Vi hadde en veldig fin nyttårsfeiring i går.  Med god mat og hyggelig samkvem.

Og pga dette:

så hadde Mannen og jeg stua oppe, samt sofaen til fri disposisjon for oss selv fra klokka 20.00 og helt fram til klokka 10 på midnatt, og vi lot jo ikke den sjansen gå til spille for å få oss litt god gammaldags moro for å si det sånn

Fra midnatt av satt vi alle og så på årets raketter og det er jo akkurat like moro hvert eneste år.

Siden vi glemte å knuse pepperkakehuset på nyttårsaften så tok vi det i dag istedet for.

Kjempegodt med støv og gammalt godteri på.

Vi er nå sånn i passelig fart etter å ha liggi i strekk hele jula og når det da i tillegg blir mildvær ute med bare -3 kalde kunne Pluggen endelig stikke nesa ut for første gang på mange uker.

Det var DEILIG!

Forsetter året i samme stil som det begynte så lover dette veldig godt for 2011 altså!

I morgen skal vi på middag hos mamma og pappa.

Det skal bli veldig godt å få servert maten på fat selv for en gangs skyld.

Nå som jula er over for denna gang tenkte jeg at det var på sin plass å mimre litt.  Kunne ønske jeg hadde den filmen med Mannen som ramler oppi juletre så det vælver, og granbar, juletrepynt, mann og sandaler skvetter til alle kanter, men det har jeg beklageligvis ikke.  Jeg ble nemlig TRUA til å trykke den fila i trashcan, og som den selvutslettende og lydige hustruen jeg er så turte jeg ikke å gjøre annet enn å gjøre som Mannen befalte meg.  Eller dvs, jeg har egentlig ikke sletta den, jeg har den bare i trygg forvaring på hemmelig sted inntil videre også legger jeg ut noen simple og kjedelige bilder istedet for.  Jeg har gjort dem ekstra store da så man virkelig skal få følelsen av å være med på jula vår.

Jeg tok dette fine bilde av meg selv fordi jeg ville ha et bilde av meg selv sammen med lampeskjermen til farmor…

Jeg tok et bilde til av meg selv fordi jeg syntes at jeg ikke så så veldig syk ut på det første. Men her synes jeg man helt tydelig og klart kan se at jeg er veldig veldig syk, sant?

Jeg klarer jo nesten ikke å holde øya oppe.

Herlighet for en gjeng!

For de som fortsatt feirer jula   GOD FORTSETNING!

Jeg har vært på sjåpping, og om man ser bort i fra turene til nærbutikken for å gjøre familiens nødvendige husholdningsinnkjøp hører en slik begivenhet med til sjeldenhetene og den må derfor dokumenteres i bloggen.
Helgen er på ingen måte over, det er mer på programmet er hos oss med både bollebaking, turgåing, og i kveld kirkekonsert. Litt usikker på den siste da jeg ennå ikke helt har skjønt hvordan man kan være to-tre steder på engang. Jeg får vel kalle inn forsterkninger og sende noen andre i mitt sted. Jeg har tross alt en del andre unger som ikke kan overlates til seg selv her hjemme…rart at dêt skal være så vanskelig å forstå for enkelete?

Fin søndag alle sammen.

I går kjøpte guttungen seg ski.
Han på åtte.
Han har gått på ski èn gang før.
Da var han fire år.

Han har veldig stor tro på seg selv og egne ferdigheter
-så han spente på seg skiene og kavet seg opp den første og beste bakken han mente var passende.
Bakken er ikke så lang, men den er veldig bratt.

Det tok lang tid å komme opp den bakken.
Han gråt til og med en skvett på veien, men opp kom han seg den lille mannen min.

Heldigvis gikk det raskere da han skulle ned.
Nesten litt for raskt, men han kom seg ned også.

Hvorvidt seansen i det hele tatt kan kalles en skitur er vel heller tvilsomt da han for det meste hadde kontakt med bakken med alt annet enn skiene, men det spiller mindre rolle i den store sammenhengen da gutten selv var strålende fornøyd med egen innsats og hadde om mulig opparbeid seg enda større tro på seg selv og sitt potensiale til en gang å bli en berømt skiløper.

Far foreviget avkommets skitur med sitt mobilkamera.
Filmsnutten kommer nok til nytte når gutten tar sitt først VM gull…

-i utfor