Jeg var innom gammel bloggen min her om dagen. Det hender jeg slenger innom der en gang eller to i året. Alltid masse styr, for jeg husker aldri passordet mitt, og når jeg skal be om nytt så husker jeg søren i meg ikke hvilken e-post adresse kontoen der er knyttet opp til heller. Men som sagt, jeg var innom der her om dagen. Og da lå det noen kommentarer fra våren i fjor som jeg ikke hadde sett før nå

En av disse var en kommentar til DENNE posten, og det ble bla spurt om Mannen ikke ble lei seg eller sinna av at jeg “henger han ut” i bloggen min. Den tanken har streifet meg noen ytterst få ganger også, særlig i begynnelsen da jeg en blogget litt om Mannen, og ikke bare meg selv slik jeg har gjort i det siste.  Ja, jeg har ikke noen gang lurt på om Mannen har følt seg hengt ut av meg altså, for det har Han ikke.  Faktisk så er det som oftest Han som er den første som leser det jeg har skrevet, og Han leser det før det legges ut, SÆRLIG når det handler om Han, eller Barna, men jeg har lurt på om andre, utenforstående, kanskje har lurt på akkurat det samma som denne dama?

Mannen (min) er en herlig fyr.  Han har  humor som matcher min nemlig.  Hjemme bedriver vi med vennligsinnet mobbing av hverandre på daglig basis.  Det er liksom  litt sånn konkurranse om hvem som kan “mobbe” den andre mest. Som oftest begynner vi med SMS meldinger også fortsetter vi hjemme på kvelden, med tilhørende nuss, klaps på baken og faktisk også litt kameratslig bryting en gang i mellom. Ikke sjelden kommer Han hjem fra jobb kveldstid med et skjevt glis om munnen fordi vi har hatt ordkamp hele veien hjem fra jobb via SMS, og så har Han pønsket ut en treffende muntlig kommentar på et utspill fra meg i det han kommer inn døra. Det er nesten som en hobby vi har i sammen.  Det er vår humor.  Den som vinner “munnhuggeriet” får ligge underst til slutt.  Ja jeg veit, vi er både kjedelige og tradisjonelle, men tro meg når jeg sier at det er en fordel, å ligge underst,  om man veier 100+ og ikke har muskler nok til å være i aktivitet med vekten sin noe særlig lenger enn to minutter om gangen…

Uansett, det en vinn vinn situasjon.

Noen ganger KRANGLER vi på SMS også.  Da kommer han ikke hjem fra jobb med et skjevt glis om munnen.  Jeg går ikke i spenning og venter på neste trekk, nussene er korte og tørre, klapsene på baken uteblir og ingen får ligge underst til slutt.  Istedenfor sitter begge tause i hver sin enda av sofaen etter at ungene har lagt seg og ser på drit kjedelige programmer på TV.   Da er det om å gjøre å få kontroll over fjernkontrollen, finne det mest kjedelig programmet som er å oppdrive på tv og late som om man er fryktelig interessert i det.

Heldigvis så skjer ikke det så ofte.  Vi er bestevenner mesteparten av tiden.

Jeg elsker Mannen.  Særlig Mannen min.  Han er en bra fyr!

En veldig bra kar faktisk.

Selv om han er DUM!

Han er jo tross alt MANN, Mannen!

FIN FREDAG!

036
Uploaded by cedricbear. – Check out sexy vids. Caution – NSFW!

Er det likestilling å si at et menneske har mer verdi enn et annet menneske?

Er det likestilling å måle et menneskets verdi ut ifra hvilke karrierevalg det gjør, hvor mye penger det tjener, hva slags utdannelse det har eller hvor stor formue det har?

Er det likestilling å si at hjemmeværende mødre ødelegger likestillingskampen og  at de er tapere i samfunnet?

Er de likestilling å rakke ned på moderskapet?

Er det likestilling å ignorere biologi?

Er det likestilling å presse mennesker inn i livssituasjoner de mistrives i?

Er det likestilling å ikke akseptere forskjellene mellom kjønnene og det enkelte mennesket?

Er det likestilling å si til noen at de har valgt feil sti i livet?

Hva er likestilling?

Var jeg irrasjonell da jeg valgte å få barn? Har jeg lurt meg selv og er jeg i virkeligheten en ulykkelig taper som husmor og i mitt morskap slik Yssen og co antyder i sin kronikk i VG i dag?

Hva er det med menn som gjør at de tror at kvinnen blir både imponert og velvillig om de står bredbeint og gliser på stuegulvet mens de vifter med snoppen på oversiden av underbuksekanten?

Jeg bare spør?

Slik går det med romantikken, hete kvelder osv osv når man ikke er konsekvent i sin oppdragelse av mannen. I dette tilfellet vil jeg påstå at variabel forsterkning er ingenting annet enn et grusomt onde!

…så jeg kan vel egentlig bare takke meg selv neste gang mannen står der bredbeint på stuegulvet med et bredt glis om kjeften og vifter i vei.