Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Som dere ser på bildet er jeg omtrent like bred som jeg er høy.  Derfor ligger jeg ikke på latsiden og har slanket meg for harde livet hele helgen til tross for at jeg måtte gjøre det med alle ungene på slep.  Bokstavelig talt.

Vi har vært på tur denne helgen også, som alltid. Men nå er det slutt på pølsegrillinga!  Jeg lar det nemlig selvfølgelig gå utover alle de andre i familien at jeg slåss mot kiloene, derfor får ingen verken vått eller tørt når vi er på tur lenger.
Neida, vi har ikke vært på tur, ikke helt sånn på ordentelig tur med kos og lek og mat.  Vi har trimmet.  Det var i grunn både koselig og lekent men vi hadde ikke med mat.   Siden mannen har jobbe helg må jeg være kreativ om jeg skal holde meg til mitt  ’kom i form skjema’. På lørdagen fikk jeg defor lura med meg samtlige unger ut på en flere kilometer lang sykkeltur. Dvs de sykla og jeg gikk, eller egentlig var det  jeg og 12 åringen som gikk, Skallepær satt i vogna, mens de andre sykla.  Jeg måtte riktignok dra El Chaparro mesteparten av veien, men det var et kalkulert trekk fra min side. Jeg tenke jo som vanlig mest på meg selv og muligheten for å brenne vekk litt ekstra flesk. Det er tross alt grenser for hvor langt en treåring orker å sykle. La oss bare håpe at jeg ikke har frarøvet han sykkelgleden for godt. Man blir igrunn ganske sliten av å dra en treåring på sykkel i 8 km, særlig når gutten halvveis ut i turen oppdager bremsen…

På lørdags kvelden trosset jeg mine stive og støle lemmer også gikk jeg lang tur med bikkja.  Jeg orka nemlig ikke ha med henne på tur tidligere på dagen da hun mesteparten av tiden oppfører seg som denne krabaten her:

Ikke bare oppfører hun seg som denne fyren, hun ligner på ham også.

-og jeg har igrunn mer enn nok med å holde orden på ungeflokken om jeg ikke skal drasse med meg en sånn ulldott også.  Beistet er jo tross alt en god del større en et ekorn.

Dumme stakkars dyret

På søndag gikk jeg jammen i meg tur igjen, enda jeg ikke hadde  lyst.  I dag blir det ikke noe for mannen har sen vakt så da får jeg vel kanskje fine fram ZUMBA dvd’n som har ligget i skuffen siden den kom i posten for noen uker siden?    Ellers er det vel kanskje lov med èn hviledag?

På onsdag var jeg blå.  Jeg hadde gått ned fantastiske NULL kilo til tross for heftig trimming i opptil flere uker. Jeg veide meg hos mammaen min på søndag, og da veide jeg plutselig èn komme fire kilo mindre enn på onsdag?! Kan det være at forbrenningen min endelig har våknet??

Nå skal jeg til tannlegen. TRAVELT!
Bloggast

Jeg er feit!

Og nå orker jeg ikke være det mer. Det er så slitsomt å drasse rundt på alt det flesket! Det er upraktisk og tungvint.  Om jeg skal ha pen klær så må jeg jo helt til statene (på nett) for å få kjøpt pene og stilige klær i min størrelse og da til tusenvis av kroner og det gidder jeg ikke lenger! Ikke har jeg penger til det heller nå som jeg ikke har mer kreditt disponibelt på gullkortet mitt! 

Jada, jeg veit det finnes klær til sånne som meg på Zizzy og på tjukkeavdelingene til billigkjedene, men de er jo ikke så veldig fine?  Nesten alt tøyet er sydd i udefinerbar fasong, ofte i glorete mønstre og de har vanvittig dårlig kvalitet.  Man ser bare enda feitere ut!  For selv så feit som jeg er så har jeg fortsatt former som jeg vil vise fram, eller skjule, alt ettersom.  Jeg mener man må jo ha klær som viser kroppen BEST mulig?! -nei, ikke MEST mulig, det er en viktig forskjell.  Man kan jo, og vil jo, være fin selv om man er tjukk.

For eksempel: Jeg skulle kjøpe meg en bukse her om dagen, og hva finner jeg?  Jo..Ola bukse leggings, med strikk i livet og ekstra vidde i rævva!  Det er tydeligvis det som er HOT denne våren!  I alle butikkene jeg var i hadde de det.  Olabukse leggings og capribukser.  Særlig jeg, en dame på 100+, kler meg opp i olabukseleggings.  Jeg hadde ikke engang gjort det om jeg hadde vært slank!  Kanskje om jeg hadde vært 22 år minus.  Jeg lurer på hvem det er som sitter å designer klær til tjukkekolleksjonene?  De sitter sikkert å ler seg ihjel bak tegnebordene sine.  Snakke meg om å ha det moro på andre sin bekostning altså! Makan!

Jeg vil smette inn i små lekre flagrende kjoler til 299 om det er dêt jeg har lyst til.  Jeg vil slippe å gå inn i en butikk og spørre hvor de har tjukke avdelingen (den er alltid bakerst), for så å finne meg noe klær som jeg kjøper bare fordi det var det eneste som passet.   Så nå har jeg bestemt meg for å snu på flisa. Nå er det ut med cola og inn med grønn te, og sjokolade er lov på bare på lørdager. Kanskje ikke en tohundregrammer, men en liten melkerull? Potetgull er forbudt, og jeg må begynne å spise mat! I tillegg så må jeg ut å bruke kroppen min, derfor har jeg planlagt å trosse ødelagt bekken, prolaps, forkalkninger og diverse senebetennelser og begynne å gå tur hver dag!

Men er det ikke typisk?! Når jeg ENDELIG har klart å sparke meg sjæl i rævva og bestemt meg for alt dette så trur du ikke at det regner ute? Til tross for at jeg er halvt vestlending òg vannmann så liker jeg altså ikke vann! Ikke fra himmelen i alle fall.  Ikke har jeg gummistøvler heller.

Så jeg får vel vente med trimmen til i morgen da?

Om et år skal jeg ha på meg de gamle buksene mine.

Basta bom.

Jeg har vel god tid til å trimme da?

Kan ikke gjøre alt på engang heller?  Har mer enn nok med å ikke spise sjokolade og drikke cola jeg.

Kanskje jeg bare skal kutte ut cola først, og så sjokoladen?

H J E L P !

Å gå ned 10 kg på en mnd  høres jo helt utrolig ut, og nesten for godt til å være sant eller hva? - men det er faktiskt helt sant at jeg har planlagt at jeg skal bli slank og fin snarest.  Jeg skal nemlig  ned 40 kg innen mai.  Hvor realistisk målet mitt er kan vel kanskje diskuteres, men det burde vel være mulig?

I alle fall innen mai 2011? 2012?

Av forskjellig grunner
(èn av dem kan du lese om her)
ser jeg nå ut omtrent som dette:

Og jeg vil gjerne tilbake til dette:

Fast bestemt på å nå målet mitt startet jeg derfor dagen i dag i kjent stil med en neve potetgull, resten av colaen fra i går kveld samt 4 blingser rivierabrød med smør og nugatti.

Mitt aller største problem er at jeg ikke liker mat.  Jeg er så nøye med hva ungene putter i munnen men med meg selv så er det liksom ikke så farlig.

Jeg kommer meg ikke ut av huset uten å måtte drasse med ALLE barna, og da synes jeg det er litt tungvint å dra på steder hvor mennesker samles for trene sine legemer.

Jeg har defekt rygg som hindrer meg i min livsutfoldelse.

Jeg trenger et kraftig spark bak!

HJELP!

p.s Jeg syntes jeg var feit når jeg var 30 år også, og jeg var ofte skamfull for kroppen min, men når jeg ser på de bildene nå så var jeg jo igrunnen kjempefin.

Hvordan i all verden skal jeg klare dette?