Se så søt han var 

Nå er han enda større.  Bare siden sist jeg blogget her inne, siden i sommer engang, har han vokst MYE.

Av økonomiske grunner kjøper jeg klær til ungene som er romslige.  Det er fint å ha noe å vokse i. En vinterdress skal helst vare et par sesonger og aller helst skal den også kunne gå i arv, hvilket selvfølgelig tildags dato aldri enda har skjedd, da dressene er utbrukt og vel så det innen eieren selv har vokst ut av den.

Nå er det ca 2-3 mnd igjen med vinterdress vær og vi befinner oss i den situasjonen at vinterdressen, i flertall, somPluggen fikk i høst, i størrelse 9 år enda han bare er 5, er blitt snau!

Armene rekker så vidt ned til knoka på håndleddet, beina rekker akkurat ned til kanten på cherroxen, og dressen er dratt GODT opp i stumpen.  Enn så lenge går det greit å bevege seg rundt med dressen på, men jeg er usikker på om han klarer å sitte i den?  Han ser i det hele tatt litt opphengt ut, og ikke så komfortabel ut stakkar.

Pluggen er svær.  Han måler røfflig 125 cm på strømpelessen hvilket er langt over gjennomsnittet for en fem åring.  Det er så langt over at det er helt utenfor alle kurvene på percentilskjemaet .

 (les mer om percentilskjema  HER)

Så hvor høy kommer Pluggen min egentlig til å bli?  Vel, det finnes faktisk en formel som man kan bruke for å regne ut hvor høyt barnet ditt sannsynligvis vil bli.  Bruker jeg den formelen for å regne ut sånn omtrentlig hvor høy Pluggen kommer til å bli, så kommer jeg frem til 188,5 cm.  Siden formelen har en feilmargin på 10% opp eller ned, kan han da altså havne et sted mellom 178 og 198.  Snakk om helgardering!  Det tallet kunnet jeg kommet fram til selv uten noen formel.  Jeg tror vel kanskje at de fleste nordiske menn befinner seg innenfor den normalen?  Pluggen slekter fra en lang rekke med høye menn, her snakker vi om 2 meter lange mannfolk så sjansen er nok størst for at feilmarginen går inn med 10% opp.

Men dette spiller ingen rolle.   Han kan bli så høy, eller lav, som han bare vil.  Det er bare det at noen ganger, fortsatt, hender det at Pluggen sniker seg inn i senga mi i løpet av kvelden og natten.  Og her en kveld hadde han gjort nettopp det, og da jeg skulle legge meg fikk jeg ikke plass i min egen seng og det gikk plutselig opp for meg hvor stor gutten min har blitt.  Han tok hele sengen der han lå på tvers.  Jeg ble så varm i hjertet, men samtidig vemodig, og jeg stod der og ønsket at gutten min ikke ble stor riktig så fort.  Jeg synes jo at han akkurat ble født!  Jeg syntes det var i går han var min lille bløte bylt av kjærlighet og varme, og det var jo i forrige måned han begynte å gå var det ikke? Han har ikke før begynt i barnehagen så skal han straks begynne på skolen?  Og så gikk det plutselig opp for meg, da jeg så de lange tynne beina hans som hang utenfor sengekanten, at gutten min vokser fra meg.

Han blir stor.  Før jeg veit ordet av det er han en kvisete hormonell fjortis og derfra er ikke veien lang til MANN!

Han fyller senga mi på tvers, og jeg må sove på sofaen :-)

“Jeg vil sove i senga de alltid mamma” sier Pluggen til meg “-for du er så god og varm“

Så pleier jeg å le og si:  ”men når du får skjegg! -da får du sove i din egen seng“

Tida går altfor fort.

Her er Pluggen sammen med en annen liten gutt som også ligger langt over percentilskjema for sin rasestandard...

 I morgen må jeg dra og kjøpe ny parkdress.  

En han kan vokse litt i, og som kanskje lillebror kan arve.  

Fortrinnsvis på tilbud.

Fin Fredag

Hvor høyt blir barnet mitt?

Det er flere måter du kan anslå barnets slutthøyde på. Den enkleste er å finne den midparentale høyden. Det gjøres slik:

Jenter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Trekk fra 13. (eks. 350 cm – 13 = 337 cm)

Del på 2. (eks. 337 cm / 2 = 168,5 cm)

Gutter:

Legg sammen mors høyde og fars høyde i centimeter. (eks. 165cm+185cm = 350cm)

Legg til 13. (eks. 350 cm + 13 = 363 cm)

Del på 2. (eks. 363 cm / 2 = 181,5 cm)

Pluggen har brukt sykedagene hjemme denne uken til bla å fargelegge, og jeg vil påstå, uten å skryte altfor mye, at han må da være over gjennomsnittelig flink? Jeg mener, gutten har akkurat runda fire år! Hvilket talent! Han har riktignok fått nedarvet talentet i bøtter og spann direkte fra meg, siden jeg jo også er over middels flink med tegneblyanten, men det er jo dermed ikke noen automatikk i at disse egenskapene skal slå ut i full blomst. Men muligheten for at nettopp dèt skal skje er jo veldig stor når disse kunstnergenene ligger der latent og ulmer under huden hans og bare venter på å bli satt i sving, særlig når man fjerner tilgang til alt av pc og dataspill, og i tillegg slår av TV…. da blomstrer det gitt.

Det påståes at øvelse gjør mester, men jeg mistenker at det muligens er en sannhet med visse modifikasjoner.  

Jeg har nemlig øvd meg på å stå opp mens det er mørkt ute i mange mange år, men det virker ikke som det har noen effekt for jeg har fortsatt ikke blitt noe flink til det.

 Kanskje ”stå opp i mørten” genene ikke finnes i meg?

Finnes de i deg?

Barnehagestarten har gått relativt smertefritt. Jeg hadde innkjøring i to dager. Jêg, ikke Pluggen. For hans del kunne jeg bare reist hjem med det samme første dagen . Men jeg, mammaen, hadde et voldsomt behov for å være der for å forsikre meg om at alt gikk forskriftsmessig for seg. 

Han liker seg der. Han har i alle fall ikke nektet å dra dit selv om han i de to første ukene sa at han ville slutte i barnehagen og begynne i en ny.  I en uten barn. For de barna i barnehagen var så altfor bråkete. Andre dagen han var der var han den eneste som ikke satt til bords til lunsj. De fant han sittende under akvariet med hendene for ørene… stakkar lille nydlingen min. Heldigvis ser det ut til at det har gått seg til, enda de ikke har barne-tv der. Krise! Følte meg litt avslørt gitt den dagen han sa det høyt og tydelig

Begynner å bli stor nå lille gutten min. Før jeg veit orde av det er han skolegutt…

Jeg veit med sikkerthet at det er unna på et blunk, for jeg har allerede en på videregående og hun ble født i fjor såvidt jeg kan huske…

Skjønt forleden dag? Det er faktisk  snart en måned siden han reiste seg opp på to bein for første gang, det er bare jeg  som er litt treig med å legge ut disse milepælene til Skallenpær.

Unnskyld meg  

Skallepær er nå 9 mnd.  Han fikk sin først tann den 20. januar i år.  Nå, litt over mnd etterpå stikker det to små hvite melketenner opp i underkjeven og han er forlengst blitt en dreven tannpusser. Han har også nylig lært seg å sette seg opp ved egen hjelp og som om ikke det var nok har oppdaget at han kan stå på alle fire!  Det er kult.  Nå er det nok ikke lenge før han krabber rundt her. Tenk  -i løpet av sommeren vil han begynne å gå! Han er selvfølgelig en skikkelig smarting og han prater allerede med noen ord.  For eksempel så kan han si både mamma, ei ei ei ei ei ei ei ei, se, ade (hadet) og atha (natta).

Fine gutten vår

P.S forøvrig er jeg usikker på om jeg bør lagre denne post under “hverdagslig” eller i “kroppen”…