Det er ikke lange stunden igjen av 2010 og om ikke lenge kan vi skrive 2011.  Som med 2009 så vil jeg huske 2010 som et, for det meste, jævlig år.  2010 var f.eks, som i 2009, det året jeg aldri sov.  De som klager på at de ikke har sovet på et par tre dager kan bare tie fullstendig still!  Prøv å gå i flere år uten en eneste natt med sammenhengende søvn enten pga, smerter, unger som holder deg våken eller en mann som snorker så en skulle tro halve huset var i ferd med å rase ned.  Prøv det, og se hva som skjer.

2010 lovet godt, for det var det året hvor kroppen min var i orden igjen og jeg begynte å se en mulig positiv slutt på all elendigheten.  Minstemann trengte ikke puppen min 24 timer i døgnet lenger og jeg begynte å få et snev av frihet tilbake i livet mitt.  Jeg begynte å bevege meg utendørs og kiloene forsvant litt etter litt inntil beina gitt til helvete og parkerte meg på rumpa i sofaen på nytt.   Kiloene krøyp på igjen.  2010 var det året Pluggen var mer eller mindre sammenhengende syk fra høsten av, Skallepær fikk lungebetennelse, farfar døde og jeg fikk “kreft”.  Og bare sånn for moro skyld så slang 2010 på en heftig inluensa sånn helt på tampen av året i et forsøk på å ødelegge hele jula for oss. Nei, 2010 var ikke noe bra år.  Jeg forventer at 2011 blir bedre skjønt det ser mørkt ut i skrivende stund.

Selv om mitt liv suger har jeg allikevel stor nok hjertet til å ønske alle dere andre et riktig

Godt Nytt År!

Når jeg tenker meg om så har ikke karma hjulpet meg en dritt så langt i livet så kanskje like greit å slutte å være så forbasket hyggelig, snill og hjelpsom  hele tiden.  Kanskje jeg skal ha det som nyttårforsett for 2011?  Bli en bitch!

Nææ..har det ikke i meg.

På bildet har Pluggen julegaven som han ble aller mest glad for.  Han fikk den av meg, selvfølgelig, og han elsker den. Han bærer den med seg overalt hvor han beveger seg i huset og om natten står den ved siden av sengen hans når han sover.

Pluggen har av en eller annen grunn likt timeglass siden han var rundt tre år.  En gang vi var i en lekebutikk, og ungene skulle kjøpe seg en ting hver, så valgte Pluggen å kjøpe seg et lite timeglass til 10 kr….

Jeg skjønner godt at han liker de jeg.  Det er liksom noe magisk over de…og magi og små barn hører sammen.  Særlig når det er jul.  Virkeligheten ramler fort nok ned i hue på dem.

Måtte 2011 bli hakket bedre enn 2010.  Måtte jeg i det minste få sove en 6 timer sammenhengende om natten.  Det hadde vært veldig veldig fint.

Bloggast til neste år?

Snart er jeg her…og jeg tror jeg blir der en stund jeg…

I dag pakket jeg caravellen og tok med meg nesten alle guttene, og alle jentene og dro av gårde til en deilig strand som jeg elsker å besøke. Min kjære mann som engang i tiden skrøt på seg å være en svoren friluftsmann glimret som vanlig med sitt fravær også ved denne utflukten. Den løgneren! Minstekravet for å kunne kalle seg friluftsmann er minimum en overnatting i telt pr år, en krabbefisketur om sommeren, et par ferskvannsfisketurer om sommeren, blåbærplukking om høsten og/eller seljefløytespikking om våren. Siden minstekravet ennå ikke er innfridd kvalifiserer han derfor dessverre ikke til tittelen friluftsmann. Makan til kæll! Tenk å finne på å si noe sånt bare for å få meg på kroken?!, -han visste nemlig at jeg ikke var noen cafèmamma og at han måtte prøve å være litt lik meg om han skulle ha sjangs.  Sniken.

I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.

All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.