Hvordan i all verden er dette mulig? Jeg skjønner ikke hvorfor det skjer, og jeg har absolutt ingen idè om hvordan jeg skal fikse problemet. Det hele ser jo ganske latterlig ut, og om jeg hadde kommet til en blogg som så slik ut så hadde jeg nok tenkt både det ene og det andre… :-)

Av forskjellige grunner, som jeg har forklart tidligere, og som du kan lese om her, her og her, så har jeg endt opp med to web adresser. Begge adressene tar deg til den samme siden, MEN den samme siden ser helt forskjellig ut på de to adressene? Er det noen som kan forklare meg hvorfor det kanskje?

Klikk først  her og se hvor feil alt blir på denne og klikk deretter  her for å se at ting ser mer riktig ut. Scroll litt nedover så skjønner du hva jeg snakker om.  Er ikke dette veldig veldig rart?  Hva i all verden skal jeg gjøre med dette da?

Snart er karantenetiden min over, www.frustrerteheidi.com er nemlig parkert her:

1november skal det endelig åpnes for flytting og  www.frustrerteheidi.com kan brukes isteden for den teite adressen som er i bruk nå.  Da er jeg veldig spent på hva som kommer til å skje.  Kanskje hele bloggen blir borte?

I mellomtiden så anbefaler jeg dere å klikke øverst til venstre på siden på “bloggen” når dere besøker siden min, da tror jeg at siden ser mest riktig ut, ellers blir det jo bare tullball med alle poster som blander seg i sammen…makan til rot!

Alterntivt kan man jo klikke og lese en og en post, men det tar jo sa lang tid…særlig når man skumleser *fnis*

TRYKK DEN STORE RØDE KNAPPEN! (Men den STORE RØDE KNAPPEN virker jo ikke lenger oppdaget jeg plutselig her en kveld over året etterpå?!  Lurer på hvor mye linkeråte som finnes i bloggen min egentlig???)
Jeg har bare en ting å si om hvordan jeg føler meg i dag! Det kjennes nesten ut som om jeg er 20, det er fredag og lønningen står fersk på konto.
Hvorfor?
Har jeg vinni i lotto?
Mneeii!
Har jeg slanket meg 20 kg fra i går til i dag?
Neheheii!
Jeg, Frustrerte Heidi, skjønte plutselig hvordan jeg skulle få til en ting på data’n min som jeg har knota veldig lenge med å få til. HURRA! Jeg har tenkt og grublet, og grublet og tenkt dag og natt i et par uker nå…jeg er nemlig slik laget at om jeg får en idë så MÅ jeg finne en måte å få gjennomført den på. Det er ikke alltid ting lar seg gjennomføre og om det lar seg gjennomføre så er det ikke alltid resultatet blir så veldig bra. Jeg mener, som en simpel husmor så er det jo også begrenset med hva man har tilgang til av ressurser og ikke minst TID! Men den følelsen av å ha løst en tilsynelatende umulig oppgave den følelsen er FANTASTISK! -selv om resultatet kanskje ikke blir akkurat slik man forestilte seg det på forhånd…men man fikk det da i alle fall til på et vis. Ja dere må gjerne le alle dere som kan dette med PC der ute, men husk dette: ALT er lett når man kan det, men når man ikke kan det da er det VANSKELIG!
Fra og med i dag av har jeg begynt å like Halloween, bitte-litt tjh-hi
(-og noen ganger er det data ting man skjønner…litt…)

Ja, det gjør jeg virkelig. Jeg skammer meg på egne vegne. Jeg er så flau over hva jeg har gjort denne dagen at når jeg tenker på det og prøver å vurdere det hele litt sånn utenifra så er det i hvert fall en tre-fire diagnoser jeg med letthet kunne plassert meg selv i. Hva jeg har brukt hele morgenen og formiddagen min på i dag? Jeg har sitti forran denna teite maskinen og laget ferdig halloween headeren min! Det har jeg gjort. En HALLOWEEN header liksom! Jeg er trettiseks år, liker ikke engang halloween, nekter ungene mine å gå knask eller knep også sitter jeg her og lager meg en HALLOWEEN header?! Hva er galt med meg? Det aller verste er at jeg hadde laget meg en fra før, sånn for morro skyld, en liten fotomontasje…men den var liksom ikke bra nok den da syntes jeg. Det er jo aldri noe som er bra nok for meg. Derfor måtte jeg fikse litt på den. Gjøre den litt ekstra spesiell. Og når man ikke har peiling på data så tar slike ting litt tid. Men nå føler jeg meg ferdig. Nå er jeg sånn passelig fornøyd. Så nå kan jeg slutte å tenke på den. Tror jeg. Det er bare en liten ting til jeg så gjerne skulle fått til med den head’ern..en bitte liten ting…

Jeg har gjort litt nyttig også da…jeg har ammet, skiftet bærsje bleier, lekt ro din båt, tråfimpen, rideranke, lest en bok, tegnet litt, nussa og kosa masse, sunget noen sanger, vasket litt klær, også har jeg fått laget en ny side under “I mitt hjerte”.

Når jeg får en idè så klarer jeg ikke la det ligge før jeg har fått det til, det er egentlig litt plagsomt…
det var den der head’ern…

Nå skal jeg SLÅ av denne tidstyven og gjøre noe fornuftig. Lage middag for eksempel.
Fiskeboller i hvit saus.

Mitt turbulente forhold til min kjære er i ferd med å utvikle seg til et for meg svært ødeleggende og meget destruktivt love/hate forhold! Jeg kan ikke tenke på en eneste ting i hele verden som kan få meg til å bli så eitrendes sint som denne forbaska idioten som er totalt ute av stand til logisk tekning. Ingen i hele verden klarer å vippe meg så totalt og nesegrus ned fra pinnen min som denne dritten som ikke duger til noe annet enn å irritere vettet av meg. Jeg blir ALDRI verken sett eller hørt. Jeg blir totalt ignorert og oversett og jeg føler meg absolutt ikke respektert verken som kvinne eller menneske for den saks skyld. Jeg føler meg rett og slett som en komplett idiot når vi er i sammen, og at jeg er til ene og alene for den drittens ve og vel! Daglig skal jeg vise min kjærlighet ved stadig å gi små kjærtegn, omsorg, og mat. Jeg øser av meg selv. Jeg gir og gir og gir. Hva er takken? Et språkbruk jeg ikke forstår, beskjeder om at absolutt ALT jeg gjør er feil! Ingenting er bra nok, avtaler vi har inngått og blitt enige om brytes konsekvent og min mening blir det ikke engang spurt om! Dersom det er noe jeg har lyst til å gjøre så er det ALLTID masse om og men. Det eneste jeg hører fra den kanten om dagen er meg, meg, og atter MEG!

Jeg tror faktisk ikke jeg orker å leve resten av livet mitt sammen med den dumming. Jeg orker ikke mer. Jeg helt blir helt ødelagt. Jeg føler meg utbrukt og tappet for krefter. Jeg har den senere tiden stadig oftere tenkt at jeg får det bedre om jeg fortsetter livet mitt på egen hånd, men samtidig er jeg er litt redd for å fortsette alene. Vi har så mange fine minner sammen, og det kjennes så godt å ha noen å dele dem med. Den biten er jeg redd for å miste. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men slik oppførselen har vært i de siste ukene, med totalt fravær av enhver form for samarbeid, så tror jeg faktisk at det bare er et spørsmål om tid før jeg drar ut pluggen for godt på denne forbanna drittmaskinen av en møkka PC!

NOK er NOK!
Dersom bakgrunns innformasjon ønskes, vennligst les dette.

P.s Som dere jo sikkert ser så ser bloggen min litt merkelig ut, eller hva? Alt jeg har gjort, er å skrive dette innlegget og poste det. Og vips så se bloggen min ut som dette?! Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fikset det. Er ikke livet fantastisk?!

UPPDATERING: Jobber nå med å få bloggen til å henge sammen igjen, med varierende hell.  Kommer strekere tilbake når alt er i boks…om det noen gang skjer.  Ha en fin kveld!

OPPDATERING 14 oktober 2009: bloggen ser nå omtrenlig ut som før, og jeg kommer til å blogge videre som om ingenting har hendt.

Jeg har i den seneste tiden gått på det ene nederlaget etter det andre hva gjelder mine mange og iherdige forsøk på å installere og bruke diverse dataprogrammer i forbindelse med denne bloggen min.  Jeg har i god tro på meg selv begynt på store prosjekter som skulle vise seg å ligge milevis utenfor mitt kompetanse område, og som en følge av dette har min selvtillit faktisk fått en ALVORLIG knekk.   Slik det hele fremstår pr.dags dato tror neppe jeg er i stand til å tilegne meg denne kunnskapen ved egen hjelp da jeg :

Can’t get connected to my brain content!

 Syntax error!

(selv den klarte jeg ikke å finne ut på egenhånd…stjelt her)

For min egen selvfølelses skyld har jeg  derfor nå vemodig  innsett at jeg må holde meg til ting på et langt lavere nivå som jeg faktisk har kapasitet til å mestre .

Jeg øver meg derfor nå på disse hvor jeg fra tidligere kunne  :-) og :-(

Nå har jeg lært meg:

:P :D ;-) men jeg får derimot ikke :-S :-/eller :-O.

Det værste er at dette er faktisk helt sant.

Bare se her:

>:D<

>:D< :-/ ;;) B-) d=D :-{) :-l :’( (,”) :s :* *<:o) :p T_T =.=”

Se! DET VIRKER IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har derfor nå sett meg nødt til å erkjenne mine begrensninger og har på bakgrunn av dette besluttet at jeg kun, ene og alene, får holde meg til å bedrive dokumentasjon av min hverdag til glede for fremtidige generasjoner og IKKE tenke på andre ting som FTP klienter, virusprogrammer, pluggings, og andre TEITE ting man trenger for at ting skal virke optimalt og etter intensjonen.  Min sorg oppi alt dette er at det er jo nettopp denne form for omsorgsvikt og vannskjøtsel som til sist vil føre til min pc fortidlige bortgang.

Noen lyspunkt finnes dog i mitt liv.  Så som eksempel dette: Nei! Det var ikke øllet jeg siktet til.
Med hilsen fra min tre åring…

-legg merke til hvordan han har lagt ut myntene,

slikt rører ved en mors hjerte skal jeg si dere.

Les historiens føljeton

• Smelle skjermen opp og ned veldig hardt gjentatte ganger
• Utøve hardhent og voldsom simultan trykking på tastaturet
• Skrike til den mens jeg utøver de overnevnte handlingene
• Knekke og vri om strømledningen
• Stikke noe upassende inn i en av USB portene
• Spytte på skjermen
• Kaste den hardt i gulvet mens jeg banner høyt
• Trampe på den
• Hoppe på den
• Sparke den bortover gulvet
• Vrenge den rundt seg selv til skjermen knekker av tastaturet

Hvordan min frustasjon overtid har bygget seg opp til et slikt eksplosjonsartet raseri kan du om du er spesielt interessert lese om her, her og her

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN