Da bør du i så fall ikke lese denne posten for å få tips og råd.

Jeg lider nemlig av kronisk nattevakt syndrom og er nå i ferd med å miste enhver form for logisk sans og evne til å orientere meg i samfunnet på permanent basis.  Jeg kan ikke hjelpe deg på noen som helst måte.

Dette er bare et referat fra en ganske VANLIG morgen i min heim:

Etter fem timers sammenhengende søvn, hvilket er en UVANLIG luksus for meg i dette huset, stod jeg opp, som VANLIG, litt før seks i dag. Jeg lagde matpakker til ungene, som VANLIG, hjalp seksten og et halvt åringen, som VANLIG, slik at hun ble ferdig i tide til drosjen kom og hentet henne klokka syv.

Sånn er det når man har en 16 åring som trenger like mye hjelp som en fem åring til klær og annet. Forskjellen er at 16 åringen er ikke like lett å ta på fanget…
Til VANLIG pleier de to minste å våkne i denne timen, og da pleier det å bli litt hektisk, for alle skal ha en bit av mamma på likt, men i dag så sov de. UVANLIG, og jeg så ABSOLUTT INGEN GRUNN til å vekke de.

Da den eldste hadde reist, så stod de to andre opp.  De to mellomste.

Prefjortisen, som VANLIG, kjempe sur og 9 åringen, som VANLIG, helt bortreist.

De to er rotekoppene over alle rotekopper. De veit ALDRI hvor de har noen ting enda vi har satt ALT klart kvelden før så det, I TEORIEN, skal gå litt smoothere om morran.

De to små sover fortsatt, UVANLIG, og jeg øyner en mulighet til å krype under dyna igjen. Også UVANLIG. Så,etter å å gitt dagens formaninger som VANLIG,  til de to i midten, lister jeg meg inn i senga for å slappe av litt før Skallepær våkner.  UVANLIG.  Og jeg rakk akkurat å legge hodet ned på puta, før han stod i senga på rommet sitt, som VANLIG, og skreik av full hals. Jeg hentet han, som VANLIG, og siden han fortsatt får morrapupp, (JA FAKTISK SÅ GØR HAN DET!), hadde jeg nå en gyldig og godkjent unnskyldning for å ta han med meg tilbake i min egen seng, UVANLIG, siden vi VANLIGVIS egentlig pleier å sitte i sofaen og holde overoppsyn med de to i midten. Pluggen sover fortsatt. Det er UVANLIG, og jeg ser ABSOLUTT INGEN grunn til å vekke han.

De to andre er så store at de, I TEORIEN, kan klare seg selv. ALT er jo klart. Matboksene står i kjøleskapet. Frokosten ligger klar, ALT de skal ha på seg og ALTde skal ha med seg likeså.

Jeg ligger å hører på hvordan de krangler, vimser fram og tilbake og rundt seg selv og ikke finner noen ting i det

U E N D E L I G E.

Etter å ha vært opp og ned trappa , som VANLIG, til sammen ca 7 ganger for å hente ting de har glemt, hører jeg omsider døren bli lukket for siste gang.  Jeg ligger i senga mi, UVANLIG, og lurer på om det er MULIG Å BLI NOE MER VIMSETE?!

Det blir rolig i huset, UVANLIG.

Både Pluggen og Skallepær sover fortsatt, høyst UVANLIG og jeg ser ABSOLUTT INGEN GRUNN til å vekke dem.
Jeg kryper under dyna. Det er godt og varmt med to små varme kropper som sover inntil meg.  Jeg smiler og puster lettet ut. Jeg lukker øynene og sovner. UVANLIG.

En time senere våkner jeg. Klokka er NI! Vi skal være i barnehagen om 30 minutter! Et angrep av vill panikk angriper meg i ca ett tiendels sekund før jeg rister det av meg og tenker “HVORFOR STRESSE?”
Jeg plukka opp tlf og ringte barnehagen og sa at vi kom seint i dag. Veldig seint.
UVANLIG.
Nå skal Skallepær sove middag. Jeg òg, som VANLIG. Og jeg ser ANSOLUTT INGEN GRUNN til hvorfor jeg ikke skal det?

JEG ER UVANLIG TRØTT OM DAGEN!

Jeg anser meg selv som smartere enn de fleste og jeg mener bestemt at om bare alle hadde hatt et ørlite snev av mitt intellekt så hadde verden vert et mye bedre sted for oss alle   (tulla..i alle fall litt…)   Når man er så smart som meg så er det jaggu ikke noe rart at man kommer opp med slike glimrende ideèr som denne heller!  Hør bare her!

Skallepær, dvs baby, er en skikkelig natterangler, og jeg holder bokstavelig talt på å miste vettet grunnet mangelen på søvn. Det er ikke det at han er våken og skriker, han er bare våken. Veldig våken! Våken og pratesjuk og han SKAL underholdes. For et par dager siden syntes han det var passelig å sovne rundt halv fem på morgenkvisten. Dagen etter tok han kvelden litt tidligere, halv tre og i går var den faktisk bare halv to da han fant det passelig å ta kvelden. Slik har det vært nå i ukevis og jeg er nær ved å rakne i sømmene. To-fire timers søvn i døgnet er ikke nok og jeg merker at det begynner å gå på helsa løs for alle og enhver i familien. En sur og utslitt mamma gagner nemlig ingen.

Etter å ha prøvd de triksene jeg hadde i boken for å få babyer til å sove om natten, som dere skjønner uten hell, kom jeg derfor på den glimrende ideèn at Skallepær helt sikkert kom til å sove rundt om jeg bare begynte å gi han en flaske morsmelkerstatning ved leggetid, som jeg har bestemt er klokka 23.00.

Av en eller annen grunn så har jeg da altså fått for meg at han, bare ved hjelp av en flaske med litt morsmelkerstatning, helt sikkert kom til å sove fra 23.00 til 07.00, hvilket ville bety tilstrekkelig med søvn for meg som igjen vil føre til bedre klima i hele familien.  Med andre ord -kun positive ringvirkninger ut av dette fantastiske prosjektet.  Jeg var faktisk så overbevist om dette at jeg for et par dager siden durte til butikken og kjøpte ganske mange kartonger med ferdigblandet nan, flasker, smokker osv.

Etter kveldstellet i går kveld satte jeg meg derfor blid og fornøyd ned i sofaen med Skallepær på den ene armen og en flaske lunken nan i den andre. Han på sin side stirret mistenksomt på meg mens han med en bekymret mine undersøkte flasken inngående. Men tror du han ville ha? NEIDA! Det var host og hark og isj og æsj! Og jeg kan ikke akkurat klandre han heller, for fytti katta for noe beske fæle greier. Det lukta jo til og med mjølkefjøs av skvipet. Jeg prøvde å late som ingenting og han smakte riktignok et par-tre slurker mens han grinte på nesen og viste tydelig med hele seg at “dette var IKKE godt mamma“. Ikke visste han riktig hvordan han skulle suge på flasken heller.

Når jeg sitter her i dag og tenker på det, blir jeg helt flau på egne vegne. For hvordan i all verden kunne jeg komme på den usannsynlige tåpelige ideèn om at Skallepær ville sove en hel natt bare pga en flaske morsmelkerstatning, og enda verre, hva i all verden fikk meg til å tro at han ville like det sånn umiddelbart når han er vant til å få pupp og bare pupp i snart 7 måneder? Ikke er han våken om nettene fordi han er sulten heller.  Nå tror jeg rett og slett han rangler om natta bare fordi han er en gjenfødt sjel fra det glade sytti tall.  Han er en sjel fra  boogie nights…en skikkelig rock’n rolla!

Måtte G*D forby!Huff av meg!

Men han er jo veeldig søt da

Jeg er mildt sagt opprørt over meg selv som kunne komme på noe slikt. Hvor dum går det an å bli lissom? Noe så pinlig.  Jeg får skylde på at det er søvnmangelen som gjør meg så dum.

Du kan lese om hvor farlig søvnmangel er her og her.

Da jeg begynte å blogge tidligere i høst var jeg innom veldig mange forskjellige blogger. Det var ikke så mange jeg fant som interesserte meg såpass at jeg gadd å bli fast leser. Jeg har noen få faste som jeg er innom daglig, men jeg er ikke så flink til å finne meg nye blogger. Det tar tross alt litt tid dette her med blogging så det begrenser seg på en måte selv hva jeg får tid til. Dessuten så er jeg et vanedyr som liker faste rutiner og jeg er derfor på mange måter fornøyd med de bloggene jeg har funnet meg. Men i dag kom jeg over en som jeg likte godt. 10min.no  Jada, den ligger på topplister og alt, så jeg burde ha oppdaget den for lenge siden, men jeg har altså oppdaget den først nå i dag, og den kommer umiddelbart på listen min med “daglige blogger”.

Siden min mann og jeg ikke har delt soverom på et halvt års tid ble jeg spesielt glad for artikkelen ” å sove sammen er negativt for både helsa og forholdet“ I vårt hus er min manns snorking til pest og plage for fler enn bare meg.  Mannen min snorker noe så inn i hampen grusomt at til og med ungene som ligger på rom i andre enden av huset våkner når han durer som værst.  Jeg orket rett og slett ikke mer, og det gjorde ikke han heller.  Nå har han flyttet på rom for seg selv, og vi får BEGGE en god natts søvn.  Selv etter at baby ble født, med amming om natten og alt er jeg mere uthvilt enn hva jeg var da vi sov i samme rom.  Mannen min slipper på sin side å bli vekket av meg hvert 30 min av spark på skinnleggen og sure miner hvor det hele endte med, hver eneste natt, at han til slutt ble kastet ut på sofaen i stua.  Klikk linken.  Om dere ikke alt har lest den.  Utrolig hvilke konklusjoner disse forskerne kommer frem til som jeg allerede har konkludert med for lengst?!

Jeg kom over ti minutter bloggen i min søken etter informasjon om svineinfluensaen.  Jeg er nemlig ikke ferdig med den saken. For meg er det til daglig bekymring og jeg har fortsatt behov for både informasjon om saken og å skrive om det.  Mannen bak 10min.no hadde en bra post om svineinfluensaen og vaksinen.  Den kan du lese HER! Anbefales!  Betryggende lesning for en som meg.  Samtidig så tenker jeg det er litt dumt at jeg KANSKJE skal vaksinere et par unger i dag når listen med bivirknings rapporter  først oppdateres i morgen. (link oppdatert tirsdag 1 des.09)

Pandemrix, svineinfluensavaksinen inneholder skvalen.  Hensikten med å tilsette skvalen i vaksiner er å øke immunresponsen.  Stoffet er omstridt og mange hevder det er en sammenheng mellom dette og flere autoimmune sykdommer, for eksempel MS, ME og den paralyserende nervesykdommen Guillain-Barrés syndrom (GBS).

Jeg har ett barn i risikogruppe som jeg har vaksinert, om enn noe motvillig.  Nå har jeg også blitt anbefalt og vaksinere ytterligere to barn…ja egentlig så har vi jo blitt rådet til å vaksinere oss alle sammen.  I desperat søken etter pr. min definisjon nyttig, sakelig og troverdig informasjon om emnet har jeg for det meste funnet en hel masse som ikke har gjort annet for meg enn å nøre opp under mitt hysteri.  I mylderet av informasjon klarte jeg alikevel å sile ut noe som jeg har valgt å se på som sannhet.

Dette dokumentet fra FDA. (kan ta litt tid å laste opp. VENT!)

Informasjon på Norsk om tilsetning av skvalen i vaksiner kan du lese her.

Les for sikkerhets skyld også dette!

Når dere har lest alle sidene som jeg har linket til så må jeg påpeke at jeg er fullstendig klar over at INGEN har monopol på sannheten, og at all informasjon på nett kan og bør regnes som fiktiv og ikke til å stole på.  Når jeg tenker meg om så kan man faktisk ikke stole på noe som helst i disse konspiriasjonstider.  Til mer jeg tenker på det til mer sikker blir jeg på at vi alle nok helt sikkert er offer for en altomfattende sammensvergelse…

Følg min blogg med bloglovin