Frustrerte Heidi » samspill

Mannemobbing

Frustrerte Heidi — Fri, 18 Feb 2011 07:46:58 +0000

Jeg var innom gammel bloggen min her om dagen. Det hender jeg slenger innom der en gang eller to i året. Alltid masse styr, for jeg husker aldri passordet mitt, og når jeg skal be om nytt så husker jeg søren i meg ikke hvilken e-post adresse kontoen der er knyttet opp til heller. Men som sagt, jeg var innom der her om dagen. Og da lå det noen kommentarer fra våren i fjor som jeg ikke hadde sett før nå

En av disse var en kommentar til DENNE posten, og det ble bla spurt om Mannen ikke ble lei seg eller sinna av at jeg “henger han ut” i bloggen min. Den tanken har streifet meg noen ytterst få ganger også, særlig i begynnelsen da jeg en blogget litt om Mannen, og ikke bare meg selv slik jeg har gjort i det siste. Ja, jeg har ikke noen gang lurt på om Mannen har følt seg hengt ut av meg altså, for det har Han ikke. Faktisk så er det som oftest Han som er den første som leser det jeg har skrevet, og Han leser det før det legges ut, SÆRLIG når det handler om Han, eller Barna, men jeg har lurt på om andre, utenforstående, kanskje har lurt på akkurat det samma som denne dama?

Mannen (min) er en herlig fyr. Han har humor som matcher min nemlig. Hjemme bedriver vi med vennligsinnet mobbing av hverandre på daglig basis. Det er liksom litt sånn konkurranse om hvem som kan “mobbe” den andre mest. Som oftest begynner vi med SMS meldinger også fortsetter vi hjemme på kvelden, med tilhørende nuss, klaps på baken og faktisk også litt kameratslig bryting en gang i mellom. Ikke sjelden kommer Han hjem fra jobb kveldstid med et skjevt glis om munnen fordi vi har hatt ordkamp hele veien hjem fra jobb via SMS, og så har Han pønsket ut en treffende muntlig kommentar på et utspill fra meg i det han kommer inn døra. Det er nesten som en hobby vi har i sammen. Det er vår humor. Den som vinner “munnhuggeriet” får ligge underst til slutt. Ja jeg veit, vi er både kjedelige og tradisjonelle, men tro meg når jeg sier at det er en fordel, å ligge underst, om man veier 100+ og ikke har muskler nok til å være i aktivitet med vekten sin noe særlig lenger enn to minutter om gangen…

Uansett, det en vinn vinn situasjon.

Noen ganger KRANGLER vi på SMS også. Da kommer han ikke hjem fra jobb med et skjevt glis om munnen. Jeg går ikke i spenning og venter på neste trekk, nussene er korte og tørre, klapsene på baken uteblir og ingen får ligge underst til slutt. Istedenfor sitter begge tause i hver sin enda av sofaen etter at ungene har lagt seg og ser på drit kjedelige programmer på TV. Da er det om å gjøre å få kontroll over fjernkontrollen, finne det mest kjedelig programmet som er å oppdrive på tv og late som om man er fryktelig interessert i det.

Heldigvis så skjer ikke det så ofte. Vi er bestevenner mesteparten av tiden.

Jeg elsker Mannen. Særlig Mannen min. Han er en bra fyr!

En veldig bra kar faktisk.

Selv om han er DUM!

Han er jo tross alt MANN, Mannen!

FIN FREDAG!

036
Uploaded by cedricbear. – Check out sexy vids. Caution – NSFW!

Er dette sexy?

Frustrerte Heidi — Mon, 11 Jan 2010 12:41:07 +0000

Hva er det med menn som gjør at de tror at kvinnen blir både imponert og velvillig om de står bredbeint og gliser på stuegulvet mens de vifter med snoppen på oversiden av underbuksekanten?

Jeg bare spør?

Slik går det med romantikken, hete kvelder osv osv når man ikke er konsekvent i sin oppdragelse av mannen. I dette tilfellet vil jeg påstå at variabel forsterkning er ingenting annet enn et grusomt onde!

…så jeg kan vel egentlig bare takke meg selv neste gang mannen står der bredbeint på stuegulvet med et bredt glis om kjeften og vifter i vei.

Når kjærlighet forvandles til dypt og inderlig hat

Frustrerte Heidi — Tue, 13 Oct 2009 10:46:28 +0000

Mitt turbulente forhold til min kjære er i ferd med å utvikle seg til et for meg svært ødeleggende og meget destruktivt love/hate forhold! Jeg kan ikke tenke på en eneste ting i hele verden som kan få meg til å bli så eitrendes sint som denne forbaska idioten som er totalt ute av stand til logisk tekning. Ingen i hele verden klarer å vippe meg så totalt og nesegrus ned fra pinnen min som denne dritten som ikke duger til noe annet enn å irritere vettet av meg. Jeg blir ALDRI verken sett eller hørt. Jeg blir totalt ignorert og oversett og jeg føler meg absolutt ikke respektert verken som kvinne eller menneske for den saks skyld. Jeg føler meg rett og slett som en komplett idiot når vi er i sammen, og at jeg er til ene og alene for den drittens ve og vel! Daglig skal jeg vise min kjærlighet ved stadig å gi små kjærtegn, omsorg, og mat. Jeg øser av meg selv. Jeg gir og gir og gir. Hva er takken? Et språkbruk jeg ikke forstår, beskjeder om at absolutt ALT jeg gjør er feil! Ingenting er bra nok, avtaler vi har inngått og blitt enige om brytes konsekvent og min mening blir det ikke engang spurt om! Dersom det er noe jeg har lyst til å gjøre så er det ALLTID masse om og men. Det eneste jeg hører fra den kanten om dagen er meg, meg, og atter MEG!

Jeg tror faktisk ikke jeg orker å leve resten av livet mitt sammen med den dumming. Jeg orker ikke mer. Jeg helt blir helt ødelagt. Jeg føler meg utbrukt og tappet for krefter. Jeg har den senere tiden stadig oftere tenkt at jeg får det bedre om jeg fortsetter livet mitt på egen hånd, men samtidig er jeg er litt redd for å fortsette alene. Vi har så mange fine minner sammen, og det kjennes så godt å ha noen å dele dem med. Den biten er jeg redd for å miste. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men slik oppførselen har vært i de siste ukene, med totalt fravær av enhver form for samarbeid, så tror jeg faktisk at det bare er et spørsmål om tid før jeg drar ut pluggen for godt på denne forbanna drittmaskinen av en møkka PC!

NOK er NOK!
Dersom bakgrunns innformasjon ønskes, vennligst les dette.

P.s Som dere jo sikkert ser så ser bloggen min litt merkelig ut, eller hva? Alt jeg har gjort, er å skrive dette innlegget og poste det. Og vips så se bloggen min ut som dette?! Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fikset det. Er ikke livet fantastisk?!

UPPDATERING: Jobber nå med å få bloggen til å henge sammen igjen, med varierende hell. Kommer strekere tilbake når alt er i boks…om det noen gang skjer. Ha en fin kveld!

OPPDATERING 14 oktober 2009: bloggen ser nå omtrenlig ut som før, og jeg kommer til å blogge videre som om ingenting har hendt.