Bloggeren bak denne bloggen har for tiden pause, men det er absolutt å anbefale at man allikevel tar turen innom og surfer litt rundt.
Jeg kan ikke få skamrost denne bloggen nok, men siden jeg har litt konsentrasjons problemer da mine fem seks unger virrer rundt meg her jeg sitter å prøve å blogge litt i FRED OG RO! -og jeg dessuten allerede har liret av meg superlativer i fleng flere ganger tidligere, henviser jeg derfor bare til DENNE posten min hvor jeg skryter uhemmet av min favoritt blogg.
Eller så kan du jo rett og slett bare VENSTRE KLIKKE deg direkte inn på BLOGGEN selv
Det virker liksom litt meningsløst å sitte her å blogge om trivialiteter i mitt eget lille univers når resten av verden står i brann. Men jeg sitter nå her og laller og lener meg bare enda mer tilbake i komfortsonen min, sofaen, hvor ingenting fælt kan skje, mens jeg bivåner det hele på trygg avstand.
Å klage over den lange fæle vinteren eller på at vi har vært innendørs og hjemme fra barnehagen hele uka fordi Pluggen fikk vannkopper…
..og hadde veldig veldig vondt,( i bimmelimmen), pga det
det blir liksom for selvopptatt og dumt sammenlignet med, og i forhold til katastrofen som nå rammer, og som vil fortsette å ramme, millioner av mennesker i lang lang tid fremover over hele verden som en følge av jordskjelvet i Stillehavet. Mennesker som mister hele sitt livsgrunnlag, konsekvenser for hele verdensøkonomien og viktigst av alt, konsekvensene dette vil få for vårt felles miljø, for dèt har nemlig ingen grenser…
De største problemene jêg har i livet mitt, handlet for et par dager siden om at jeg måtte kjøpe meg røde sko istedenfor lilla, fordi de lilla var for små, og om hvorvidt de har bare tre eller tyve sorter ferske brød å velge mellom på nærbutikken når jeg kommer dit på min daglige handletur.
Selv Gadaffi, Libya og Midtøsten blir nesten litt banale sammenlignet med de kreftene vår felles Moder Jord viser frem nå. Det går inn på meg. Det rører ved noe dypt der inne i meg. Det minner meg på hvor små og ubetydelige vi er i den store sammenhengen, samtidig som det virker så uvirkelig at noe slikt kan skje. Det beviser at hun, Moder Jord, kan utslette oss i tusentall, som en gjeng kakerlakker, i løpet av sekunder. Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi kan uansett ikke hamle opp med hennes, eller universets krefter.
Se denne filmen…og forstå hvor liten du er…
Vi føler oss nok relativ trygger her vi sitter høyt på strå og skuer utover verden. Uten sammenheng, men Norge har visst Europas mest NAIVE befolkning.
De færreste av oss tenker vel på at dette kan skje her hvor vi bor.
Men det kan det.
Slike jordskjelv og tsunamier har skjedd og vil skje i Norge igjen. Norge ligger langt inne på den eurasiske platen og er ikke særlig utsatt for jordskjelv, men Norge er det land i Nord Europa som har flest jordskjelv. De fleste er så små at folk flest ikke merker dem. Til tross for dette har det vært store jordskjelv her til lands. Det mest kjente i nyere historie er Osloskjelvet i 1904. Geologer mener at man kan vente nye store jordskjelv fra bla Oslo-graben. Les mer på NORSAR sine sider.
Tsunamier oppstår ikke bare pga jordskjelv. NGU har utpekt 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for flodbølger som følge av ras fra fjellene. Det har skjedd før og det vil skje igjen.
Venstre klikk HER og les historien om tsunamien som rammet alle land rundt Norske havet.
Tsunamier som vi de siste årene har sett ramme mange andre land er for oss uvirkelige, dramatiske og ufattelig ødeleggende. Vi klarer ikke helt å ta det inn over oss, eller vi vil ikke. Vi liker ikke å bli minnet på hvor inderlig lett det er å miste alt man noen gang har hatt. Hvor skjørt livet er.
Ord blir meningsløse.
Jeg gadd ikke engang å si noe til Mannen da jeg oppdaget disse filmsnutten på kameraet mitt…enda jeg hadde sagt til han den dagen at han ikke under noen omstendigheter måtte finne på å sette ungene utfor hoppet på akebrett…
…er nok til å få meg tilbake til bloggingen. Jeg lovte jo å blogge når magen ble flat (ere). Så her er jeg.
TADA!
Målte magan i dag og da var den 1 mm mindre en for ei uke siden. Fortsetter det i dette tempoet regner jeg med å nå matchvekt i løpet av mai 2020. Og det ser jeg virkelig frem til!
For da blir det nemlig endelig min tur til å skinne i solen igjen. I et hot og trendy outfit som får Gud og hvermann til å snu seg etter meg ikke <3 ganger…
At jeg vil være nærmere 50 år innen den tid, det snakker vi ikke om nå…
Så over til langt viktigere saker.
På lørdagskvelden var jeg faktisk ute på byen. Sammen med et par venninner fra student tiden. Vi spiste god mat, tok oss noen pils og skravlet og hygget oss hele kvelden. Det var noe år siden sist og det er klart at når jeg først stikker nesa frem etter så mange år i eksil så går det selvfølgelig ikke upåaktet hen blant lokalbefolkningen. Så dagen derpå var trynet mitt på førstesiden i lokal avisa
-og vi fikk et fint bilde fra kvelden vår.
På søndag var Pluggen og jeg i kirken. Følte for litt åndelig påfyll Dessuten så var det utdeling av 4 års bok. Jeg hadde en filmsnutt hvor alle fireåringene går i prosesjon inn i kirken med hver sin rose sammen med alle dåpsbarna og deres foreldre, det var fryktelig staselig skal jeg si dere, men den helvetes mobil dritten min og/eller pc rælet mitt, sletta hele greia i det jeg kobla de to i sammen. Mobilen og PC’n altså. Jeg GRÅT faktisk da det skjedde, for han, PLUGGEN, var så nydelig der han gikk.
Alt jeg har igjen nå er dette bildet:
Kirka var fullstappa, helt sant, siden det var både barnedåp og fireårsbok utdeling, og da sier det seg selv at det blei litt livat. Sønnen min f.eks, var førstemann opp prekestolen og der stod han, alene, og vinket så fint til hele menigheten en ganske lang stund før noen av de andre barna fulgte etter.
Etterpå løp han en fem seks runder på alter ringen
MINE BARN KAN ABSOLUTT IKKE GJØRE NOE GALT I MINE ØYNE. ALT DE GJØR ER BARE SJARMERENDE, NUSSELIG OG SØTT!
-det er bare alle andre sine barn som er uoppdragne og gjør gale ting…
Senere på dagen feiret vi farsdag. Min pappa fikk en mandelstang og pappaen til barna mine fikk en marsipangris. Det med mandelstangen og marsipangrisen er nemlig tradisjon her hos oss.
… om natten … når jeg ligger i sengen … med treåringen og Skallepær inntil meg, -og ved siden av hverandre…oppi sengen min … så hender det av og til at jeg gråter…
… ikke fordi jeg er søvnløs, det er trangt, ukomfortabelt eller fordi jeg ligger å grubler på livets trivialiteter…
… ikke fordi jeg tenker på vonde ting eller fordi jeg er sliten eller utmattet…
-men fordi jeg er så ufattelig, overveldendes og ubeskrivelig tvers igjennom…
“Jeg tror ikke at vi er det minste som er. Jeg tror at det finnes flere “univers” og “galakser” på mikro nivå ogsåå.. Men det er jo selvfølgelig bare svada, for det har ingen bevist enda… Det er bare oppi hodet mitt… Men det er faktisk ganske koselig i hodet mitt!!”
ÅJA?! tenkte jeg selvfølgelig da. Hun kan umulig ha sett Horton. Derfor har jeg funnet fram denne filmsnutten på youtube. Desverre så hadde den sånn Embedding disabled by request så derfor er bildet linket til filmen på youtube istedefor. Se filmen ved å VENSTRE KLIKKE, så åpner den seg i et nytt vindu
(skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal høyreklikke? )
Dessverre har medietilsynet sensurert og klippet bort mesteparten av filmen for å beskytte barn, unge og andre sarte sjeler fra skremmende inntrykk og moralsk forstyrrende påvirkning. Filmen kan derfor fremstå som noe mangelfull, platt og til tider uten handling, og gi inntrykk av at jeg lever en noe avstumpet tilværelse, men jeg mener at den allikevel på en troverdig måte makter å gi en meget realistisk fremstilling av deler av min hverdag.
Kos dere
P.s ikke klikk “se filmen i HQ” eller hva det står, den boksen forsvinner når filmen starter…