Sommerferien er nå offisielt over.

Den endelige bekreftelsen kom i går da Panduro katalogen kom dumpende i posten og julevarene for julen 2010 var å se på ikke mindre enn de TREDVE første sidene i katalogen.  Som om ikke det var nok, så var det i dag den aller første skoledagen etter sommerferien.

For meg så kom det som et sjokk da jeg, for å være helt ærlig, hadde fortrengt at første skoledag var i dag! Jeg har grua meg som en hund. For det å få ungene av gårde i tide har ikke alltid vært bare bare her i huset. Med fem mer eller mindre hjelpesløse unger og bare en voksen til å holde orden i kaoset så sier det seg selv at det til tider har vært tendenser til traumatiske opplevelser for både liten og stor fra tid til annen her hos oss.

Nytt av i år er at eldstejenta har begynt på VIDEREGÅENDE skole.  Hvordan det har skjedd skjønner jeg ikke helt, da det jo ikke er særlig lenger siden enn i forfjor eller så at jeg gikk der selv… At hun går på skole langt hjemmefra, og helt i by’n (skummelt), betyr at jeg må enda tidligere opp om morra’n en jeg måtte før, hvilket jo i grunn egentlig er helt greit, siden jeg jo fortsatt er oppe mesteparten av natten med Skallepær allikevel. 

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men utrolig nok så er det faktisk lettere for meg nå. Siden jentungen skal på skole i by’n får hun nå nemlig tilrettelagt gratis skoleskyss…lokalpatriot som jeg er ovenfor bygda mi  har jeg nemlig spart kommunen for tusenvis av kroner ved å kjøre selv i alle disse årene før dette.  Jeg trodde kanskje i mitt naive sinn at jeg på den måten kunne bidra til bedre kommuneøkonomi slik at vi f.eks slapp eiendomsskatten eller noe, men der tok jeg overraskende feil gitt.  Uansett,  nå som det er slutt på den kjøringa fra min side slipper jeg å stresse, kjefte og mase på ungene for å få alle ferdig samtidig og på likt samt å drasse med meg de to minste guttene ut i otta for å være med å kjøre den eldste til skolen i all slags vind og vær året rundt.

Nå har jeg plutselig ikke fem unger som jeg må ha ferdig samtidig og på likt lenger.   Det sier seg jo selv at det er en tilnærmet lik umulig oppgave å få dêt til. Alle (i hele verden) veit jo at det er umulig å være mer en ett sted om gangen, og unger opptrer oftest både høyt og lavt og gjerne over alle hauger simultant og hver for seg.   I alle disse årene så har jeg da  altså på mirakuløst vis allikevel klart å sjonglere dette morra racet! Jeg har bare en ting å si om meg selv; WONDERWOMAN!

Nå er det heldigvis slutt på pinslene, for nå kan jeg stelle og sjippe ungene av gårde puljevis. Fungerer mye bedre. Puslespillet har plutselig fått brikker som passer i sammen. Se bare her; Eldstejenta er oppe klokka seks, hun må ha hjelp til det meste…og det får jeg nå gjort i ro og mak til både min og hennes glede. Drosjen henter henne ti over sju og så står de to i midten opp kvart over sju. Prefjortisen ordner det meste selv, men har en stygg tendens til å glemme alt og ikke huske hvor noen ting er så hun må holdes litt i ørene. Ni åringen er et kapittel for seg, og han veit knapt hvor han har seg selv og jeg blir svimmel bare av å tenke på den vimsekoppen så jeg orker ikke utdype tilstanden nærmere her. De to i midten er ute av døra omtrentlig ti over åtte. Så står Pluggen og Skallepær opp engang mellom der. Vi tre som er igjen steller oss etter at de tre andre har reist og jeg kjører pluggen til barnehagen, ja han har nemlig begynt der og det for mer enn to uker siden uten at jeg har nevt det med et eneste ord!, litt over ni.

Det kunne ikke blitt mer perfekt! Det kjennes ut som om jeg har dødd, vært i helvete og kommet videre til himmelen. Det er nesten så jeg tror at jeg er i ferd med å utvikle udødelighet og få evig liv! ENDELIG så er det slutt på de grusomme kaotiske morgenene.   For ALLTID får jeg håpe!

Nå skal jeg lese i Panduro katalogen, mens dere kan se på dette fine bilde av meg og guttane på stranda mi…

ER DU KLAR FOR JUL?

Barna mine (JEG) har nå vært mer eller mindre sammenhengende medlem i Go’boken over en periode på 15 år.  Go`boken er da altså en bokklubb for barn hvor man får bøker tilpasset banets alder og utviklingstrinn helt fra det er nyfødt og frem til skolestart. Siden jeg har barn i alderen 0-15 år har denne medlemsperioden på en måte aldri tatt slutt. I tillegg til å være medlem i denne klubben har barna mine (JEG) også en rekke andre medlemskap i diverse bokklubber rundt om kring. Det sier seg på en måte selv at jeg derfor må være relativt fornøyd med medlemskapet.  Som en følge av dette har vi i vårt hus mange bøker.  Veldig mange bøker. Men det var ikke det jeg skulle fortelle om nå. Med disse bokpakkene fra Go’boken følger det alltid med et lite hefte som heter Go’nytt. Dette lille magasinet inneholder lettlest og nyttig innformasjon om barns utvikling, språk, lesing o.l. Til min store begeistring leser min mann dette magasinet fast, og det uoppfordret. Og det skal jeg si dere er ganske så utrolig for en mann som vanligvis ikke leser stort annet enn biltema kataloger og til nøds hva som står bak på melkekartongen. Så selv om vi i vår familie strengt tatt ikke trenger flere bøker enn de 2-3000 vi allerede har, kommer jeg aldri til å melde med ut av denne bokklubben ene og alene fordi den sørger for at min kjære mann leser noe med nytteverdi utover det å kunne hele varesortimentet til biltema på rams.

Det er vel ingen hemmelighet at å lese bøker for barn fremmer både språkforståelse, fantasi, kreativitet og kunnskap.

Bare hør her.

Min sønn på tre sitter sammen med meg og spiser frukt. Ananas er en klar favoritt, mens papaya ikke står like høyt i kurs. I det han tar papayabit nummer to, skjærer han en grimase og forklarer…”jeg tåler ikke sånn papay. Armene mine tåler det ikke. Mamma du skjønner det at da blir armene mine til sånne store englevinger også da flyyyyr jeg lang opp og bort. Da kan jeg bli borte fra deg. Så jeg tåler ikke sånn papay jeg mamma“

Hadde min lille elskling uttalt dette bare noen dager tidligere så kunne jeg nok gitt et annet svar enn det jeg gjorde på en bloggers spørsmål om hvordan man gror engelvinger…. :-)