Min sønn på tre år pleier å våkne om natten.  Noen ganger er han bare tørst , andre ganger er han redd.  Da sier han ting som dette:

“jeg var ute å flydde”
“jeg var i et annet hus”
“jeg vil ikke fly langt vekk fra deg mamma”

På dagtid kan ha spørre meg mens han sitter på fanget mitt, ansikt til ansikt med meg: “vil du jeg skal dø mamma?” “NEEEI” -svarer jeg…”jeg vil at du skal være her hos oss!”  Da sier han:”jeg vil også være her hos dere, jeg må ut å fly på natta.  Det kommer sånn høy ringe lyd inne i øret mitt også flyr jeg”  “Du må ikke fly så langt da og huske på å komme hjem igjen” -sier jeg, også gir vi hverandre nusser og klemmer.

For å være helt ærlig så synes jeg det hele er litt spookey

Jeg kan huske jeg hadde de samme opplevelsene som han…

Hjernen er en rar ting?  Eller er det noe annet?

Vi går IKKE knask eller knep, men vi hygger oss hjemme med godt å spise, spøkelses historier, levende lys og med å skremme vannet av de som eventuelt kommer å plinger på døra. Ungene synes det er kjempe gøy, og det synes vi også he-he-he. BØ!

Nei…det var morsommere før når vi hadde denne på lur i hekken *fnis*