Endelig kan minsten gjøre litt nytte for seg òg…

Skallepær blir 2 år i mai.  Han begynner å bli stor gutt.  Om det er dèt, eller at det lakker mot vår som gjør at jeg begynner å føle meg lettere til sinns og veldig mye mer opplagt enn på veldig lenge er jeg ikke helt sikker på.  Kanskje det er en kombinasjon av de to.  Det er uansett deilig.  Det kjennes ut som om jeg endelig kan få puste ordentlig igjen.

I løpet av de fem siste årene har jeg vært gravid i 1, 8 år, ammet mer eller mindre sammenhengende i 4 år, og hatt max 2 timer sammenhengende søvn om nettene i tillegg til ALT det vanlige, og uvanlige, med familien og med alle de andre barna.  Det har vært beintøft.  Først og fremst fordi minstemann ikke har sovet om nettene før inntil ganske nylig, og fordi jeg har hatt så grusomt mange vondter.  Først ryggen, så bekken trøbbel, så beina.  IRRITERENDES og hemmende for min livsutfoldelse.  Nå er jeg bare feit, men det går det forhåpentligvis an å gjøre noe med!

Bloggingen vil jeg fortsette med å nedprioritere.  Det blir med en post i ny og ne, omtrent som nå tenker jeg, en i uka.   Nå som jeg sover om nettene er jeg ikke så innmari frustrert lenger heller, eller kanskje jeg er mindre frustrert nå fordi sexlivet endelig er tilbake på samme nivå om før…kanskje det er en kombinasjon av de to.  Uansett, det er liksom ikke like gøy å blogge om hvor lykkelig jeg er, hvor godt jeg har det, hvor bra forholdet mellom Mannen og meg er, eller hvor velfungerende familien vår er.  Og nei, denne gangen var det ikke noe ironi eller annet å lese mellom linjene her, det hele er faktisk som et velsmurt urverk.  Det er bare det at det blir så rosa aktig liksom om jeg skal blogge om en slik hverdag, og det er ikke helt min stil… Jeg gidder jo ikke å blogge om hvordan det koker i meg hver gang bilnøklene er borte, når det jeg trenger ikke ligger der hvor jeg forventer å finne det, eller hvor sykt mye jeg stresser hver gang jeg må til et sted til et bestemt klokkeslett…det er liksom litt oppbrukt nå føler jeg.

Greia er at klokka vår tikker og går helt fint.  Vi har funnet fram til orden i kaos igjen og kabalen vår går opp og det er i det hele tatt veldig deilig å være i flyt.

Jeg skriver best, synes jeg selv,  når jeg er trist, sinna, full av hat, sjokkert, rystet, lei meg, stressa, sliten eller opprørt.  Dessuten så har jeg har tross alt andre ting å drive med enn å sitte her å tulle.

F.eks så har jeg (som vanlig) stooore planer for hagen denne våren/sommeren.  I vinter, da jeg var som mest nedtrykt, bestilte jeg meg nemlig blomster for en halv månedslønn eller så,  og disse skal selvfølgelig (om de ikke dauer før den tid) plantes ut og danderes rundt omkring.  Jeg skal lage hagedam, med fisk, og snekre div gjerder.  (JADA Mannen, jeg veit at det er DU som skal snekre, jeg ska BARE male jeg..)  JEG har tegnet og planlagt.  VI er veldig fornøyd med hvordan det ser ut på papiret…så får vi ser hvordan det blir i virkeligheten.

I det hele tatt så har jeg fryktelig mange planer som BRENNER inne i hodet mitt, men jeg mangler finansiering.  Det suger og det er nærmest UUTHOLDELIG for meg, og jeg er redd hodet mitt kommer til å eksplodere om ingen av ideène snart får komme UT!  Helst i går og fortrinnsvis alt på en gang! Dessverre så er det ingen som gidder å sponse meg med noe som helst så det de fleste planene mine kommer seg vel ikke lenger ut enn ned på tegnebrettet mitt som vanlig

Til orientering så planlegger vi et Blogg hageselskap/grillfest i slutten av JULI!  De som har lyst til å komme kan melde seg på ved å sende en mail til frustrerteheidi@live.no så sender vi en invitasjon nærmere.  Dersom man har meldt seg på og ikke mottat invitasjon innen 1 juli så er man ikke bedt!

Kommer du til å melde deg på?

Ha en fin uke!