Det virker liksom litt meningsløst å sitte her å blogge om trivialiteter i mitt eget lille univers når resten av verden står i brann.  Men jeg sitter nå her og laller og lener meg bare enda mer tilbake i komfortsonen min, sofaen, hvor ingenting fælt kan skje, mens jeg bivåner det hele på trygg avstand.

Å klage over den lange fæle vinteren eller på at vi har vært innendørs og hjemme fra barnehagen hele uka fordi Pluggen fikk vannkopper…

..og hadde veldig veldig vondt,( i bimmelimmen), pga det

det blir liksom for selvopptatt og dumt sammenlignet med, og i forhold til katastrofen som nå rammer, og som vil fortsette å ramme, millioner av mennesker i lang lang tid fremover over hele verden som en følge av jordskjelvet i Stillehavet.  Mennesker som mister hele sitt livsgrunnlag, konsekvenser for hele verdensøkonomien og viktigst av alt, konsekvensene dette vil få for vårt felles miljø, for dèt har nemlig ingen grenser…

De største problemene jêg har i livet mitt, handlet for et par dager siden om at jeg måtte kjøpe meg røde sko istedenfor lilla, fordi de lilla var for små, og om hvorvidt de har bare tre eller tyve sorter ferske brød å velge mellom på nærbutikken når jeg kommer dit på min daglige handletur.

Selv Gadaffi, Libya og Midtøsten blir nesten litt banale sammenlignet med de kreftene vår felles Moder Jord viser frem nå. Det går inn på meg. Det rører ved noe dypt der inne i meg. Det minner meg på hvor små og ubetydelige vi er i den store sammenhengen, samtidig som det virker så uvirkelig at noe slikt kan skje. Det beviser at hun, Moder Jord, kan utslette oss i tusentall, som en gjeng kakerlakker, i løpet av sekunder. Det spiller ingen rolle hva vi gjør. Vi kan uansett ikke hamle opp med hennes, eller universets krefter.

Se denne filmen…og forstå hvor liten du er…

Vi føler oss nok relativ trygger her vi sitter høyt på strå og skuer utover verden. Uten sammenheng, men Norge har visst Europas mest NAIVE befolkning.

De færreste av oss tenker vel på at dette kan skje her hvor vi bor.

Men det kan det.

Slike  jordskjelv og tsunamier har skjedd og vil skje i Norge igjen. Norge ligger langt inne på den eurasiske platen og er ikke særlig utsatt for jordskjelv, men Norge er det land i Nord Europa som har flest jordskjelv. De fleste er så små at folk flest ikke merker dem. Til tross for dette har det vært store jordskjelv her til lands. Det mest kjente i nyere historie er Osloskjelvet i 1904. Geologer mener at man kan vente nye store jordskjelv fra bla Oslo-graben. Les mer på NORSAR sine sider.
Tsunamier oppstår ikke bare pga jordskjelv. NGU har utpekt 25 fjordstrøk i Troms, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane som kan være utsatt for flodbølger som følge av ras fra fjellene. Det har skjedd før og det vil skje igjen.

Les mer HER om tsunami fare i Norske fjordstrøk.

eller les dette:

DØDSBØLGE I MØRE OG ROMSDAL

Venstre klikk HER og les historien om tsunamien som rammet alle land rundt Norske havet.

Tsunamier som vi de siste årene har sett ramme mange andre land er for oss uvirkelige, dramatiske og ufattelig ødeleggende.  Vi klarer ikke helt å ta det inn over oss, eller vi vil ikke.  Vi liker ikke å bli minnet på hvor inderlig lett det er å miste alt man noen gang har hatt.  Hvor skjørt livet er.

Ord blir meningsløse.

Jeg gadd ikke engang å si noe til Mannen da jeg oppdaget disse filmsnutten på kameraet mitt…enda jeg hadde sagt  til han den dagen at han ikke under noen omstendigheter måtte finne på å sette ungene utfor hoppet på akebrett…

God Helg!

Make love not War!

Jeg er skikkelig i slaget om dagen, slik jeg alltid er når det er sommer. Jeg har jobba døgnet rundt med å rydde, vaske og pusse opp litt fra innerst til ytterst i huset mitt og alt som ellers er å gjøre når man lever i en stor familie, og det er så deilig og endelig komme i orden igjen etter fem år mer eller mindre på ræva i sofaen. Det går i ett døgnet rundt og jeg er super effektiv om dagen. Skulle nesten tro jeg var manisk ,

-men det er jeg altså ikke , jeg bare våkner til liv når det er sol og varmt og det er fine farger rundt meg overalt. Farger? BLOMSTER VEL! Jeg har MASSE blomster ute hjemme hos meg, og det lukter godt av nyklipt plen og blomster, og masse fine farger hvor hen jeg ser. Det er vel ikke så rart at man blir glad om sommeren når det er slik?

Pga overnevnte tilstand så har blogging vært nedprioritert en stund. Jeg har vært innom og lest hos noen av mine faste, men det er også alt. Dere trodde kanskje at det var pga at jeg lekte meg med det nye kameraet mitt at det hadde vært litt stille en stund?, men der tok dere feil gitt!   Kameraet er kjempefint det, men jeg fant jo relativt rask ut at linsa ikke holde mål. Derfor må jeg jo selvfølgelig ha meg en ny, og det er jo ikke gratis. Nå har jeg sjåppa over evne i hele mai og juni, og juli blir neppe noe bedre så ei linse til en 7-8000 kroner er neppe aktuelt nå. Derfor ligger kameraet pent parkert på hylla mi….

Jeg blir, om jeg holder skjema, ferdig i løpet av helgen med husprosjektet mitt og da er det hengekøya neste i ei ukes tid før vi reiser på en liten ferietur. Midtsommer har tross alt passert og om jeg skal rekke noen virkelig late sommerdager før den fæle vinteren kommer og banker på døra mi igjen så må jeg se å bli ferdig om jeg også skal få henge der å slenge i hengekøya mi. Så langt så er det bare ungene som har hengt og slengt i den dagen lang.

Ha en fin helg alle sammen, jeg må male ferdig vinduet før jeg iler til byn og sjåpper litt mer stasj og accessories og andre ting som jeg egentlig ikke trenger.

Jeg føler meg igrunn litt som denne karen om dagen.

Til tross for at  faren min tvangsfora meg med hjemmelaga fiskegrateng ved èn anledning, og lurte meg til å spise gulost mot min vilje ved en annen, så må jeg si at når jeg ser tilbake på det hele så hadde jeg i bunn og grunn en fantastisk og vidunderlig barndom.  Jeg kunne ønske alle barn kunne få ha en oppvekst som var minst like fin som min.  Da tror jeg verden hadde vært et fantastisk sted

Tidene har forandret seg, og barn av i dag vokser opp med bla mye mindre frihet enn hva min generasjon gjorde.  Nå om dagen kan man jo knapt sende ungene på butikken uten at de blir utsatt for negative forbilder, trakassering, kidnapping eller enda verre ting.

Som en direkte følge av min  livsoverbevisning går El Chaparro ikke i barnehage.  Men til høsten fyller han fire år og da synes vi, pappaen hans og jeg, at det er riktig tid for et barn å begynne i barnehage.  Jeg søkte derfor for en tid tilbake om plass i èn barnehage.  Egentlig skal man søke i tre forskjellige, men jeg ville ha han i denne ene barnehagen eller i ingen, derfor førte jeg opp bare ett ønske.

Denne uken fikk jeg svar. Og jeg kan med glede meddele at El Chaparro har fått plass i den barnehagen vi ønsket.  Hurra!  Det betyr riktignok at jeg må ut å kjøre litt ekstra for å få han dit men det synes jeg at det absolutt er verdt.  Ut å kjøre må jeg jo uansett og en 10 min omvei betyr vel ikke så mye i den store sammenhengen?

El Chaparro skal nemlig få begynne i en gårdsbarnehage.  Denne barnehagen har romslige og annerledes lekearealer da den er i en omgjort korntørke!  Et kort stykke unna har de et skogsområde med bla lavvo, bålplass og utekjøkken.  De har selvfølgelig dyr, hvor barna får ta del i det daglige stellet.  Barnehagen har egen bær hage og grønnsakshage.  Alle måltider blir servert i barnehagen og de har en kokk som lager skikkelig mat fra bunnen av.  Så  her blir det neppe servert fiskepinner med makaroner og ketchup slik det ble i barnehagen som 8 åringen i sin tid gikk i!

Tre dager i uken skal han gå der, det synes vi er passelig.

Dette er faktisk spennende.  Tro det eller ei. Sånn er det bare å være foreldre, man blir helt dustete

Dette er et bilde av min onkel og meg fra der jeg vokste opp. Fint? Eller hva? Her kan man se fienden på flere mils avstand i alle retninger så god utsikt som vi hadde

Meninga med livet skrev følgende kommentar på DENNE posten min:

“Jeg tror ikke at vi er det minste som er. Jeg tror at det finnes flere “univers” og “galakser” på mikro nivå ogsåå.. Men det er jo selvfølgelig bare svada, for det har ingen bevist enda… Det er bare oppi hodet mitt… Men det er faktisk ganske koselig i hodet mitt!!”

ÅJA?! tenkte jeg selvfølgelig da. Hun kan umulig ha sett Horton. Derfor har jeg funnet fram denne filmsnutten på youtube. Desverre så hadde den sånn Embedding disabled by request så derfor er bildet linket til filmen på youtube istedefor.   Se filmen ved å VENSTRE KLIKKE, så åpner den seg i et nytt vindu

(skjønner ikke hvorfor alle på død og liv skal høyreklikke? )

FIN fredag alle i hop

Som vanlig har jeg store planer også for denne helgen.  Som dere jo veit så kan man vel knapt telle på en hånd de helgene jeg har vært med på moro som er de fleste forunt.  Jeg har allerede begynt forberedelsene til ukens helg i kjent stil ved å spise opp en hel 5 pakning med MAOAM fra haribo.  Det smaker skikkelig dritt, særlig den med cola smak, men i mangel av noe annet godteri å stappe i meg så var det helt ok. For som min mor ville sagt: ” i nøden spiste fanden fluer”, -eller noe sånt.   Om ikke annet så roet det i alle fall ned det verste sukkersuget slik at jeg overlever til kvelden uten altfor store abstinenser.  Heldigvis så har jeg massevis av tomflasker jeg kan pante så jeg får penger til å kjøpe mer sjokolade, cola og potetgull slik at jeg i kveld igjen kan sitte i sofaen og amme konstant fra 20.00-00.30, mens jeg kjedestapper i meg snop, og ellers alt som måtte komme i min vei, og stirrer med et tomt men allikevel drømmende blikk ut i natten…

Heldigvis veit jeg at denne tiden snart er over og før jeg veit ordet av det vil jeg traske rundt på stuegulvet og nervøst stappe i meg godteri, og ellers alt som måtte komme i min vei, mens jeg stirrer med nervøst blikk, fylt med lengsel og angst, ut i natten og ønsker meg tilbake til den tiden hvor barna fortsatt hang i puppen,
… eller kanskje ikke.

Ha en fin fredag alle i hop.  Jeg sitter sikkert hjemme å leser blogger i kveld/natt. Som alltid.

Her er bilde fra en kveld jeg ikke satt hjemme.

P.s Jeg liker meg hjemme jeg da, men innimellom hadde det jo vært hyggelig å fått litt sosial omgang med likesinnede, IRL lissom

Når høsten er slik som dette da er den deilig. Frisk luft som klyper deg i kinnet, sola som fortsatt gir litt varme, løv i alle farger som rasler på trærne. Sitter man på et stille sted og lukker øynene kan det nesten høres ut som om man er ved sjøen.
I dag pakket vi prix posen og dro opp i skauen bak huset og grilla noen gilde pølser på en engangs grill sammen med barna.

Når jeg kom hjem stekte jeg fire kilo med medisterkaker. Det burde vel holde til en 2-3 middager. Etter middag leste jeg to bøker for treåringen før han sovnet på sitt grønne øret på en prikk klokka sju. Selv sitter jeg her med røde roser i kinnene, glad og lykkelig fordi livet er så godt å leve. Jeg koser meg virkelig glugg ihjel sammen med barna mine. Jeg kan ikke tenke meg noe som helst i livet som kan måle seg med det å dele undringen over alt som finnes her i verden med en liten kropp.  Jeg er heldig.

I morgen skal vi rydde i hagen. Jeg gleder meg faktisk.  Vi finner sikkert noe å undre oss over da også.

P.s SULVIS har konkurranse på bloggen sin.  Fin premie.