Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Nå har jeg ikke fått trimma siden DETTA (venstreklikk takk) skjedde, og det er jo nå straks ei uke siden. Foten er ikke bra i et hele tatt og jeg ligner i grunn litt på Zeb Macahan der jeg halter av gårde. Svarte svingende. Frustrasjonen over situasjonen tilspisset seg fullstendig nå i kveld og jeg dro derfor på butikken og kjøpte med en og en halv liter cola, 150 g crispo og en pakke krone is med jordbær siden sistnevnte var på tilbud på koperativen i dag. Jeg veit, jeg fortjener en skikkelig omgang med god gammaldags juling , men når livet går meg i mot på denne måten da blir jeg deppa! Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal væra feit resten av livet, og det er likegreit for de mageplastikk operasjonene som jeg sannsynligvis må ha etter endt vekt tap vil jeg ikke ha råd til allikevel så da kan jeg like så godt bare væra FEIT!

Nei jeg finner ikke på dette fordi jeg er LAT! Jeg tuller ikke, foten min er ØDELAGT! Se bare her

Sympati mottas med takk!