Atopisk eksem er ufarlig, men til pest og plage for den som har det. Man reagerer på ting som kan irritere huden, blant annet tørr luft, ull, såper, vaskemidler, kjemikalier, svette, stress og enkelte matvarer f.eks appelsiner! Gutten vår er ikke så veldig plaget, men så er vi også flinke til å forebygge, og det er VIKTIG! Vi prøver å være nøye med hva han spiser, hvordan hjemme miljøet er og hva slags klær han bruker, men å ha en mamma som er ullfantast kan nok av og til være litt plagsomt for en liten pjokk med atopisk eksem. I tillegg til at vi er nøye med det overnevnte så blir pjokken hver kveld massert og smurt med
A-Derma Exomega lotion.

Den er veldig bra, og han klarer seg faktisk helt uten kortisonholdige kremer.
A-derma exomega har mange produkter og de er selvføleglig fri for parfyme og parabener. Anbefales.

Til slutt en sang av Ole Brumm som jeg har diktet om i farten:

Mannen min har nå forsøkt å slutte å røyke gjentatte ganger de siste 3-4 årene.
Uten hell, som dere jo automatisk skjønner av innledningen.

Jeg sluttet selv for snart 4 år siden, og det er en aldri så liten kilde til konflikt at han fortsatt røyker. Fordi jeg, x-storrøyker Heidi, har faktisk blitt 110% antirøyk etter at jeg sluttet selv.
Jeg synes det lukter så vondt at jeg orker ikke engang å være i nærheten av noen som røyker. Jeg blir faktisk så kvalm at jeg brekker meg.

Jeg synes røykere stinker, jeg synes det ser teit ut å sitte i en sky av røyk og suge på den sigaretten, i tillegg har jeg begynt å synes at ALLE som røyker egentlig er litt dumme, fordi de røyker. (Nå får jeg vel alle røykerne på nakken, i tillegg til de ungdommene jeg har fra før :-) )

Mannen min synes faktisk at det er helt greit at jeg synes disse tingene. Han synes også det er helt greit at han må røyke utendørs i all slags vær. Han skifter til og med fra en genser til en annen når han skal ut å røyke, frivillig og på eget intiativ, så vi slipper å få den lukten i huset eller enda verre, på babyen. Så langt er vi faktisk enige.

Jeg innrømmer at jeg har mast MYE på at han skal slutte å røyke. Vi ønsker jo begge å få mest mulig tid sammen, tro det eller ei, og da trenger man jo ikke drive med ting som man VEIT er både skadelig og dødelig.

Etter flere år uten at han har lykkes har jeg på en måte skjønt at her hjelper det verken med riktig motivasjon, støtte eller god gammaldags gnåling fra min side for at han skal stumpe røyken. Han prøver, iherdig, og gjentatte ganger, MEN han KLARER IKKE! Og nå skjønner jeg ærlig talt ikke hvorfor han fortsetter å prøve? Nå er det lenge siden jeg sluttet å mase på ham om å slutte å røyke. Nå heller jeg faktisk mer den andre veien. “Gå og ta deg en røyk, for Guds skyld…”
Mannen min holder såvidt ut i 2-5 dager uten røyk, og i de dagene er han så folkevond at han ikke er til å være i hus med. Jeg mener, det er VIRKELG ille! Nå er det faktisk gått så langt at jeg håper mannen min ALDRI prøver å slutte å røyke igjen. Da synes jeg faktisk det er bedre at vi lever i fryd og gammen sammen fram til han er 60, hvor han mest sannsynlig må flytte til lungeavdelingen på riksen, enn at vi lever sammen til vi er 90 med flittig bruk av skjellsord og olme blikk?! Det er nemlig også helseskadelig.

Når man har satt seg et mål, og prøvd gjentatte ganger å nå dette uten hell, så er det kanskje en idè å se seg om etter en annen vei for å komme i seg dit?

Om det er dit man vil da?

Noen flere som har trøbbel med å stumpe røyken? Om man ikke vil så er det jo på en måte greit, men når man vil og ikke får det til, da er det ikke så greit lenger synes jeg…

Det er noen år siden jeg sluttet og røyke.  Heldigvis.  Den lasten er jeg glad jeg er kvitt.  Røyk er noe dritt.  Nå som jeg ikke røyker selv er jeg blitt helt anti røyk.  Jeg klarer ikke være sammen med folk som røyker.  De stinker.  Jeg blir kvalm, og jeg synes det ser helt teit ut å sitte å suuuge på den dustete pinnen mens man forvinner i en sky av røyk der man sitter, eller står.  Jeg røyka så mye på slutten at jeg klarte ikke gjøre noen ting uten røyk.  Jeg hadde til og med et askebeger plassert ved siden av komfyren der hvor jeg står og lager mat.  Jeg rørte i sausegryta med sneipen i kjeften, jeg røyka på senga, jeg røyka i dusjen, ja jeg røyka overalt! - hele tiden.

Noe så flaut å tenke tilbake på nå!  Men det var ikke det jeg skulle skrive om.  Jeg har nemlig en annen forferdelig last.  Sjokolade.  Jeg tror jeg er mer avhengig av sjokolade enn det jeg noen gang var av røyk, om det er mulig.  Jeg spiser sjokolade hele tiden.  Jeg spiser sjokolade når jeg lager mat, jeg gomler sjokolade mens jeg rører i sausegryta, jeg spiser sjokolade i senga, jeg spiser sjokolade i dusjen, ja jeg spiser sjokolade overalt! -hele tiden.  Jeg har det omtrent på samme måten med coca cola.  Cola og sjokolade.  Jeg bare MÅ ha det.

Mat derimot, kan jeg klare meg uten i dagevis.  Det sier seg på en måte selv at dette ikke er videre bra for helsa mi.  Jeg klarte å slutte å røyke uten problem, hvorfor kan jeg ikke kutte sjokolade og cola?

Når jeg har vært gravid har jeg gått ned 15-20 kg bare ved å kutte cola og sjokolade og spise vanlig mat.  Alle andre går opp, mens jeg går ned.  Etter jeg har født ungen går jeg opp i vekt igjen.  Når jeg ammer går jeg opp, da alle andre går ned.

Hva i heite huleste er galt med meg?