Treåring bak rattet
Noen Alle morgener her i huset blir av en eller annen grunn, på den ene eller andre måten mer eller mindre kaotiske….
Å ha fem barn i tallet som alle krever sitt, og særlig med tanke på at en av de fem i utgangspunktet har en til en kontakt i alle andre situasjoner enn her hjemme…, samt at tre av de resterende fire fortsatt er mer eller mindre uselvstendige hva gjelder klær, mat, tid osv gjør det ikke videre enkelt for meg å se verken velstelt ut, up to date og/eller fremstå som fresh og fin til enhver tid særlig ofte. At jeg i det hele tatt får stelt ungene og skippet de av gårde i tide hver eneste morgen uten å miste forstanden totalt er intet mindre enn et lite hverdagsmirakel.
El Chaparro er på full fart inn i hyss alderen (hurra) (ja hurra på ordentlig asså, jeg synes det er kjempe morsomt 
), og bare der kan jeg plusse på minst 15 minutter i tapt effektiv arbeidstid hver eneste morgen. Sånn som for eksempel i dag, da han plutselig bestemte seg for å stjele bilen! Og bare sånn for sikkerhets skyld tok han med seg nøklene inn i bilen og låste døren samtidig. Heldigvis for meg så visste jeg for engangs skyld hvor reservenøklene var så jeg fikk låst han ut igjen, han klarer nemlig ikke låse opp bilen selv fra innsiden. Fryktelig morsomt, men litt bæd taiming siden vi allerede var fem ti minutter for seint ute fra før.
Da vi kom hjem etter å ha kjørt eldstejenta til skolen knabba guttungen mobilen min og knipset en haug med bilder. Ett av dem var av meg. Det er, om ikke annet, et synlig bevis på hva det koster å få fem unger i stand og av gårde om morgenen for ho mor. Det som ikke synes på bildet er en utslitt joggebukse og barbeinte føtter oppi et par blå crocs.
Er det rart jeg synes det er deilig når det endelig er en eller annen skoleferie?
Venstreklikk HER for å lese min fantastiske “MORGENSTUND”
… om natten … når jeg ligger i sengen … med treåringen og Skallepær inntil meg, -og ved siden av hverandre…oppi sengen min … så hender det av og til at jeg gråter…
