Den 12. mai 2009 ble disse bildene knipset.  Jeg hadde 2-3 uker igjen til termin, og hadde planlagt å holde en konfirmasjon helgen før termindato.  Slik skulle det ikke gå for jeg fødte få dager etter at disse bildene ble tatt.  Jeg hadde planlagt å ta bilder av magen og meg hos fotograf, men det rakk jeg aldri.

Jeg var syk nesten hele svangerskapet.  Først fire mnd med intens kvalme, spying og soving.  Når endelig den kneika var passert fikk jeg grusomme bekkenplager som hindret meg betraktelig i min fysiske aktivitet.  Jeg klarte knapt å snu meg rundt i sengen ved egen hjelp og måtte gå til innkjøp av et skli-laken.  Et sånn som de bruker på pleiehjemmet  for å få snudd gamlingene.  Det hjalp meg litt.

Den siste måneden av svangerskapet ble bekkenet en del bedre, og både humøret og formen steg.  Etter at jeg hadde født var absolutt alle mine smerter og plager borte.  Det var fantastisk.  Til og med ryggen min som hadde kranglet med meg i en tre-fire år før dette svangerskapet var plutselig veldig mye bedre.  Jeg følte at jeg fikk livet mitt tilbake og jeg var virkelig skikkelig sprek.

Jeg er veldig glad jeg har disse bildene.  Det var jenta mi som da var 11 år som har knipset dem.  Å være gravid er noe av det vakreste jeg veit, og om jeg ser bort i fra smertene store deler av graviditeten og fødselsangsten , så er den tiden i livet mitt fantastisk fin å tenke tilbake på.  Når jeg tenker på det så er det nesten så det er litt vemodig at jeg aldri skal bære et barn under hjertet igjen.  Men bare nesten.

Jeg er ikke verpesjuk altså, men hønemor?  Ja det er jeg nok 

Da jeg var gravid med El Chaparro fikk jeg tatt bilder av meg som gravid hos fotograf.   Han som lå inne i her hadde det ikke travelt med å komme seg ut i denne verden med sine 14 dager på overtid, 5220 g og 56 cm!   Jeg er veldig fornøyd med de bildene og jeg har en stor serie med kjempe mange fine bilder fra den tiden.