(husk at mine linker må venstrklikkes!) -ellers blir du politianmeldt)

Ja så har det skjedd igjen. Jeg har blitt tildelt nok en award. Faktisk så har jeg fått tre eller fire til siden sist. Jeg husker ikke helt. Jeg føler meg elsket, uerstattelig og unik. Og jeg vil med dette benytte anledningen til å takke så uendelig mye for at dere tenker på og velger meg.  Det er helt sant, jeg blir faktisk litt glad.

MEN,… som jeg har sagt så mange ganger tidligere, mitt forhold til dette er meget ambivalent.  Det er derfor jeg bla har denne type blogging i en kategori som heter kjedeblogging..
Kjedeblogging av to grunner:

1.  Fordi dette med awarder som skal videresendes til et bestemt antall mennesker o.l minner  meg veldig om disse kjedebrevene som vi sendte rundt da vi var småpiker på en 9-10 år hvor hensikten var å få så mange glansbilder, viskelær eller kjærligheter på pinne som  man bare kunne drømme om dersom man var flink pike og ikke bryte kjeden. Jeg føler litt det samme med slike awarder…bortsett fra at her er det om å gjøre å spre sin egen url og å linke sammen en haug med blogger…
2.  Fordi når man ikke har noe å finne på og ikke har lyst til å skrive om noe annet om så er det jo kjekt å ha noe å sitte å fordrive tiden med, f.eks awarder…

Misforstå meg rett, jeg har blitt veldig glad for alle awarder jeg har fått, og alle jeg har gitt videre har jeg gitt i beste mening og av hele mitt hjerte, men for å være helt helt ærlig, og med fare for å tråkke både den ene og den andre på foten samt å fornærme noen tilnærmet likt et dødelig nivå, så synes jeg altså  innerst inne at det er litt eh…fjortisaktig?

Ja, ja jeg har nå fått et par til awarder i løpet av de siste dagene.  Og siden jeg er så likandes og snill så tar jeg selvfølgelig i mot.   Sunshine awarden har jeg fått i retur (he-he) pluss at jeg i tillegg har fått denne av Gale Lene

Hvor reglene er som følger:

1. Legg ut awarden
2.Gi den til 12 personer
3.Link til de du gir den til
4.Fortell det til de som får den. Fortell hvem du har fått den av.

Jeg har også fått denne av Snupijenta

Og reglene for denne awarden er:

Kopier awarden til bloggen din.
Link til den personen som ga deg awarden
Fortell 7 interessante fakta om deg selv
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
Link til deres blogger
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å gi disse awardene til ALLE som er innom og leser denne posten.
Legger dere igjen en kommentar i kommentarfeltet mitt blir dere automatisk linket og for å lese syv utrolige spennende fakta om meg vennligst klikk HER!

Versågod og Gratulerer så uendelig mye til dere alle sammen.

Tusen

-lig takk for oppmerksomheten

(jeg veit..jeg er skikkelig kjiip..)

Jeg laget meg dette rommet for å ha et sted å samle mine tanker, følelser og meninger i.  Et rom hvor det er jeg som avgjør sensuren og bestemmer innhold og tone.  Sorg, sinne, glede, kjærlighet, frustrasjon, forvirring, undring, tull og tøys. Et rom med plass til alt som jeg vil putte inn i det, uten at andre skal blande seg inn i hvordan jeg skal oppføre meg her, hvilke ting og når jeg skal plassere noe her.  Et rom hvor jeg bestemmer reglene.  Et rom hvor jeg ikke trenger å være ”den perfekte mammaen med den perfekte familien hvor alt er sukkersøtt og fryd og gammen hele tiden”.  Et rom hvor jeg kan være meg på godt og vondt.

Når man leser rundt på nettet så finnes det så mange sider som omtaler hva man må og hva man ikke må gjøre som blogger.  Man må linke hit, og man må linke dit.  Man må kommentere på andre sine blogger.  Man må arrangere konkurranser, spørsmålsrunder og man må vurdere andres blogger, og alt dette bare for å spre sin egen URL.  Man må oppdatere bloggen sin daglig, og helst flere ganger om dagen.  Man må skrive om bestemte ting eks. lister og how to’s og man må ljuge og late som om man er noe man ikke er.  Dersom man ikke blir med på bølgen ja da blir man oversett av blogg verden.   Da er man ut! Eller enda verre, man blir hengt ut og sjikanert.

Jeg linker dit jeg vil når jeg vil.  Jeg kommenterer på de bloggene jeg vil når jeg vil fordi jeg enten synes det er hyggelig og at mennesket bak bloggen har skrevet noe jeg finner interessant, eller fordi jeg liker å tro at min mening betyr noe.  Jeg gidder ikke bruke tiden min på å kommentere på en haug med blogger jeg ikke liker bare for å spre URL’n min. Av samme grunn deltar jeg ikke på konkurranser, jeg tar sjelden utfordringer og spør ikke om ting på spørsmålsrunder.  Spør jeg om noe er det fordi jeg har en oppriktig interesse for saken, bloggen eller mennesket bak.  Jeg synes det er helt greit at de som lager konkurranser, spørsmålsrunder, omtaler osv osv gjør det, de må jo også få bestemme i sitt rom, men jeg kaster meg ikke på lasset bare for å være en ” flink blogger” som gjør de ”riktige” tingene.  Jeg blir med på det jeg har moro av å bli med på, og jeg kommer neppe til å stille med en konkurranse bare fordi det er hva som forventes av meg.  Om jeg linker til noen eller om jeg skriver en omtale av noen så er det fordi jeg mener personen fortjener oppmerksomheten, eller fordi bloggen har en direkte sammenheng med hva jeg skriver om der og da. Verken mer eller mindre.  Jeg oppdaterer bloggen min når jeg har lyst og jeg skriver om akkurat det jeg føler for.  Jeg forbeholder meg retten til å være både personlig og upersonlig i alle slags stemningsleier.  Være seg jeg er glad, sint, trist, undrende,frustrert, irritert, tullete, forelsket eller forbannet.  Det viktigste for meg er tross alt ikke å være kul men å være meg selv.

Jeg har svart humor. Det er slik jeg er, og det er slik jeg kommer til å forsette å være. Å ha svart humor er IKKE det samme som å være slem og ondskapsfull, for er det noe jeg IKKE er så er det det. Å ha svart humor er heller ikke det samme som at man er så tykkhudet at alt preller av.  Jeg blir såret når folk angriper meg som person med stygge og grusomme ord som ikke har noe sammenheng med den enkelte sak.   Jeg blir også såret når mennesker misforstår og om de blir oppriktig såret av noe jeg har uttalt. Da sier jeg unnskyld, og unnskyldninger bør man ALLTID ta i mot. Derimot synes jeg det er bra om min morbide form for humor  gjør folk opprørt fordi den provoserer fordi jeg leker med tabuer.  Det liker jeg. Jeg liker det fordi det kanskje åpner øynene på den som blir berørt slik at den i sin aller ytterste konsekvens kan være med på å endre rigide holdninger i samfunnet!

Min humor er på sitt beste besk, grov og grotesk!

De som blir fornærmet, såret og forbannet for det kan ved et enkelt klikk unngå å sette de følelsene i sving hos seg selv ved simpelthen å la være å lese bloggen min.

Jeg er den jeg er.  Dette er mitt rom og her bestemmer jeg!