…og søkte skogens ro.

Jeg liker meg nemlig ute, helst når det er sol og sommer vel og merke, men i nøden kan jeg ta til takke med bare sola også.  Helsa har vært skrall og formen tilsvarende dårlig over lang tid.  Det har vært fryktelig kaldt og med en unge som har lunger som klapper sammen når kuldegradene blir for mange så har det blitt til at vi for det meste har holdt oss innendørs denne vinteren.  I dag var det 2 varme grader og sol, og siden jeg  i vinter knapt har vært utendørs begynte jeg å bli nøden etter å komme meg ut.

Jeg gikk til skogen “min” for å finne ro

men alt jeg fant var dette!

Et svært gapende sår midt i det fine grønne skogen min!

Dette er midt i et kjempe populært tur og rekreasjonsområde hvor jeg bor.  Og jeg som trodde at området var vernet.  Tydeligvis IKKE!  Eller så har kommunen kanskje “glemt” at man ikke skulle gjøre inngrep i naturen akkurat her og gjort et vedtak om hogst allikevel slik at de fikk hogge ned nok tømmer til å betale for årets julebord?

Så sier de bare “unnskyld” etterpå, også blir alt glemt!

Ikke veit jeg.

Makan!

Det er helt ødelagt jo!

Jeg begynte nesten å grine jeg

MEN

heldigvis fant vi som vanlig også dette:

FASCINERENDE!

Tiss, bæsj og promp er jo som kjent alltid like festlig,

så på veien hjem var jeg glad til sinns tross det hjerteskjærende synet som jeg ble møtt med tidligere lenger ned i bakken.

9 åringen har tatt bildet. Flink? Ikke sant?

I morgen er det MANDAG.  Denne vinteren har vært så seig og uutholdelig lang, og det er fortsatt bare JANUAR.

Lurer på om jeg holder ut til våren kommer uten å bli helt koko?

Jeg har vært på sjåpping, og om man ser bort i fra turene til nærbutikken for å gjøre familiens nødvendige husholdningsinnkjøp hører en slik begivenhet med til sjeldenhetene og den må derfor dokumenteres i bloggen.
Helgen er på ingen måte over, det er mer på programmet er hos oss med både bollebaking, turgåing, og i kveld kirkekonsert. Litt usikker på den siste da jeg ennå ikke helt har skjønt hvordan man kan være to-tre steder på engang. Jeg får vel kalle inn forsterkninger og sende noen andre i mitt sted. Jeg har tross alt en del andre unger som ikke kan overlates til seg selv her hjemme…rart at dêt skal være så vanskelig å forstå for enkelete?

Fin søndag alle sammen.

Pc’n min krangler med meg. Nå har jeg vaska den med spesial sjampo og da fikk jeg vasket ut ikke mindre en i overkant av sytten tusen feil?! Jeg kan ikke merke de helt store forandringene, men jeg får jo i alle fall skrevet litt på bloggen min uten at maskinen klikker og henger seg fast for annethvert tastetrykk, og det er jo et fremskritt bare det. Den lever fortsatt, så vidt. Det er skikkelig kjipt, siden pc’n omtrent er den eneste kontakten jeg har til verden utenfor…(er det en verden utenfor?)

I tillegg til disse dataproblemene har jeg havnet i et surt hav av selvmedlidenhet og kjedsomhet og jeg jobber intensts for å holde hodet over vannet. Mannen er tilbake i full jobb etter endt permisjon. Det betyr at han drar før unga har stått opp om morran og kommer hjem etter at de har lagt seg om kvelden, og etter å ha vært to voksne på post i 29 uker ble jeg slått i tryne med full styrke, enda jeg var forberedt, da hverdagen slo inn ytterdøra mi med en gedigen murstein. Jeg føler meg fanget i mitt eget hjem og jeg er fryktelig rastløst. Jeg kjenner at jeg må på en skikkelig tur snart, for jeg klør! -inne i meg!
I tillegg så har bikkja begynt å kaste på ulla, det er hår overalt og den har blitt tvangsflyttet ut i gangen. Når det er slik fatt med alt da veit jeg at til tross for vedvarende kulde og flere meter høye brøytekanter så er våren i anmarsj. Jeg håper bare at jeg holder ut ventetiden uten å miste forstanden helt i mellomtiden.

Ting går seg vel til etterhvert?

Vi har vært på tur i dag.

Aketur.

Etterpå dro vi til koperativen i Særp og hadde brødskjærerkonkurranse. Der har de nemlig to brødskjæremaskiner og konkurransereglene går kort sagt ut på at det er om å gjøre å skjære opp flest mulig grisla kneipp på kortest mulig tid. Man må også pakke de forskriftsmessig inn etter oppdeling.  Jeg vant, som vanlig, med to hele brød enda mannen min fikk et helt brøds forsprang og jeg fikk hjelp av en tre åring.
Nå har vi brød ut helgen og hele neste uke til ende.

På vei hjem spiste vi opp en hel pose med Hannemors smultringer.

Ha en fin lørdagskveld alle

I går kjøpte guttungen seg ski.
Han på åtte.
Han har gått på ski èn gang før.
Da var han fire år.

Han har veldig stor tro på seg selv og egne ferdigheter
-så han spente på seg skiene og kavet seg opp den første og beste bakken han mente var passende.
Bakken er ikke så lang, men den er veldig bratt.

Det tok lang tid å komme opp den bakken.
Han gråt til og med en skvett på veien, men opp kom han seg den lille mannen min.

Heldigvis gikk det raskere da han skulle ned.
Nesten litt for raskt, men han kom seg ned også.

Hvorvidt seansen i det hele tatt kan kalles en skitur er vel heller tvilsomt da han for det meste hadde kontakt med bakken med alt annet enn skiene, men det spiller mindre rolle i den store sammenhengen da gutten selv var strålende fornøyd med egen innsats og hadde om mulig opparbeid seg enda større tro på seg selv og sitt potensiale til en gang å bli en berømt skiløper.

Far foreviget avkommets skitur med sitt mobilkamera.
Filmsnutten kommer nok til nytte når gutten tar sitt først VM gull…

-i utfor