Hva er det med menn som gjør at de tror at kvinnen blir både imponert og velvillig om de står bredbeint og gliser på stuegulvet mens de vifter med snoppen på oversiden av underbuksekanten?

Jeg bare spør?

Slik går det med romantikken, hete kvelder osv osv når man ikke er konsekvent i sin oppdragelse av mannen. I dette tilfellet vil jeg påstå at variabel forsterkning er ingenting annet enn et grusomt onde!

…så jeg kan vel egentlig bare takke meg selv neste gang mannen står der bredbeint på stuegulvet med et bredt glis om kjeften og vifter i vei.