En gang i gamledager var dette nytt og veldig morsomt.  Jeg husker at jeg lo både lenge og vel, ja faktisk i flere uker, av Valens Geir.

Jeg hadde glemt hele greia helt til jeg leste om Arild på bloggen til Morda di og jeg i dag, og jeg fikk plutselig og øyeblikkelig opp bilder av Geir. Jeg har sagt det før og nå sier jeg det igjen: Hjernen er en merkelig ting.

Det er vikitg å le hver dag.  Det skal visst nok være godt for både det ene og det andre sånn helsemessig sett har jeg hørt og man skal ikke se bort i fra at man brenner et par ekstra kalorier i samme slengen.  Jeg lo ikke så mye av Geir i dag, bare smilte litt.  Gode minner…,gode minner

Jeg både smiler og ler litt når jeg stikker innom bloggen jeg har nevt ovenfor.  Noen ganger har jeg også ledd høyt.  Når jeg blir tynnere må jeg huske på å nevne personen bak bloggen i takketalen min.

Forresten så har jeg nå begynt å få kviser.

Det må være pga all treningen.

Det er nok fettet som tyter ut.

Drittliv!