(linker hos meg…venstreklikkes)

I dag har jeg hatt besøk av kabeltv mannen.

Kabel tv nettet som vi er med på har nemlig blitt oppgradert her hvor vi bor.

I vinter gravde de ned nye kabler og greier.
I dag kom service mannen og installerte alle dingsebomsene som vi må ha for at alt skal virke som det skal, bla en HD dekoder.

Og den får vi jo virkelig utnyttet maksimalt siden vi har så ny og moderne TV!

Vi er vel nesten de eneste som fortsatt ikke har flatskjerm tv her i landet?  Akkurat dêt driter jeg i, for TV?! -det er  i alle fall ikke dette husets mest sentrale møbel for å si det sånn.  Jeg skal nok ha meg en flat skjerm med tid å stunder jeg òg…f.eks når jeg har unger som ikke dunker på skjermen med legoklosser og diverse, men ikke før.  Nok om det.

Nå har jeg i alle fall bredbånd via tv-kabelen så nå føler jeg meg ganske up to date

og veldig trendy her jeg sitter og taster hjemme i stua mi.

Jeg tenkte jeg skulle feire det hele med en cola

Men det har jeg ikke gjort!

FIN FIN FREDAG ALLE IHOP!

Pc’n min krangler med meg. Nå har jeg vaska den med spesial sjampo og da fikk jeg vasket ut ikke mindre en i overkant av sytten tusen feil?! Jeg kan ikke merke de helt store forandringene, men jeg får jo i alle fall skrevet litt på bloggen min uten at maskinen klikker og henger seg fast for annethvert tastetrykk, og det er jo et fremskritt bare det. Den lever fortsatt, så vidt. Det er skikkelig kjipt, siden pc’n omtrent er den eneste kontakten jeg har til verden utenfor…(er det en verden utenfor?)

I tillegg til disse dataproblemene har jeg havnet i et surt hav av selvmedlidenhet og kjedsomhet og jeg jobber intensts for å holde hodet over vannet. Mannen er tilbake i full jobb etter endt permisjon. Det betyr at han drar før unga har stått opp om morran og kommer hjem etter at de har lagt seg om kvelden, og etter å ha vært to voksne på post i 29 uker ble jeg slått i tryne med full styrke, enda jeg var forberedt, da hverdagen slo inn ytterdøra mi med en gedigen murstein. Jeg føler meg fanget i mitt eget hjem og jeg er fryktelig rastløst. Jeg kjenner at jeg må på en skikkelig tur snart, for jeg klør! -inne i meg!
I tillegg så har bikkja begynt å kaste på ulla, det er hår overalt og den har blitt tvangsflyttet ut i gangen. Når det er slik fatt med alt da veit jeg at til tross for vedvarende kulde og flere meter høye brøytekanter så er våren i anmarsj. Jeg håper bare at jeg holder ut ventetiden uten å miste forstanden helt i mellomtiden.

Ting går seg vel til etterhvert?

Ingenting virker.

 Hele huset har kortsluttet, inkludert meg.

Tilbake før du engang har lagt merke til at jeg har vært borte tenker jeg.

Oppdatert 3 mars 2010 : NEI jeg forsvinner ikke.  Datatrøbbel!

Bloggen min lever sitt eget liv og den gjør ting jeg slettes ikke har bedt den om.  Ta  for eksempel rullegardinmenyen øverst på siden.  Fin ikke sant?  Jeg husker jeg var veldig stolt over at jeg fikk til å lage den.  Bortsett fra en liten ting.  Den er liksom dobbel.  Ser du det?   En aldri så liten kilde til irritasjon, og jeg aner ikke hvorfor det er sånn?  Og jeg mener selvfølgelig at jeg har gjort ALT riktig da jeg la inn den plugin’en som lager den rullegardinmenyen. Siden jeg ikke skjønner hvorfor den er sånn  får jeg ikke gjort noe med det heller og jeg hadde på en måte sånn halvveis akseptert at jeg bare får leve med den rullegardinen sånn som den er.  Men ikke etter at den i forrige uke plutselig ikke var dobbel lenger sånn helt av seg selv uten at jeg hadde gjort noen ting?  Plutselig så bare virket rullegardina sånn som den skal?   O fryd og gammen.  Slik var det i noen dager, men nå er den plutselig dobbel igjen.  Og jeg skjønner ikke hvorfor?  Jeg har ikke gjort noen ting!  Og det er HELT sant!  Nå som jeg veit at den kan oppføre seg som den egentlig skal så VIL jeg at den skal gjøre det hele tiden!  Makan til teit blogg!

Oppdatert 11 mai 2010: Rullegardin menyen er nå fjernet da jeg ikke fikk sving på den uansett hva jeg prøvde å gjøre med den.

Jeg gidder ikke si noe mer om saken da jeg bestemt mener at jeg har nevt det et par ganger før.
I stedet henviser jeg bare til

DETTE

(Obs!Obs! Ikke høyreklikk! Venstreklikk.)

Forøvrig vil jeg opplyse om at det er umulig å kommentere på bloggen min i andre nettlesere enn Explorer.  Det går i alle fall ikke an i Opera.

Noen som har lyst til å fortelle meg hvorfor?

-men det er jo ikke verre en at dere kan bytte nettleser da om det er noe dere absolutt må si, i verste fall så kan dere jo også sende meg en mail!

 Gådd dam it!

P.s Jeg vil ha kommentarer.

 Jeg trenger dem, ellers er jeg redd det siste jeg har igjen av selvfølelse og selvtillitt vil forsvinne helt.

Oppdatering:

I følge Gale Lene kan man kommentere på bloggen min i de fleste nettlesere bortsett fra OPERA.

OPERA SUUUGER!

 Oppdatering onsdag 27 januar 2010. Kommentar problemene skal nå være fikset til ulempe for meg men til fordel for dere, og det er vel det viktigste…

Det er så typisk meg. Jeg begynner på et prosjekt med iver og brennhett engasjement, og det er ikke måte på hvor morsomt og gøy jeg synes det er. Så går det en liten stund, jeg har fått det til og prøvd det ut og da er det ikke noe gøy lenger. Denne gangen gikk vel lufta litt ut av ballongen omtrent HER.
Siden da har jeg krampeaktig forsøkt å fortsette bloggingen, men jeg produserer for det meste intetsigende svada, og det synes jeg på mange måter er både kjedelig og meningsløst. Jeg har rett og slett ingenting fornuftig å bidra meg. Derfor har jeg tenkt på å fjerne bloggen min, men jeg veit at jeg kommer til å angre så jeg lar den leve her en stund til. Dessuten, om jeg fjerner bloggen min så vil den jo alikevel fortsatt finnes der ute i nettskyen i en eller annen form.

Hvordan dreper man egentlig en blogg?

Nå har jeg startet på et nytt prosjekt. I alle fall så hadde jeg tenkt på å starte på et nytt prosjekt. Jeg har tenkt på det lenge, og det er å rydde opp i alle bildene som jeg har på pc’n min. Det har blitt noen tusen på de siste 6 åra og jeg har ikke noe som helst orden i kaoset. Jeg begynte så vidt å se på det her en kveld, men mistet fort motet. Jeg har store problemer med å kvitte meg med noen av bildene. Selv om jeg strengt tatt bare trenger å ta vare på en brøkdel av de finner jeg det uhyre vanskelig å kvitte meg med noen som helst. Dessuten synes sorteringsarbeidet som en uoverkommelig oppgave.

Motløs.

Jeg er stygt redd for at jeg er i ferd med å utvikle en alvorlig depresjon bla pga været. Selv om alle andre ser ut til å ha glemt det så husker jeg altfor godt hvordan det regnet, regnet, regnet og regnet i hele fjor høst, vinter, i våres og i sommer. Vi har riktignok hatt noen deilige dager i høst men etter et raskt blikk ut av vinduet i skrivende stund kan jeg konstantere at : ”jo da det regner fortsatt!”

Eneste lyspunktet akkurat nå er 8 åringen som sitter ved spisebordet iført en BLÅ afro parykk mens han drikker kakao og leser lekser.

I kveld skal jeg strikke sokker. Kanskje lese en blogg eller to.