I dag har jeg hatt besøk av kabeltv mannen.

Kabel tv nettet som vi er med på har nemlig blitt oppgradert her hvor vi bor.

I vinter gravde de ned nye kabler og greier.
I dag kom service mannen og installerte alle dingsebomsene som vi må ha for at alt skal virke som det skal, bla en HD dekoder.

Og den får vi jo virkelig utnyttet maksimalt siden vi har så ny og moderne TV!

Vi er vel nesten de eneste som fortsatt ikke har flatskjerm tv her i landet?  Akkurat dêt driter jeg i, for TV?! -det er  i alle fall ikke dette husets mest sentrale møbel for å si det sånn.  Jeg skal nok ha meg en flat skjerm med tid å stunder jeg òg…f.eks når jeg har unger som ikke dunker på skjermen med legoklosser og diverse, men ikke før.  Nok om det.

Nå har jeg i alle fall bredbånd via tv-kabelen så nå føler jeg meg ganske up to date

og veldig trendy her jeg sitter og taster hjemme i stua mi.

Jeg tenkte jeg skulle feire det hele med en cola

Men det har jeg ikke gjort!

FIN FIN FREDAG ALLE IHOP!

Pc’n min krangler med meg. Nå har jeg vaska den med spesial sjampo og da fikk jeg vasket ut ikke mindre en i overkant av sytten tusen feil?! Jeg kan ikke merke de helt store forandringene, men jeg får jo i alle fall skrevet litt på bloggen min uten at maskinen klikker og henger seg fast for annethvert tastetrykk, og det er jo et fremskritt bare det. Den lever fortsatt, så vidt. Det er skikkelig kjipt, siden pc’n omtrent er den eneste kontakten jeg har til verden utenfor…(er det en verden utenfor?)

I tillegg til disse dataproblemene har jeg havnet i et surt hav av selvmedlidenhet og kjedsomhet og jeg jobber intensts for å holde hodet over vannet. Mannen er tilbake i full jobb etter endt permisjon. Det betyr at han drar før unga har stått opp om morran og kommer hjem etter at de har lagt seg om kvelden, og etter å ha vært to voksne på post i 29 uker ble jeg slått i tryne med full styrke, enda jeg var forberedt, da hverdagen slo inn ytterdøra mi med en gedigen murstein. Jeg føler meg fanget i mitt eget hjem og jeg er fryktelig rastløst. Jeg kjenner at jeg må på en skikkelig tur snart, for jeg klør! -inne i meg!
I tillegg så har bikkja begynt å kaste på ulla, det er hår overalt og den har blitt tvangsflyttet ut i gangen. Når det er slik fatt med alt da veit jeg at til tross for vedvarende kulde og flere meter høye brøytekanter så er våren i anmarsj. Jeg håper bare at jeg holder ut ventetiden uten å miste forstanden helt i mellomtiden.

Ting går seg vel til etterhvert?

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

]]> http://www.frustrerteheidi.com/2010/03/tr%c3%b8bbel-i-paradis/feed/ 12 http://www.frustrerteheidi.com/2010/02/min-dumme-blogg/ http://www.frustrerteheidi.com/2010/02/min-dumme-blogg/#comments Mon, 22 Feb 2010 14:52:49 +0000 Frustrerte Heidi http://www.frustrerteheidi.com/?p=3203 Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

Oppdatert 11 mai 2010: Rullegardin menyen er nå fjernet da jeg ikke fikk sving på den uansett hva jeg prøvde å gjøre med den.

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera.

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.

Av forskjellige grunner, som jeg har forklart tidligere, og som du kan lese om her, her og her, så har jeg endt opp med to web adresser. Begge adressene tar deg til den samme siden, MEN den samme siden ser helt forskjellig ut på de to adressene? Er det noen som kan forklare meg hvorfor det kanskje?

Klikk først  her og se hvor feil alt blir på denne og klikk deretter  her for å se at ting ser mer riktig ut. Scroll litt nedover så skjønner du hva jeg snakker om.  Er ikke dette veldig veldig rart?  Hva i all verden skal jeg gjøre med dette da?

Snart er karantenetiden min over, www.frustrerteheidi.com er nemlig parkert her:

1november skal det endelig åpnes for flytting og  www.frustrerteheidi.com kan brukes isteden for den teite adressen som er i bruk nå.  Da er jeg veldig spent på hva som kommer til å skje.  Kanskje hele bloggen blir borte?

I mellomtiden så anbefaler jeg dere å klikke øverst til venstre på siden på “bloggen” når dere besøker siden min, da tror jeg at siden ser mest riktig ut, ellers blir det jo bare tullball med alle poster som blander seg i sammen…makan til rot!

Alterntivt kan man jo klikke og lese en og en post, men det tar jo sa lang tid…særlig når man skumleser *fnis*

TRYKK DEN STORE RØDE KNAPPEN! (Men den STORE RØDE KNAPPEN virker jo ikke lenger oppdaget jeg plutselig her en kveld over året etterpå?!  Lurer på hvor mye linkeråte som finnes i bloggen min egentlig???)
Jeg har bare en ting å si om hvordan jeg føler meg i dag! Det kjennes nesten ut som om jeg er 20, det er fredag og lønningen står fersk på konto.
Hvorfor?
Har jeg vinni i lotto?
Mneeii!
Har jeg slanket meg 20 kg fra i går til i dag?
Neheheii!
Jeg, Frustrerte Heidi, skjønte plutselig hvordan jeg skulle få til en ting på data’n min som jeg har knota veldig lenge med å få til. HURRA! Jeg har tenkt og grublet, og grublet og tenkt dag og natt i et par uker nå…jeg er nemlig slik laget at om jeg får en idë så MÅ jeg finne en måte å få gjennomført den på. Det er ikke alltid ting lar seg gjennomføre og om det lar seg gjennomføre så er det ikke alltid resultatet blir så veldig bra. Jeg mener, som en simpel husmor så er det jo også begrenset med hva man har tilgang til av ressurser og ikke minst TID! Men den følelsen av å ha løst en tilsynelatende umulig oppgave den følelsen er FANTASTISK! -selv om resultatet kanskje ikke blir akkurat slik man forestilte seg det på forhånd…men man fikk det da i alle fall til på et vis. Ja dere må gjerne le alle dere som kan dette med PC der ute, men husk dette: ALT er lett når man kan det, men når man ikke kan det da er det VANSKELIG!
Fra og med i dag av har jeg begynt å like Halloween, bitte-litt tjh-hi
(-og noen ganger er det data ting man skjønner…litt…)

Jeg har gjort litt nyttig også da…jeg har ammet, skiftet bærsje bleier, lekt ro din båt, tråfimpen, rideranke, lest en bok, tegnet litt, nussa og kosa masse, sunget noen sanger, vasket litt klær, også har jeg fått laget en ny side under “I mitt hjerte”.

Når jeg får en idè så klarer jeg ikke la det ligge før jeg har fått det til, det er egentlig litt plagsomt…
det var den der head’ern…

Nå skal jeg SLÅ av denne tidstyven og gjøre noe fornuftig. Lage middag for eksempel.
Fiskeboller i hvit saus.

Jeg tror faktisk ikke jeg orker å leve resten av livet mitt sammen med den dumming. Jeg orker ikke mer. Jeg helt blir helt ødelagt. Jeg føler meg utbrukt og tappet for krefter. Jeg har den senere tiden stadig oftere tenkt at jeg får det bedre om jeg fortsetter livet mitt på egen hånd, men samtidig er jeg er litt redd for å fortsette alene. Vi har så mange fine minner sammen, og det kjennes så godt å ha noen å dele dem med. Den biten er jeg redd for å miste. Jeg veit ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre, men slik oppførselen har vært i de siste ukene, med totalt fravær av enhver form for samarbeid, så tror jeg faktisk at det bare er et spørsmål om tid før jeg drar ut pluggen for godt på denne forbanna drittmaskinen av en møkka PC!

NOK er NOK!
Dersom bakgrunns innformasjon ønskes, vennligst les dette.

P.s Som dere jo sikkert ser så ser bloggen min litt merkelig ut, eller hva? Alt jeg har gjort, er å skrive dette innlegget og poste det. Og vips så se bloggen min ut som dette?! Jeg aner ikke hvordan jeg har fått det til, og jeg aner ikke hvordan jeg skal få fikset det. Er ikke livet fantastisk?!

UPPDATERING: Jobber nå med å få bloggen til å henge sammen igjen, med varierende hell.  Kommer strekere tilbake når alt er i boks…om det noen gang skjer.  Ha en fin kveld!

OPPDATERING 14 oktober 2009: bloggen ser nå omtrenlig ut som før, og jeg kommer til å blogge videre som om ingenting har hendt.

Can’t get connected to my brain content!

 Syntax error!

(selv den klarte jeg ikke å finne ut på egenhånd…stjelt her)

For min egen selvfølelses skyld har jeg  derfor nå vemodig  innsett at jeg må holde meg til ting på et langt lavere nivå som jeg faktisk har kapasitet til å mestre .

Jeg øver meg derfor nå på disse hvor jeg fra tidligere kunne  :-) og :-(

Nå har jeg lært meg:

:P :D ;-) men jeg får derimot ikke :-S :-/eller :-O.

Det værste er at dette er faktisk helt sant.

Bare se her:

>:D<

>:D< :-/ ;;) B-) d=D :-{) :-l :’( (,”) :s :* *<:o) :p T_T =.=”

Se! DET VIRKER IKKE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg har derfor nå sett meg nødt til å erkjenne mine begrensninger og har på bakgrunn av dette besluttet at jeg kun, ene og alene, får holde meg til å bedrive dokumentasjon av min hverdag til glede for fremtidige generasjoner og IKKE tenke på andre ting som FTP klienter, virusprogrammer, pluggings, og andre TEITE ting man trenger for at ting skal virke optimalt og etter intensjonen.  Min sorg oppi alt dette er at det er jo nettopp denne form for omsorgsvikt og vannskjøtsel som til sist vil føre til min pc fortidlige bortgang.

Noen lyspunkt finnes dog i mitt liv.  Så som eksempel dette: Nei! Det var ikke øllet jeg siktet til.
Med hilsen fra min tre åring…

-legg merke til hvordan han har lagt ut myntene,

slikt rører ved en mors hjerte skal jeg si dere.

Les historiens føljeton

Smelle skjermen opp og ned veldig hardt gjentatte ganger

Hvordan min frustasjon overtid har bygget seg opp til et slikt eksplosjonsartet raseri kan du om du er spesielt interessert lese om her, her og her

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN