Vi hadde tenkt til å la de av barna som ennå ikke har begynt på skole begynne på Steinerskolen.  Det var så å si bestemt.  Vi skulle bare besøke skolen for å få bekreftet vårt valg. Jeg, på vegne av oss, reiste derfor, med store forventninger, på et informasjons møte på en av disse skolene.

De ytre rammen ser så bra ut.  Det er mange flotte ord og fine fraser om barns utvikling og læring og pedagogiske prinsipper. De har mye metodikk og praktiske sider i undervisningen som vi synes er veldig bra. Men jeg fikk ikke noe godt førsteinntrykk av skolen på dette møtet. Det var noe som skurret med hele opplegget.  Det kjentes feil ut.

For å bruke et ALTERNATIVT begrep; jeg følte en mørk og dårlig aura der inne.

Alt jeg tidligere hadde lest, trodd og hørt om Steinerskolene var utelukkende positivt.  Jeg kjenner mennsker som har gått på Steinerskolen som bare har godt å si, jeg har snakket med foreldre som er fornøyd.  Hjemmesidene deres er flotte, og om jeg svelger Eurytmi ”kamelen” som de driver med på denne skolen så har jeg ikke funnet noe spesiellt å heve øyenbrynene over for å si det sånn. Lærerplanen er bra, jeg liker det jeg leser i den.  Men allikevel, siden jeg satt igjen med den følelsen etter det møtet, følte vi at vi trengte mer informasjon for å kunne gjøre en skikkelig vurdering før vi tok et endelig valg for barna våre.

Jeg stoler veldig på magefølelsen min.  Erfaringsmessig så er det nemlig veldig sjelden den har fortalt meg feil…

Vi har lest i timer og uker alt vi har kommet over.  Vi har googlet, og det som dukket opp der var også for det meste positivt.  Så begynte jeg å se på hvem som egentlig hadde skrevet alt jeg leste.  Stort sett så var det mennesker med bakgrunn i antroposofien eller med et antroposofisk livssyn.  Vi trengte mer informasjon, fra andre som ikke delte dette livssynet. For oss er det alltid viktig å se framsiden, baksiden og helst også innsiden, særlig når det kommer til å ta livsavgjørende valg på vegne av våre barn.  Vi vil være helt sikre på at vi velger “riktig”.  Vi begynte å søke etter informasjon i avisene.  Der fant vi mange artikler skrevet av lærere ved Steinerskolene, stort sett positive, men så fant vi plutselig dette:

Et steinerbarns bekjennelser

og

Det de ikke forteller oss

Etter dette så fant vi flere artikler fra foreldre som hadde hatt barn på Steinerskolen og som hadde tatt de ut av skolene av forskjellige grunner. Mest fordi de ikke var fornøyd med undervisningen.

Vi, men kanskje jeg især, ble fryktelig triste over denne, for oss, nyoppdagelsen.  Jeg var så sikker i min sak på at Steinerskolen ville være et riktig og veldig godt valg for barna våre.  Nå er jeg ikke så sikker på det lenger. Nå er det nesten helt sikkert at de ikke kommer til å begynne der…

Jeg mener MYE om norsk skole og selv om det finnes mange dyktige lærerer (bla meg selv :-D), så er det noe ALVORLIG galt med skolesystemet slik det er i dag. Jeg ønsker ikke utdype dette nærmere her men ønsker bare å komme med et eksempel.

Dette gjelder 5-7 trinn her hvor vi bor. Hver uke har de et målark, med fem konkrete mål som de skal nå i løpet av en uke.  Eksempelvis kan det stå at målet i RLE er :”vite at muslimene faster når det er ramadan“.

Ungene lærer seg da nøyaktig den setningen som står på målarket, verken mer eller mindre.

Hver fredag har de så en måltest som skal kontrollere om barna har nådd disse målene. Når ungene så får servert spørsmlået “hva gjør muslimene når det er ramadan?”-og de selvfølgelig svarer:”faster”  ja da blir både lærere og foreldre fornøyd og tilfreds over hvor dyktige alle sammen har vært.
Helt utrolig hva elevene har klart å tilegne seg av kunnskap, eller hva?

For ikke så lenge siden var et målene på målarket: “vite hva du skal gjøre før du leser en faktabok” .

Det tilhørende spørsmål på måltesten ble da som følger:
“Hva vil du gjøre før du leser en fakta bok?”
-hvorpå min datter svarer:
“Jeg vil først gå å hente fakta boken”
Dette fikk hun FEIL på?!

-for som læreren sa…datteren din burde visst bedre og forstått hvilket svar jeg var ute etter å få!

MAKAN til unge!

I sakens anledning har jeg har sagt til min datter at om læreren eks. skulle finne på å spørre: “kan du regne ut dette stykke?” -så er det helt greit om hun svarer JA, og ikke noe mer….