Jeg skulle ha vært på graven din med blomster i dag…men jeg kommer meg ikke dit…

Tidene har forandret seg, og barn av i dag vokser opp med bla mye mindre frihet enn hva min generasjon gjorde.  Nå om dagen kan man jo knapt sende ungene på butikken uten at de blir utsatt for negative forbilder, trakassering, kidnapping eller enda verre ting.

Som en direkte følge av min  livsoverbevisning går El Chaparro ikke i barnehage.  Men til høsten fyller han fire år og da synes vi, pappaen hans og jeg, at det er riktig tid for et barn å begynne i barnehage.  Jeg søkte derfor for en tid tilbake om plass i èn barnehage.  Egentlig skal man søke i tre forskjellige, men jeg ville ha han i denne ene barnehagen eller i ingen, derfor førte jeg opp bare ett ønske.

Denne uken fikk jeg svar. Og jeg kan med glede meddele at El Chaparro har fått plass i den barnehagen vi ønsket.  Hurra!  Det betyr riktignok at jeg må ut å kjøre litt ekstra for å få han dit men det synes jeg at det absolutt er verdt.  Ut å kjøre må jeg jo uansett og en 10 min omvei betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen?

El Chaparro skal nemlig få begynne i en gårdsbarnehage.  Denne barnehagen har romslige og annerledes lekearealer da den er i en omgjort korntørke!  Et kort stykke unna har de et skogsområde med bla lavvo, bålplass og utekjøkken.  De har selvfølgelig dyr, hvor barna får ta del i det daglige stellet.  Barnehagen har egen bær hage og grønnsakshage.  Alle måltider blir servert i barnehagen og de har en kokk som lager skikkelig mat fra bunnen av.  Så  her blir det neppe servert fiskepinner med makaroner og ketchup slik det ble i barnehagen som 8 åringen i sin tid gikk i!

Tre dager i uken skal han gå der, det synes vi er passelig.

Dette er faktisk spennende.  Tro det eller ei. Sånn er det bare å være foreldre, man blir helt dustete

Dette er et bilde av min onkel og meg fra der jeg vokste opp. Fint? Eller hva? Her kan man se fienden på flere mils avstand i alle retninger så god utsikt som vi hadde

Er det likestilling å måle et menneskets verdi ut ifra hvilke karrierevalg det gjør, hvor mye penger det tjener, hva slags utdannelse det har eller hvor stor formue det har?

Er det likestilling å si at hjemmeværende mødre ødelegger likestillingskampen og  at de er tapere i samfunnet?

Er de likestilling å rakke ned på moderskapet?

Er det likestilling å ignorere biologi?

Er det likestilling å presse mennesker inn i livssituasjoner de mistrives i?

Er det likestilling å ikke akseptere forskjellene mellom kjønnene og det enkelte mennesket?

Er det likestilling å si til noen at de har valgt feil sti i livet?

Hva er likestilling?

Var jeg irrasjonell da jeg valgte å få barn? Har jeg lurt meg selv og er jeg i virkeligheten en ulykkelig taper som husmor og i mitt morskap slik Yssen og co antyder i sin kronikk i VG i dag?

”Ungdommen nå for tiden foretrekker luksus. De har dårlige manerer, fornekter autoritet, har ingen respekt for eldre mennesker og prater når de egentlig burde arbeide. De unge reiser seg ikke opp lenger når eldre folk kommer inn i værelset. De motsier foreldrene sine, skryter i selskaper, sluker søtsaker når de sitter ved bordet, legger beina over hverandre og tyranniserer sine lærere.”

Intet nytt under solen altså, for det er vel omtrent slik det er i dag?

Jeg har også vært ungdom engang.

Grøss og gru.

Nest etter min mann, min egen far og min farfar, som er tre andre meget viktige menn i mitt liv, så har denne fantastiske mannen hatt en enorm og positiv påvirkning på meg gjennom hele min barndom, min ungdom og også mitt voksne liv.

Jeg synes derfor det var passende at jeg la ut akkurat denne kule videoen nå i kveld.

God natt alle sammen!
-tidlig kveld for sånne gamlinger som meg.. :-)

Fuckings unger    En rævva mor? Jeg?