Siden jeg strikket buksen etter en oppskrift som ikke eksisterer andre steder enn på et bildet inne i hodet mitt glemte jeg selvfølgelig hvordan jeg hadde strikket bein nr.1  innen jeg fikk somlet meg til å starte på bein nr.2.  Denne feilen har jeg imidlertid gjort før og siden jeg blir litt klok av gjentatt skade hadde jeg heldigvis notert ned hvordan jeg hadde strikket bein nummer 1.  Notatene var imidlertid litt uoversiktlige så jeg hadde litt problemer med å tyde det hele.  Men jeg fikk det da sånn noenlunde til allikevel, og buksa har nå to stk. bein.

Som vanlig er jeg ute i relativt god tid og skal i dag derfor stryke på merkelapper på absolutt alt av klær og utstyr som jentungen skal ha med til Valdres. (hun reiser i morgen tidlig kl. 07.00) Deretter skal alt pakkes omhyggelig ned og jeg skal lage en pakkeliste slik at sannsynligheten for at hun klarer å få med seg alt utstyret hjem igjen er tilstede slik at vi på den måten kan sende nestemann som skal på leirskole avgårde med nøyaktig den samme kofferten som henne, ja kanskje med utbytte av noe syrlige underbukser med bremsespor og et par tre sure sokker.  Det er tross alt ikke mer enn et par tre år til eller så, og enda er det to til som skal avgårde på leirskole etter der igjen så her gjelder det å ta godt vare på det man har.  For som det så fint stod på leirskolens utstyrsliste (med fare for å gjenta meg selv) :

“…tenk ikke moteriktig…bruk helst ull…gammelt og velbrukt kan være like godt som nytt…”