Lovlig seint, som alltid, har jeg sitti og planlagt årets tur Norge Rundt, og det er ikke bare bare å få alt til å klaffe slik at det passer for alle.  Ikke bare er vi en familie på sju + hund og katt, men det skal også passe med jobb, øvrige involverte i familien, aktiviteter vi ønsker å få med oss og diverse andre TING som må falle sammen på like datoer for at kabalen skal gå opp.  At mannen ikke får beskjed fra arbeidsgiver før i begynnelse av juni om når han kan avvikle ferie bidrar heller ikke nevneverdig til at man kan få planlagt noe i god tid…

Så langt har jeg ordnet med obligatorisk weekend tur til Kaptein Sabeltann land.  Deretter skal vi  to turer til Stavanger.  Først og fremst pga familie, men mens vi er der får vi selvfølgelig med oss et besøk i Kongeparken, cruise på Lysefjorden, jeg har nemlig aldri sett Preikestolen nedenifra og opp…, en tur til Utstein kloster, og andre morsomme ting som man kan finne på når man reiser på ferie med slunken lommebok.  Nå sitter jeg desperat og prøver å få til å true inn en svipptur innom Gudvangen på vei til Stavanger i uke 28.  Det er bare en liten omvei, men det er en veldig fin omvei.  Der møter jeg derimot på massiv motstand og uvilje fra både arbeidsgivere og medlemmer av vår utvidede “familie”, og til dels også min mann som jeg mistenker aller helst vil sitte hjemme i sofaen foran TV og klø seg på pungen 

Vel, det var igrunn ikke det jeg skulle fortelle om, men nå har jeg gjort det alikelvel, og det føles godt.  Som om jeg ble lettere til sinns på en måte… 

 Det jeg skulle si, eller vise frem egentlig da, er følgende:  På min vei gjennom internett kom jeg over en bildeserie fra en tur opp Preikestolen, og jeg synes den var så fin så derfor legger jeg linken ut

HER

(husk å venstreklikk da!)

Jeg har gått opp til Preikestolen, og det er en fantastisk fin tur om man liker sånt.  Vakker og storslagen natur som kan ta pusten fra hvem som helst.  Absolutt å anbefale.  Hadde jeg hatt mulighet hadde jeg tatt turen igjen, men det er absolutt null sjanse for at jeg drasser med alle ungene opp dit.  Jeg har skikkelig høydeskrekk og jeg hadde mest sannsynlig fått hysterisk anfall lenge før vi i det hele tatt hadde fått begynt på turen.  Jeg mener…det er svære sprekker der som man helt fint kan dette 600 meter rett ned i Lysefjorden fra.  Jeg som jo får panikk bare av å se på bildene og tenke på at jeg har med ungene opp på den turen…

Nei, best jeg går alene neste gang også og at jeg ikke forteller dem at det finnes en verden utenfor hjemmets lune vegger…. tryggest på den måten.  For som Mammaen til Nure (fra Linus i Svingen) så fint engang sa:

 ”det er nå engang sånn at det er de feige som lever lengst…”

OPPDATERT 14 juli 2010:  Den gangen jeg var på Preikestolen syntes jeg det var mange, både store og små, som beveget seg farlig nær kanten.  Antall besøkende på Preikestolen stiger for hvert år og det kan lett bli trangt om plassen når mange vil opp på det samme stedet på en gang.  Om folk i tillegg velger å sitte på kanten å dingle med beina slik  DENNE  turisten gjorde kan det fort gå veldig galt!  Faller man utfor her, ja da er man død!  Om man absolutt må titte ned, bør man ligge på magen og åle seg forsiktig fram!