…blæh

Oppdatert 3 mai 2010

Tveggja postola messa um vàrit

Vedrørene DENNE posten:

(venstreklikk linker)

Noen gikk fem på da de klikket denne linken i denne posten.

Noen ble også såpass frustrert over sosialistene at de til og med postet avislinken på fjesboka si den 1 mai. Heldigvis har Noen humor så alle lo og ingen ble fornærmet over å ha blitt grundig lurt .  Noen husket ikke helt med en gang hvor Noen hadde funnet linken og hadde tenkt å gjøre narr av vedkommende (meg) som hadde posten den!

Aprilspøk er 1 april, men på vestlandet er det noe tilsvarende som heter maikatt….1 mai…det lærte jeg av farfar

Man får ikke mer moro enn man lager sjøl sa mora mi alltid til meg

Det tok jo helt av natt til 1 mai hjemme hos oss så jeg har brukt brukt mesteparten av dagen i dag  til å hente meg inn i gjenn..( Les ved å venstreklikke her *hi-hi*)
I dag er det nemlig, som alle jo veit, Gaukdagen, Gaukmesse eller gaukmànadr som det het på norrønt. Denne begynner 30 april og varer ut hele 1 mai. Kvelden og natten til 1 mai er natta for hekseferd og heksesabbat og for naturvettenes store fest hvor alver, huldrer, nøkker og troll samles for å feire våren, og det er jo klart at når det samles så mye rart på et sted så tar det gjerne litt av…

Nå er det viktig at du hører etter gjøken, for ut ifra hvilken retning du først hører den fra, kan du spå følgende om fremtiden:
Får du høre gjøken først i nord, ville du bli sjuk og ligge lik før året er omme. Hører du den fra sør er det et godt tegn for grøden. Hører du den fra vest vil du få viljen din og om du hører den fra øst betyr det lykke og hell i kjærlighet.  Men best av alt, klarer du å komme deg under et tre hvor gjøken galer vil du få oppfylt tre ønsker.

På primstaven din (du har vel en primstav??) skal det være følgende merker: ett eller to kors, fugl som ruger eller en gjøk.

Siden jeg er av gammel bondeslekt er jeg fra barnsben av lært opp til å arbeide på 1 mai.  Jeg har derfor i alle år jobbet i hagen og plantet blomster utendørs på denne dagen, men etter at jeg kom over DENNE (venstreklikk) artikkelen på nett turte jeg rett og slett ikke å gjøre det i år….  Jeg bor riktig nok ikke i Stavanger lenger, men man kan jo aldri vite hva disse sosialistene kan finne på…istedet for gikk jeg meg en tur i skogen og feiret våren mens jeg samlet dugg til bruk i formler og trylledrikker.

Her ser dere et bilde av meg hvor jeg har fått samlet masse dugg…

(venstreklikk) Foten er ikke bra, men bra nok, og siden min mor og far kom seg helskinnet hjem fra Danmark også denne gangen feiret vi både Gaukmànadr òg hjemkomsten ved å la gamlingene sitte barnevakt for de to minste mens mannen og  jeg tok med bikkja og gikk en skikkelig lang tur i skauen.  Det var deilig til tross for både regn og dusk…

Nå er jeg i alle fall i gang igjen. HURRA!

Oppdatert: 3 mai 2010

(venstreklikk linker)

Noen gikk fem på da de klikket denne linken i denne posten.

  Noen ble også såpass frustrert over sosialistene at de til og med postet avislinken på fjesboka si den 1 mai. Heldigvis har Noen humor så alle lo og ingen ble fornærmet.  Noen husket ikke helt med en gang hvor Noen hadde funnet linken og hadde tenkt å gjøre narr av vedkommende (meg) som hadde posten den! 

Aprilspøk er 1 april, men på vestlandet er det noe tilsvarende som heter maikatt….1 mai…det lærte jeg av farfar

Man får ikke mer moro enn man lager sjøl sa mora mi alltid til meg

Jeg trodde jeg hadde gått glipp av en veldig viktig del av våren i år, da jeg har gått og ventet på at årets første hestehov skulle sprette opp i grøftekanten. Jeg hadde ikke sett snurten av den og følte meg egentlig litt snytt på grunn av det og før jeg viste ordet av det kom og gikk den første sommerdagen uten at jeg hadde sett så mye som en eneste pjuskete hestehov!

Nå er jo ikke jeg videre kjent for å følge nevneverdig med på det som skjer i samfunnet rundt meg, så derfor har jeg ingen motforestillinger om å blogge om verken hestehov eller den første sommerdagen sånn nå i etterkant.

Som sikkert alle da veit for lengst, så var 14 april , og den er forøvrig det alltid, den første sommerdagen. Og for de av dere som ennå ikke har snudd primstaven så er det på tide å gjøre det nå! Den første sommerdagen er nemlig en viktig merkedag og fra gammelt av så var det faktisk arbeidsforbud på denne dagen. Linerla bør du ha sett innen nå og hestehoven likeså. Siden jeg som sagt ikke hadde sett snurten av en eneste hestehov ble jeg veldig glad da jeg her om dagen i alle fall kunne konstantere at Linerla var på plass. I går kveld derimot, da jeg var ute og gikk tur ble lykken fullkommen.

Plutselig ble jeg nemlig møtt av dette synet:

Nå er endelig sommeren på vei!

Fin Fredag alle i hop!

…som ligger på gulvet i butikken og hyler og vræler, som sparker og spytter og som slår og banner for å få en kjærlighet på pinne eller noe annet ræl som bare de ser verdien av det har jeg hørt om men aldri sett i virkeligheten.  Det nærmeste må være på supernanny, et TV program som viser hvordan man skal få skikk på grusomt uoppdragne barn ved hjelp av eh…enkle teknikker…
En gang i januar var jeg på et kjøpesenter i en av byene sammen med småguttene mine.  Der fant treåringen en 12″ sykkel.  Jeg husker at den var grønn og at jeg avfeide hele hans entusiasme med ettellerannet om at ” vi får se til sommeren ” eller noe.  Siden den gangen har han snakket nesten hver eneste dag om “den glønne pilat sykkelen som jeg ønsker at jeg hadde”.  Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke husket helt hvordan den sykkelen så ut og at jeg egentlig bare hadde tenkt å kjøpe en liten sak på obs eller biltema når den tiden kom.  Noe han kunne leke med i sommer før han fikk en skikkelig sykkel til neste år.  Det var dêt som var planen.

I helgen gjorde Mannen husholdningens sykler klare for sesongen. 

Treåringen konstaterte underveis med oppriktig triste øyer og inderlig sorg i stemmen at alle hadde sykler unntatt han 

Mitt morkne mammahjerte klarte ikke annet enn å utbryte:

 ”mamma skal kjøpe sykkel til deg ho guuutten miiin”  

Så i går dro vi derfor avgårde til byen for å kjøpe sykkel til treåringen.  På vei snakket han ustanselig om denne piratsykkelen som han gledet seg så veldig til å få og han skulle ha kurv på som han skulle ha maten sin i også skulle han sykle på tur til bestemor og bestefar og til barnehagen og om kapp med storebror og “vil du rope heiaheia da mamma?”

Først var vi i by nummer èn, den som er nærmest, men der fant vi ingen sykler som holdt helt mål.  Jeg kjørte derfor til by nummer to og til det senteret som han opprinnelig hadde sett sin drømmesykkel på.  Da vi kom til butikken kunne treåringen relativt rask fastslå at de IKKE hadde pirat sykkelen der lenger.  Han gikk bort til en ansatt, stilte seg opp foran og helt inntil mannen og tittet opp på han med hodet bakover og på skrå mens han slo hendene spørrende ut til siden og spurte: ” hvor er den glønne sykker’n hen æ? “  
” Den er utsolgt! “-svarte mannen og forklarte videre at dette var en fjorårsmodell som nå var gått ut av produksjon.  Treåringen ble fortvilet, og stod med skuffa mine å pirka på en annen sykkel som vi kunne få kjøpe til 799…

Da tok mannen i  butikken opp telefonen sin og ringte til en annen butikk, og etter litt frem og tilbake endte det opp med at han klarte å spore opp guttungens drømmesykkel, og dermed dura vi avgårde til by nummer tre og fikk tak i denne bandit sykkelen med hodeskaller på…til 499.

Guttungens ansiktsuttrykk da han kom inn i butikken og fikk øye på drømmesykkelen var intet mindre enn ubetalelig, og han var mektig stolt og frydet seg stort da han tok sine aller første pedaltråkk ut av butikken og rundt på kjøpesenteret.  Mammaen likeså.

Intet snørr, ingen tårer, ikke noe mas eller sure miner, bare en mamma med et morkent hjerte som fryder seg når barnets ansikt skinner av ren skjær lykke.  Ingenting i verden kan måle seg med det.

I dag skal jeg nok på sykkeltur med den “bortskjemte” ungen min.

Jeg våkner til liv i takt med løvet som spretter.

Snart flytter jeg ut for sesongen.

Må bare finne fram hengekøya mi først

Når man har sånn kropp som jeg har så har man ingenting på asfaltert vei å gjøre. Tiden da jeg løp rundt i byen på høge hæler er for lengst forbi, og kommer vel neppe tilbake heller. Like greit det egentlig, for jeg trives forsåvidt godt blant barnåler, blåbærlyng og flått, og nå som den siste snøen ENDELIG er forsvunnet kan jeg våge meg utenfor husets fire vegger igjen.

Så i dag stappa jeg derfor Skallepær i terrengtrilla mi og dro til skogs mens de tre eldste var på skolen.

El Chaparro liker ikke bare å være på tur han liker også å gå på tur. TO år gammel kunne han være med å gå timeslange turer i skogen på sine egne bein uten så mye som et knyst, helt frivillig. I begynnelsen hadde jeg med vogn, men den ble aldri brukt.

El Chaparro var høyt og lavt i dag.  Mest høyt, til min store forskrekkelse.  Jeg synes nemlig det er fryktelig skummelt når barna begynner å bevege seg i høyden.  Så jeg står alltid med skrekkblandet fryd å ser på, og later som om jeg ikke synes det er det spor skummelt.   Neida, tvertimot så heier jeg på dem mot min egen vilje og bedre vitende, mens jeg holder meg ubemerket nærme nok til at jeg tror  jeg kan rekke å fange dem om de skulle finne på å ramle ned eller noe… 

…det er fælt å være mamma.

Vi kosa oss i dag…

…SKJØNT…

…Hva Skallepær synes om livet i skogen er jeg derimot litt usikker på?

Hva var det du  sa  at du synes om å være ute på tur igjen Skallepær?

Jeg har vært på sjåpping, og om man ser bort i fra turene til nærbutikken for å gjøre familiens nødvendige husholdningsinnkjøp hører en slik begivenhet med til sjeldenhetene og den må derfor dokumenteres i bloggen.
Helgen er på ingen måte over, det er mer på programmet er hos oss med både bollebaking, turgåing, og i kveld kirkekonsert. Litt usikker på den siste da jeg ennå ikke helt har skjønt hvordan man kan være to-tre steder på engang. Jeg får vel kalle inn forsterkninger og sende noen andre i mitt sted. Jeg har tross alt en del andre unger som ikke kan overlates til seg selv her hjemme…rart at dêt skal være så vanskelig å forstå for enkelete?

Fin søndag alle sammen.