Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER.
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.
Hvordan dreper man egentlig en blogg?
Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.
Motløs.
Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”
Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.
I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.
Noe har skjedd og jeg er nødt til å ta en bloggpause på ubestemt tid. Kanskje blir den kort, eller kanskje blir den veldig lang. Jeg veit ikke, det kommer helt an på hvordan situasjonen utvikler seg. Men jeg håper det ikke blir mer enn en uke eller to. I mellomtiden kan dere jo lese alle de gamle og kule postene mine, se på de fine bildene og hygge dere med bloggen min på den måten. 
