En liten luring…
Det er litt travelt om dagen, siden jeg driver og slanker meg og sånn, dessuten er jeg litt lei av bloggingen akkurat nå i kveld. Men jeg sitter her lell da og surrer i min egen lille bloggverden siden jeg ikke har noe annet nyttig å fordrive tiden min med.
Jeg er for det meste opptatt av meg selv og jeg er jo ikke akkurat den som leser flest blogger, og de stakkarene jeg leser fast har nok begynt å bli dritt lei både meg og kommenteringen min for lenge siden. Like før de ber meg om å finne meg noen andre blogger å kommentere på tenker jeg.
Siden jeg konsekvent bryter bloggregel numero uno..‘kommenter og bli tilbakekommentert’, og nummer to, ‘spre din url’ får jeg jo ikke lesere i horder på bloggen min heller. Når jeg tenker meg om så bryter jeg vel i grunn de fleste bloggreglene som finnes, og jeg innrømmer glatt, og helt ærlig, at jeg i grunn synes det er bittelitt kjipt at det er så mange som går glipp av den fantastiske bloggen min, særlig nå som jeg har fått ny header og alt mulig. Jeg synes nesten litt synd på dem, men det er klart, (om enn litt usikkert)…som mora mi alltid sa til meg:…”det man ikke veit har man ikke vondt av heller!”
I grunn så liker jeg det sånn som det er. Innimellom slumper det inn med en ny leser som finner fram til meg sånn helt på egenhånd og det synes jeg er helt ok. Word! (eller hva dem kule sier) Det er bare det at av og til så føler jeg liksom bloggpresset som sier at det er så innmari om å gjøre å ha tusenvis av lesere og hundrevis av kommentarer på bloggen…ellers er man liksom ikke ‘kewl’ nok. HA! Jeg trenger ikke den bekreftelsen, jeg veit jeg er kul jeg. Har alltid vert det òg.
Reinspikka løgn fra ende til annen! (hva betyr det egentlig?) Selvfølgelig trenger jeg bekreftelse! Herlighet! Jeg har tross alt, i likhet med resten av bloggfolket, et enormt behov for oppmerksomhet i tillegg til sterke narsistiske sider ved min personlighet. Det er bare det at jeg er liksom ikke typen som liker å stikke meg frem. Jeg er født uten albuer, i allefall så er de ganske butte.
En selvmotsigelse å være en beskjeden og sjenert blogger sier du? Ok, så er det fordi jeg er fattig da! Jeg er ikke flau for å si det jeg! Det er vel ingen hemmelighet at jeg ikke eier skam! Kast et blikk på headeren min så er vel det bevist? Jeg har nemlig ikke råd til å shoute postene mine til 5 kr, 20 kr eller hva det koster å legge shouten ut på blogglisten. Dessuten synes jeg det er juks og fanteri hele greia, og dêt liker jeg ikke! Når jeg blogger på eget domene så blir jeg jo ikke promotert på noen som helst måte heller slik som man f.eks blir på blogg.no. Ja, om man ser bort i fra en håndfull barmhjertige bloggere som har tatt meg under vingen sin og linket til meg fra bloggen sin 
Selv om reklamen nødvendigvis ikke gir meg flere lesere så gjør den meg varm i sjela. Dêt får meg til å føle meg bekreftet og ikke minst ELSKET.
Hadde jeg blogget på blogg.no hadde jeg hatt flere hundre lesere…FAKTA! Jeg har nemlig blogget der før. Da hadde jeg over 600 lesere på det meste, og da hadde jeg akkurat begynt å blogge. Tenk det! Hadde jeg fortsatt å blogge på blogg.no er jeg helt sikker på at jeg hadde fått mer enn 15 minutter i bloggrampelyset. Stakkarene der inne skjønner jo ikke at det finnes en hel stor bloggverden utenfor, og jeg er eiesyk, derfor blogger jeg her for meg selv og jeg driter egentlig i at det finnes en hel verden innenfor… fordi jeg er kul 
På mange måter synes jeg egentlig det er mye morsommere å få oppmerksomhet av denne karen.
Han ELSKER nemlig ALT JEG GJØR!
Han er en liten luring han Skallepær.
Jeg håper dere alle (tre) har hatt en fin fredag, det er forstatt en times tid igjen og natt til lørdag kan jo by på så mangt.
Bloggast til uka. Jeg skal slanke meg i helga så da blir det ikke noe blogging før til mandag (lite sannsynlig)
Natta
