Som de av dere som har fulgt bloggen min en stund kanskje husker så fikk Mannen utført

DETTE

inngrepet for en tid tilbake.

Noen mnd etter et slikt inngrep skal man levere inn en prøve for å se om det er “rågn i påsan” som Mannen så fint sier.  Dette har Mannen min ikke gjort, men siden sterilisering er regnet som en av de sikreste prevensjonsmetodene og fordi et mislykket inngrep skjer hos færre enn 1% av dem som blir opererte så følte vi oss alikevel ganske trygge.

Og nå sitter jeg her og er straks to mnd på overtid med mensen…

Som kvinne er det naturlig at den første tanken man tenker: Gravid.

Jeg blir riktignok gravid veldig lett, jeg har venninner som har forsøkt i årevis før de har blitt gravide, mens jeg trenger ikke gjøre stort annet enn å tenke tanken…men det får da være måte på!

Det er ikke så veldig festlig å sitte her å tenke på at man kanskje er gravid, for det første fordi vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle ha flere barn, men også med tanke på at jeg var inne og fikk fjernet en ekstra STOR BIT av livmorhalsen i januar.  Det kan bli alvorlige komplikasjoner ut av et svangerskap etter et slikt ingrep, med senaborter og alt for tidlig fødsel o.l

Ikke har jeg lyst på flere barn nå, hadde jeg vært ti år yngre så…men ikke nå.  Vi har snakket om det lenge og vel, og Mannen vil absolutt ikke at jeg skal ta abort og for å være helt ærlig så vil ikke jeg det heller innerst inne…så derfor, etter å ha bestemt oss for å beholde et mulig barn, tok vi en graviditets test…og for sikkerhets skyld, i tilfelle den første ble tatt for tidlig og viste oss feil resultat,  tok vi to tester..med fjorten dagers mellomrom.

Her er resultatet av den siste testen, i følge reklamen skal den være mer en 99% sikker.

Vi ble veldig lettet over resultatet, men samtidig litt skuffet…

Det var en veldig rar følelse.  Glad og trist på engang.

Til mandag skal jeg til legen.

For jeg MÅ jo finne ut av dette!

?

God HELG !

(P.S -=neg og +=pos    )

Hvorfor virker ikke Bloggurat.

I forbindelse med et kirurgisk inngrep som jeg ikke skal gå nærmere inn på her av hensynet til min mann…, - har min bedre halvdel mottat en rekke instruksjoner han må utføre før behandlingen.

Her følger et kort utdrag fra instruksjonene:

“… 2-3 dager før…skal du barbere pungen og helt opp til roten av penis…”

Min første reaksjon var; “ENDELIG!”  Hans første reaksjon skal jeg ikke utdype her.

Dere tenker kanskje at det ikke er noe spesielt med det, men for min mann er dette svært traumatisk.
Altså ikke selve inngrepet, men forberedelsene han må gjøre før operasjonen.

Det der med å:

“…barbere pungen og helt opp til roten av penis…”.

Dêt er traumatisk for mannen min.

Det eneste stedet på kroppen han har brukt høvel før (på seg selv) er vel i ansiktet, for ifølge han har nemlig ekte menn hår på balla! Nå har han gnåla om dette her i ukevis, ja faktisk helt siden han fikk brevet. Jeg har foreslått at han jo godt kan bestille seg en time hos en intimbarberer, men det er jo klart at han er jo” ..ihvertfall ikke homo heller…” så det er jo helt uaktuelt.  Så da får han vel bare knote med det sjæl…?

-ellers kan jo alltids jêg tre til med en hjelpende hånd?

Glattbarbert skritt eller hårete og fritt?

Advarer mot intimbarbering