Først så blir Pluggen skamklipt hos frisøren… Han ser jo helt.. eh.. annerledes ut med den nye sveisen sin.
Ikke før har vi kommet oss fra sjokket etter frisørbesøket så kliner han til med familiehistoriens heftigste spyrunde noen sinne.
Nedenfor følger et sammendrag av dramaet!
Uke 41
Fredag: vondt i halsen, gråter er sur og lei
Lørdag: hoster mye. Tørr, hard hoste. Hoster mer og mer utover dagen/kvelden
Søndag: ligger rett ut i sengen og sover.  Er helt slått ut. Veldig anstrengt pust. Det piper og hveser fra brystkassen. Våkner tidlig på kvelden. Er kald og veldig bleik og blå på leppene. Begynner å kaste opp. Kaster opp mange ganger og mye.
Reiser på legevakten pga pusten, for dette lignet fælt på da Skallepær hadde lungebetennelse i sommer. På legevakta trodde de først at han hadde krupp, så astma og til slutt trodde de det var ingenting og vi blei sendt hjem med en flaske hostesaft.
Uke 42
Pluggen hangler. Spyr ikke mer. Litt bedre form, men er slapp, bleik, har dårlig matlyst og hoster stygt t.o.m onsdag.
Torsdag: er i bhg.
Lørdag: har litt vondt i magan tidlig på morran. Er i relativt ok form. Drar i bursdag. Pluggen driter på seg…
Får mer diaré utover dagen, ikke mye men det kom ei teskje spiseskje bløtt hver gang han feis. Slik holdt han på til over helgen.
Uke 43
Begynner å spy igjen. Spyr 2-5 ganger om dagen og har nå heftig diaré. Er bleik, ingen matlyst, slapp, kald og veldig tørst. Har gått ned nesten 2 kg!
Torsdag: reiser til fastlegen. Er redd dette ikke er vanlig omgangsyke da ingen andre i familien er blitt syke og det hjalp heller ikke så mye på nervene til mor at Pluggen selv hevdet for en tid tilbake, (omtrentlig i uke 41), at han hadde smakt på en hvit sopp i skogen.
Legen vår sendte oss videre til sykehuset. Vi var der hele torsdagen. De lyttet, lyste, kikket, banket og klemte på. De tok blodprøver, og røntgen av magen. Urinprøve og avføringsprøve. Og fant til slutt ut, (på fredag)at det bare var et helt vanlig magevirus allikevel.
Fredag: Pluggen er på bedringens vei og spiste litt mat i dag.

Man føler seg jo litt som en sånn hysterisk mamma når det blir stelt i stand så omfattende undersøkelser for en simpel omgangsyke…?

Hvem plugg trodde du jeg snakket om da du klikket denne posten???

FIN FREDAG & GOD HELG!

Betta splendens, uttales med tjukk L her hvor jeg kommer i fra, og med en sh lyd at the end.  Betta Splendesh…egentlig heter det Betta Splendens og det er da altså en Kampfisk, eller ’Siamese fighting fish’…som jo er mye kulere å si.

Etter at jeg ble kvitt litersyken som fersk akvarist her for noen år siden har jeg nå atter igjen fylt fisketankene med klororisert springvann og hivi oppi noe fisk.  Som vanlig gjorde vi også denne gang alle nybegynner feil som man alltid blir advart mot å gjøre, bare fordi vi ikke klarer å vente i flere uker på at vannet skal modnes og alt det tullet der.  Det går jo stort sett bra allikevel om man begynner med litt hardfør og enkel fisk.

Jentungen på tolv er allerede i full gang med guppy produksjon og måtte ganske kjapt sett opp et ekstra lite yngelkar ved siden av 110 liter’n…stakkars små de blir jo spist av sin egen mor og far, så da setter vi hele familien på hodet for å redde de nyfødte!

Pluggen har hatt kampfisk i en bolle en stund…det har forsåvidt gått greit, så lenge det er sommer og varmt, men så ble den syk .  Så da var det min tur til å sette himmel og jord i bevegelse for å redde livet på den.  Forrige uke flyttet jeg han og kardinalkameratene hans over i en 35 liter med temperert vann og lokk slik at han ikke skal puste på seg lungebetennelse.  Der inne la han seg til på bunnen, og de såkalte vennene gikk til angrep og var skikkelig slemme mot han så jeg flyttet han over i et fødekar og lot han ligge der et par tre dager.  Han kviknet til, begynte å spise litt mat og jeg tenkte at han kanskje trengte noen damer for at han skulle pigge seg ytterligere til, så jeg dro og kjøpte et par til han, men så oppdaget jeg at han hadde begynt å få hvitt skjegg histen og pisten.  SOPP!   Så i dag har jeg vasket han med en q-tips dynket i saltvann!  Han prøvde forgjeves å vri seg unna, men jeg holdt den sleipingen i et godt grep og gnikket i vei.  Soppen forsvant og nå må han bo i et Norges glass inntil jeg har tatt en endelig avgjørelse på om det er liv laga for karen.

Jeg synes jo det er litt synd å putte han i vannkokeren.  Jeg er nemlig imot aktiv dødshjelp…han er da ikke sååå skrall?

Jeg følger nøye med på utviklingen og har vannkokeren klar om det skulle bli nødvendig å sette i verk ekstremtiltak!  Stakkars Frank!