Jeg har sagt det mange ganger før, og nå sier jeg det igjen.   Alt, absolutt alt, ligger i genene våre.  I dag leser jeg i forbifarten mens jeg surfer i vei på nett at t.o.m hvordan man mister kiloene når man slanker seg ligger i genene våre.  Vi er nemlig genetisk programmert til å ha slankesuksess etter forskjellige slankeopplegg.  Noen raser ned i vekt på fettrike dietter mens andre mister kiloene raskere på dietter hvor man spiser karbohydrater.

Det er nemlig genene våre som styrer hvordan kroppen bruker fett og karbohydrater.

Så det så.

Les mer HER og HER

Da er det vel bare å ta en DNA test og komme igang med riktig diett med det samme da?  Hvor får jeg kjøpt den? På apoteket??

Heldigvis så veit jeg at om jeg spiser f.eks 2 brødskiver med makrell, drikker 1 glass melk og et glass juice til frokost.  En potet, masse grønnsaker og litt fisk eller kylling til middag og noen brødskiver til kvelds så ramler kiloene av i en fei.  Eksempelvis så kan jeg vise til -10 kg da jeg var gravid med eldste jenta.  Den gangen var jeg ikke feit fra før så da var det litt dumt siden jeg blei stygt tynn.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare hadde ikke lyst på mat.  Jeg spiste for det meste epler.

Videre kan jeg skryte av minus 20 kg da jeg var gravid med Pluggen, og det enda jeg drakk både flere liter cola om dagen i de siste 3 ukene av svangerskapet (jeg gikk fjorten dager over tiden!) og spiste sjokolade i tillegg til overnevnte måltider.  Og da jeg var gravid med Skallepær gikk jeg ned 15 kg.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare spiste ordentlig mat i normale porsjoner isteden for potetgull og godterier til frokost, lunsj, middag og kvelds.  Så jèg trenger ikke den DNA testen for å klare dette, jeg veit hva som må til.  Dessverre så er jeg forhåndsprogrammert til å være avhengig av sukker og mangel på vilje til å kjempe i mot søte fristelser så jeg får ikke gjort noe med det.  Genene har talt! Og jeg har lagt på meg alt jeg noen gang har gått ned og enda litt til!

Så det går ikke så veldig bra med den slankinga mi om dagen.  Men jeg har stor tro på at noe skal skje til våren.  Jeg har nemlig innbilt meg selv at jeg skal ta opp min gamle hobby sykling.  Det er om jeg får tak i noen sykkel som kan bære vekten av en flodhest..og det spørs vel… ?

VERDENS FINESTE RUMPE

-er kåret.  Selv om jeg har lastet opp flere bilder på nett av rumpa mi fikk jeg ingen plassering i denne kåringen.

Skjønner ikke det?

Klikk HER for å se verdens fineste  rumper!

Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Nå har jeg ikke fått trimma siden DETTA (venstreklikk takk) skjedde, og det er jo nå straks ei uke siden. Foten er ikke bra i et hele tatt og jeg ligner i grunn litt på Zeb Macahan der jeg halter av gårde. Svarte svingende. Frustrasjonen over situasjonen tilspisset seg fullstendig nå i kveld og jeg dro derfor på butikken og kjøpte med en og en halv liter cola, 150 g crispo og en pakke krone is med jordbær siden sistnevnte var på tilbud på koperativen i dag. Jeg veit, jeg fortjener en skikkelig omgang med god gammaldags juling , men når livet går meg i mot på denne måten da blir jeg deppa! Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal væra feit resten av livet, og det er likegreit for de mageplastikk operasjonene som jeg sannsynligvis må ha etter endt vekt tap vil jeg ikke ha råd til allikevel så da kan jeg like så godt bare væra FEIT!

Nei jeg finner ikke på dette fordi jeg er LAT! Jeg tuller ikke, foten min er ØDELAGT! Se bare her

Sympati mottas med takk!

Jeg er feit!

Og nå orker jeg ikke være det mer. Det er så slitsomt å drasse rundt på alt det flesket! Det er upraktisk og tungvint.  Om jeg skal ha pen klær så må jeg jo helt til statene (på nett) for å få kjøpt pene og stilige klær i min størrelse og da til tusenvis av kroner og det gidder jeg ikke lenger! Ikke har jeg penger til det heller nå som jeg ikke har mer kreditt disponibelt på gullkortet mitt! 

Jada, jeg veit det finnes klær til sånne som meg på Zizzy og på tjukkeavdelingene til billigkjedene, men de er jo ikke så veldig fine?  Nesten alt tøyet er sydd i udefinerbar fasong, ofte i glorete mønstre og de har vanvittig dårlig kvalitet.  Man ser bare enda feitere ut!  For selv så feit som jeg er så har jeg fortsatt former som jeg vil vise fram, eller skjule, alt ettersom.  Jeg mener man må jo ha klær som viser kroppen BEST mulig?! -nei, ikke MEST mulig, det er en viktig forskjell.  Man kan jo, og vil jo, være fin selv om man er tjukk.

For eksempel: Jeg skulle kjøpe meg en bukse her om dagen, og hva finner jeg?  Jo..Ola bukse leggings, med strikk i livet og ekstra vidde i rævva!  Det er tydeligvis det som er HOT denne våren!  I alle butikkene jeg var i hadde de det.  Olabukse leggings og capribukser.  Særlig jeg, en dame på 100+, kler meg opp i olabukseleggings.  Jeg hadde ikke engang gjort det om jeg hadde vært slank!  Kanskje om jeg hadde vært 22 år minus.  Jeg lurer på hvem det er som sitter å designer klær til tjukkekolleksjonene?  De sitter sikkert å ler seg ihjel bak tegnebordene sine.  Snakke meg om å ha det moro på andre sin bekostning altså! Makan!

Jeg vil smette inn i små lekre flagrende kjoler til 299 om det er dêt jeg har lyst til.  Jeg vil slippe å gå inn i en butikk og spørre hvor de har tjukke avdelingen (den er alltid bakerst), for så å finne meg noe klær som jeg kjøper bare fordi det var det eneste som passet.   Så nå har jeg bestemt meg for å snu på flisa. Nå er det ut med cola og inn med grønn te, og sjokolade er lov på bare på lørdager. Kanskje ikke en tohundregrammer, men en liten melkerull? Potetgull er forbudt, og jeg må begynne å spise mat! I tillegg så må jeg ut å bruke kroppen min, derfor har jeg planlagt å trosse ødelagt bekken, prolaps, forkalkninger og diverse senebetennelser og begynne å gå tur hver dag!

Men er det ikke typisk?! Når jeg ENDELIG har klart å sparke meg sjæl i rævva og bestemt meg for alt dette så trur du ikke at det regner ute? Til tross for at jeg er halvt vestlending òg vannmann så liker jeg altså ikke vann! Ikke fra himmelen i alle fall.  Ikke har jeg gummistøvler heller.

Så jeg får vel vente med trimmen til i morgen da?

Om et år skal jeg ha på meg de gamle buksene mine.

Basta bom.

Jeg har vel god tid til å trimme da?

Kan ikke gjøre alt på engang heller?  Har mer enn nok med å ikke spise sjokolade og drikke cola jeg.

Kanskje jeg bare skal kutte ut cola først, og så sjokoladen?

H J E L P !

Det er noen år siden jeg sluttet og røyke.  Heldigvis.  Den lasten er jeg glad jeg er kvitt.  Røyk er noe dritt.  Nå som jeg ikke røyker selv er jeg blitt helt anti røyk.  Jeg klarer ikke være sammen med folk som røyker.  De stinker.  Jeg blir kvalm, og jeg synes det ser helt teit ut å sitte å suuuge på den dustete pinnen mens man forvinner i en sky av røyk der man sitter, eller står.  Jeg røyka så mye på slutten at jeg klarte ikke gjøre noen ting uten røyk.  Jeg hadde til og med et askebeger plassert ved siden av komfyren der hvor jeg står og lager mat.  Jeg rørte i sausegryta med sneipen i kjeften, jeg røyka på senga, jeg røyka i dusjen, ja jeg røyka overalt! - hele tiden.

Noe så flaut å tenke tilbake på nå!  Men det var ikke det jeg skulle skrive om.  Jeg har nemlig en annen forferdelig last.  Sjokolade.  Jeg tror jeg er mer avhengig av sjokolade enn det jeg noen gang var av røyk, om det er mulig.  Jeg spiser sjokolade hele tiden.  Jeg spiser sjokolade når jeg lager mat, jeg gomler sjokolade mens jeg rører i sausegryta, jeg spiser sjokolade i senga, jeg spiser sjokolade i dusjen, ja jeg spiser sjokolade overalt! -hele tiden.  Jeg har det omtrent på samme måten med coca cola.  Cola og sjokolade.  Jeg bare MÅ ha det.

Mat derimot, kan jeg klare meg uten i dagevis.  Det sier seg på en måte selv at dette ikke er videre bra for helsa mi.  Jeg klarte å slutte å røyke uten problem, hvorfor kan jeg ikke kutte sjokolade og cola?

Når jeg har vært gravid har jeg gått ned 15-20 kg bare ved å kutte cola og sjokolade og spise vanlig mat.  Alle andre går opp, mens jeg går ned.  Etter jeg har født ungen går jeg opp i vekt igjen.  Når jeg ammer går jeg opp, da alle andre går ned.

Hva i heite huleste er galt med meg?