…og søkte skogens ro.

Jeg liker meg nemlig ute, helst når det er sol og sommer vel og merke, men i nøden kan jeg ta til takke med bare sola også.  Helsa har vært skrall og formen tilsvarende dårlig over lang tid.  Det har vært fryktelig kaldt og med en unge som har lunger som klapper sammen når kuldegradene blir for mange så har det blitt til at vi for det meste har holdt oss innendørs denne vinteren.  I dag var det 2 varme grader og sol, og siden jeg  i vinter knapt har vært utendørs begynte jeg å bli nøden etter å komme meg ut.

Jeg gikk til skogen “min” for å finne ro

men alt jeg fant var dette!

Et svært gapende sår midt i det fine grønne skogen min!

Dette er midt i et kjempe populært tur og rekreasjonsområde hvor jeg bor.  Og jeg som trodde at området var vernet.  Tydeligvis IKKE!  Eller så har kommunen kanskje “glemt” at man ikke skulle gjøre inngrep i naturen akkurat her og gjort et vedtak om hogst allikevel slik at de fikk hogge ned nok tømmer til å betale for årets julebord?

Så sier de bare “unnskyld” etterpå, også blir alt glemt!

Ikke veit jeg.

Makan!

Det er helt ødelagt jo!

Jeg begynte nesten å grine jeg

MEN

heldigvis fant vi som vanlig også dette:

FASCINERENDE!

Tiss, bæsj og promp er jo som kjent alltid like festlig,

så på veien hjem var jeg glad til sinns tross det hjerteskjærende synet som jeg ble møtt med tidligere lenger ned i bakken.

9 åringen har tatt bildet. Flink? Ikke sant?

I morgen er det MANDAG.  Denne vinteren har vært så seig og uutholdelig lang, og det er fortsatt bare JANUAR.

Lurer på om jeg holder ut til våren kommer uten å bli helt koko?

Når høsten er slik som dette da er den deilig. Frisk luft som klyper deg i kinnet, sola som fortsatt gir litt varme, løv i alle farger som rasler på trærne. Sitter man på et stille sted og lukker øynene kan det nesten høres ut som om man er ved sjøen.
I dag pakket vi prix posen og dro opp i skauen bak huset og grilla noen gilde pølser på en engangs grill sammen med barna.

Når jeg kom hjem stekte jeg fire kilo med medisterkaker. Det burde vel holde til en 2-3 middager. Etter middag leste jeg to bøker for treåringen før han sovnet på sitt grønne øret på en prikk klokka sju. Selv sitter jeg her med røde roser i kinnene, glad og lykkelig fordi livet er så godt å leve. Jeg koser meg virkelig glugg ihjel sammen med barna mine. Jeg kan ikke tenke meg noe som helst i livet som kan måle seg med det å dele undringen over alt som finnes her i verden med en liten kropp.  Jeg er heldig.

I morgen skal vi rydde i hagen. Jeg gleder meg faktisk.  Vi finner sikkert noe å undre oss over da også.

P.s SULVIS har konkurranse på bloggen sin.  Fin premie.