(vensterklikk linker)

I dagens samfunn er det viktig å ha TING om man skal oppnå en viss form for status, respekt og for å ikke falle helt utenfor det gode selskap.  En del TING er også viktig å ha for å kunne delta i samfunnet på like premisser som andre familier.  Spesielt for barna er det viktig å ha de riktige TINGENE. Har man ikke det blir man nemlig ertet på skolen og i barnehagen!   TING koster penger, og når man er syv i tallet blir TING fort veldig dyrt.  Jeg synes derfor nå det er på høy tid at Dere som selger produkter ment for den jevne familie begynner å sponse folk som meg som VIRKELIG trenger å bli sponset og ikke bare de som har ræva full fra før.   Jeg har tross alt langt større troverdighet enn f.eks Lene A. (hun var den eneste jeg kom på i farten) hva gjelder å reklamere for divese produkter ment for mammaer og småbarnsfamilier.   Jeg har tidligere ymtet frampå om at jeg godt kunne ha brukt for en skikkelig bil hvor jeg faktisk kan få plass til alle barna mine på engang, samt mannen og helst også en hund. Nei, jeg snakker ikke om en bil med lasteplan slik de hadde i mormor og de åtte ungene, jeg tenkte i grunn mer på noe ala dette:  Jeg tar gjerne en bruktbil, men ikke eldre enn 2009 modell, den må ha skyvedører på begge sider, 8 seter, gjerne 9 og den bør helst være svart, blå, eller til nøds grønn.  Den kan godt ha diverse reklame på seg, slik som russebilene har.

Så langt har ikke en eneste sponsor gitt lyd i fra seg og det synes jeg er skikkelig dårlig gjort.

 J E G   H A R   T R O S S   A L T   V Æ R T   P Å   T O P P L I S T E N !
-og jeg kan godt komme meg dit i gjen nå som jeg har lært triksene av en virkelig berømt blogger. Reklameverdien av å sponse meg med en slik bil ville oversteget innkjøpsprisen Dere har på kæla med flere hundre prosent! Jeg setter nå en frist til ut uka, har dere ikke tatt kontakt innen da så ser jeg meg nødt til å bli mer pågående i min jakt etter en villig sponsor/er
Jeg ønsker meg også et leikeapparat som jeg kan montere i hagen til ungene. Jeg har flere barn en gjennomsnittlig og vi ville virkelig fått testet ut og skrytt av produktene Deres om Dere gir oss tilsvarende eller lignende som er å se på filmen under. Tenk bare på alle barnehagene og skolene som ville velge nettopp Deres produkter etter at jeg først hadde gått god for dem. Ta kontakt med meg via mail så blir vi sikkert enige om noe. Til andre sponsorer ta kontakt for å motta min ønskeliste over TING.

Jeg er villig til å gjøre nesten hva som helst for å få tak i de TINGENE jeg ønsker meg.

Takk for oppmerksomheten.

Det er enkelt å tjene penger på blogging. Man vil kanskje ikke tjene de store summene den først uka men på sikt så kan det fort bli noen lapper. Det er veldig enkelt og hvem som helst kan gjøre det. Det første man må gjøre er å investere i eget domene og et web hotell. Eget domene koster i underkant av hundrelappen og web hotell kan man få fra 10 kr mnd og oppover alt ettersom hvilken standard man ønsker.
Det er ikke vanskelig å komme i gang og alle kan klare det.
Personlig har jeg allerede tjent ioverkant av 2000 kr siden jeg begynte å blogge på eget domene og da har jeg trukket ifra utgiftene til kjøp av domene samt webotell.

En bloggshout standard på blogg.no koster nå 15 kr, mens en bloggshout gold koster sjokkerende 30 kr.
Blogg.no tjener fett med kroner på andre manns blogging. Ikke bare pga alle pengene som brukes på shouting, men også på alle reklame inntektene. Et rask regnestykke sier meg at det dermed er ganske mange penger å tjene på å begynne å blogge på eget domene. På eget domene har man jo ingen shoute tjeneste som man med et enkelt klikk kan bruke mesteparten av lommepengene sine på om man ikke er forsiktig.

Penger spart er som kjent penger tjent.

Når jeg begynte å blogge hadde jeg egentlig en hemmelig drøm om å bli å bli en kjempeberømt blogger som kunne tjene masse penger på bloggen min, i hvert fall nok til at jeg kunne fått hevet levestandarden til meg og familien min til hakket over fattigdomsgrensen slik at vi f. eks kunne fått råd til smør på brødskiva.

Ved å begynne å blogge på eget domene har jeg nå faktisk råd til å betale både mobilregningen min og til smør på brødskiva

Dette var bare en lure post for å sjekke om det virkelig er sant som det sier at det genererer MANGE lesere til bloggen om man skriver om hvordan man skal tjene penger på blogging.

Følg mitt råd og jeg kan garantere at det samme vi skje med deg.

Denne posten er forøvrig linket til en annen post på en annen blogg i et forsøk på å lure flere lesere til denne bloggen

P.s Nå skal jeg være hyggelig mot mannen min og se “I’m to old for this shit” med Jean Claude Van Damme. Yaii. ((jeg er for gammal til dette tullet her) *GLIS*

Oppdatert 19 nov.  Denne ble postet 23.27 18 nov, (strategisk dårlig valgt klokkeslett når jeg tenker meg om), men jeg fikk alikevel 52 flere lesere på bloggen sammenlignet med dagen før om jeg skal tro statistikken…og det gjør jeg vel egentlig ikke siden samtlige statitikker teller HELT forskjellig.

I dag har jeg vært hos legen.
Noe av det verste jeg gjør er å gå til legen.
Jeg unngår kontakt med legen i det lengste og om jeg ha en timeavtale gruer jeg meg i flere dager før jeg skal dit.
Jeg er nemlig redd for basilusker.
Basilusker er en fellesbetegnelse på bakterier, virus og andre levende ting som kan finne på å bosette seg i og på kroppen og som kan forårsake potensielt livstruende skader og infeksjoner.
Ved hjelp av gradvis eksponering for det jeg er mest redd for og kognitiv egentrening har jeg utviklet et par strategier for å klare å leve med bakterie fobien min.
Terskelen for å kontakte helsevesenet har som en direkte følge av disse strategiene blitt veldig høy og jeg overskrider stadig grensen for hva som er helsemessig forsvarslig for mitt eget beste. Faktisk så var jeg døden nær for et par år tilbake pga en infeksjon som legen med letthet kunne behandelet med en enkel antibiotikakur om jeg bare hadde tatt kontakt. Istedenfor gikk jeg gjennom et smertefult og intents sykeleie.
Strategiene jeg har utviklet er med andre ord både lite hensiktsmessig og de koster meg mye, ikke i kroner og ører, men i fysiske og psykiske belastninger på mitt skjøre legeme.
Strategi I: IGNORERING
Jeg har en stygg tendens til å bagatellisere feil, mangler og skader på eget legeme.  Tanken på basilusk terror er for meg overveldendes, men jeg prøver å ignorere tankene mine da jeg innerst inne veit at det sjeldent er så ille som jeg innbiller meg, derav overbagatelliseringen.

Mens jeg utøver strategi I setter jeg samtidig inn strategi II

Strategi II: ANSVARSFRASKRIVELSE
Jeg har det med å drøye med å ta legebesøket så lenge at eksempelvis en i utgangspunktet liten infeksjon får god tid til å utvikle seg til alvorlige tilstander med en rekke uønskede tilleggskomplikasjoner. Jeg synes ofte det er flaut å kontakte lege, og ofte tenker jeg at noen andre godt kan ringe til legen på mine vegne. Så jeg venter med håp om at enten det skal gå over, eller at noen andre skal fortelle meg at :”nå, NÅ må du gå til legen”

Strategi I og strategi II er som olje og vann.  I en evighetskarusell som spinner rundt og rundt og rundt.

Basilusk trusselen plager meg mye i dagliglivet, men det er det helst bare jeg som merker noe til. Blant annet så gjør den at jeg har problemer med å ta på gjenstander som andre har tatt på i det offentlige rom. Jeg nevner i fleng; dørhåndtak, bankterminaler, matvarer i butikken, penger, handlevogner, vannkraner, stoler, rekkverk o.l.
Jeg takker sjeldent ja til en middagsinvitasjon, da det å spise mat som andre har både tatt på og laget er bortimot uoverkommelig. Jeg vil nødig fornærme verten ved å sitte å pirke i maten.
Noen ganger havner jeg i situasjoner hvor jeg blir tvunget til å håndhilse på andre mennesker. Det er tøft, og jeg tror det merkes at smilet mitt ikke kommer fra hjertet akkurat da.
Offentlige toaletter benyttes kun i ekstreme krise situasjoner, og da kun om det er desinfeksjons væske tilgjengelig som jeg kan vaske toalettet, samtlige kraner og dørhåndtaket med. Da gjør jeg heller mitt fornødende i en grøftekant.
Å måtte stå i kø blånt hostende, harkende og kløende mennesker er som tortur å regne for ikke snakke om det å sitte på bussen, toget, trikken eller på legens venterom..
-slik jeg har gjort i dag.

Fantasien min går fullstendig amok når jeg tenker på hva alt disse basiluskene kan forårsake av sykdom og elendighet.

Det som er litt pussig oppi alt dette er at jeg er ikke spesiellt renslig av meg. Jeg lider ikke av støv på hjernen og vaskehysteri.

Jeg skjønner ikke hvordan det henger i sammen.

Merkelige greier.

Det er nok lenge til jeg skal til legen igjen.

For seks år siden kjøpte vi det huset som vi bor i nå. Et høyst ordinært husbankhus fra 1985 uten utsikt og med dårlig beliggenhet. Et skikkelig gjør det selv prosjekt hvor mesteparten av arbeidet bar preg av å være ufagmessig utført og som man ved første øyekast med letthet kunne se hadde huset en vilter familie som hadde oppfostret mange barn. I tillegg var kjelleretasjen ikke ferdigstilt og inneholdt kun et vaskerom med en løs stikk kontakt og et sluk. Det huset valgte altså vi å kjøpe. Det sier seg på en måte selv at det derfor var en del å fikse opp i her. Siden vi ville beholde sjarmen vi først falt for da vi kjøpte huset har vi derfor valgt å gjøre det meste selv, mens vi oppfostrer en haug med unger. Når man velger å pusse opp hus etter denne metoden sier det seg også på en måte av seg selv at det tar tid, og at resultatet blir så som så.

Etter seks år og er vi nå i ferd med å komme i mål, og endelig kan vi fordele oss på 240 kvm i stedet for tidligere 100, som jo er litt i trangeste laget for 7 mennesker. Heldigvis har vi veldig stor hage.

I går ryddet jeg ut av vaske/rote/bod rommet i kjelleren og fikk ting på plass i et helt nytt rote rom. Fryd og glede!

Jeg brukte hele dagen i går på å rydde i rote tingene mine. Jeg har en nemlig en tendens til å ta vare på alt salgs skrammel og skrot når det gjelder smånips som ikke kan plasseres andre steder enn i utallige skrin, bokser, konvolutter, esker og lignende. Når jeg leter gjennom slike er jeg som en unge på julaftenen.

Jeg er nemlig slik laget at jeg ikke kan kaste noe som helst før jeg har gått grundig igjennom hver minste lille ting. Og hvilke skatter jeg fant i går! Ting jeg har savnet å ta fram å titte på. Ting jeg har lett etter og ikke funnet. Ting jeg absolutt aldri vil få brukt for. Ting jeg kunne ønske jeg ikke hadde funnet, ting jeg hadde glemt og best av alt ting jeg engang ikke viste at jeg hadde. O fryd å glede.

Så nå er jeg endelig ferdig med å rydde og ordne i skattene mine og jeg har et helt lite rom med bokhyller hvor alle mine skrin, bokser, esker, konvolutter, mapper, permer, bøker jeg ikke vil ha i stua, hobbyting, steiner også videre er samlet. Orden i kaos. Det liker jeg. Og så koselig som det er å ta en tur inn dit en gang i mellom å titte på alle skattene mine. Roterommet er definitivt det fineste rommet i huset vårt. Jeg har nesten litt lyst til å flytte inn dit og være der for alltid. :-)