(husk at mine linker må venstrklikkes!) -ellers blir du politianmeldt)

Ja så har det skjedd igjen. Jeg har blitt tildelt nok en award. Faktisk så har jeg fått tre eller fire til siden sist. Jeg husker ikke helt. Jeg føler meg elsket, uerstattelig og unik. Og jeg vil med dette benytte anledningen til å takke så uendelig mye for at dere tenker på og velger meg.  Det er helt sant, jeg blir faktisk litt glad.

MEN,… som jeg har sagt så mange ganger tidligere, mitt forhold til dette er meget ambivalent.  Det er derfor jeg bla har denne type blogging i en kategori som heter kjedeblogging..
Kjedeblogging av to grunner:

1.  Fordi dette med awarder som skal videresendes til et bestemt antall mennesker o.l minner  meg veldig om disse kjedebrevene som vi sendte rundt da vi var småpiker på en 9-10 år hvor hensikten var å få så mange glansbilder, viskelær eller kjærligheter på pinne som  man bare kunne drømme om dersom man var flink pike og ikke bryte kjeden. Jeg føler litt det samme med slike awarder…bortsett fra at her er det om å gjøre å spre sin egen url og å linke sammen en haug med blogger…
2.  Fordi når man ikke har noe å finne på og ikke har lyst til å skrive om noe annet om så er det jo kjekt å ha noe å sitte å fordrive tiden med, f.eks awarder…

Misforstå meg rett, jeg har blitt veldig glad for alle awarder jeg har fått, og alle jeg har gitt videre har jeg gitt i beste mening og av hele mitt hjerte, men for å være helt helt ærlig, og med fare for å tråkke både den ene og den andre på foten samt å fornærme noen tilnærmet likt et dødelig nivå, så synes jeg altså  innerst inne at det er litt eh…fjortisaktig?

Ja, ja jeg har nå fått et par til awarder i løpet av de siste dagene.  Og siden jeg er så likandes og snill så tar jeg selvfølgelig i mot.   Sunshine awarden har jeg fått i retur (he-he) pluss at jeg i tillegg har fått denne av Gale Lene

Hvor reglene er som følger:

1. Legg ut awarden
2.Gi den til 12 personer
3.Link til de du gir den til
4.Fortell det til de som får den. Fortell hvem du har fått den av.

Jeg har også fått denne av Snupijenta

Og reglene for denne awarden er:

Kopier awarden til bloggen din.
Link til den personen som ga deg awarden
Fortell 7 interessante fakta om deg selv
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til
Link til deres blogger
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden.

Jeg velger å gi disse awardene til ALLE som er innom og leser denne posten.
Legger dere igjen en kommentar i kommentarfeltet mitt blir dere automatisk linket og for å lese syv utrolige spennende fakta om meg vennligst klikk HER!

Versågod og Gratulerer så uendelig mye til dere alle sammen.

Tusen

-lig takk for oppmerksomheten

(jeg veit..jeg er skikkelig kjiip..)

Det er skikkelig kjipt å væra fattig i et av vælas rikaste land.  Mannen min og jeg drar egentlig inn nok pengær i månan telat vi kunne levd et løkkelig liv i sus og dus, men sånn som døm fem brødhøla våres står å strekker hals  med åpen munn hele dan lang og ska ha og ska ha hele tia så sier det seg sjøl at det ente blir så mye tel åvers tel a mor og an far.  Nå har det seg sånn attr jeg ønskær meg veldi et sånn tåmmelpiano.  Det kåstern’te så mange kronene egentlig men når jæ ente har døm kronene tel åvers så har jeg døm ente.  Sånn ere med den saken.

Heldigvis, får jeg vel kansje si da, så bedriver ho Fru Lyng med sånn reklame virksomhet på blåggen sin og ho har i den forbindelse en
k o n k u r a n s e (med èn r) gåandes.  Det har seg nemli sånn attr nå kan vi vinne sånn gavekort fra www.tin-tof.com  borte hos ho fru Lyng og det vil jeg!  Dæfor er jeg med på denna konkuransen da se.   Men dere kan ta det helt me ro og slappe helt av for det skan’te bli non vaane!  Vinte bli spillegæærn heller da vettu!

Sånn helt serriøst så har døm veldi mye fint i den derre TIN TOF nettbutikken asså. Gå å se da vel 

MEN DØ! HUSK Å VENSTREKLIKK PÅ LINKANE MINE DA! -ellers får’u enta åpna døm se 

Fin Fredag alle i hop! 

Pene Lene også kjent som Gale Lene på Galskap.net har gitt meg en kreativ award siden jeg er så utrolig kreativ og kunstnerisk anlagt og bla veldig  flink til å strikke… 

Tusen -lig takk!

En skal gi den videre til 7 stk, og skrive 7 ting om seg selv.

Kriteriene er som følger:
Kopier awarden til bloggen din.
Link til den personen som ga deg awarden.
Fortell 7 interessante fakta om deg selv.
Velg 7 andre bloggere som du sender awarden videre til.
Link til deres blogger.
Legg igjen en kommentar i bloggen deres slik at de får vite om denne awarden. 

Jeg ble selvfølgelig veldig glad for at Pene Lene tenke på meg og valgte ut meg som en av de hun mente skulle få awarden, men jeg skal ærlig innrømme at jeg av flere grunner synes det er grusomt vanskelig å sende disse rundt omkring.  Men nå gjør jeg det alikevel fordi jeg er så snill og blir med på leken.  Dessuten så fikk jeg jo noe å blogge om i dag og

De jeg vil gi kreativ awarden til har kanskje fått den fra før, så det er mulig den stopper opp litt her men pytt pytt.

Og de heldige vinnerene er…

 i tilfeldig rekkefølge:

• Bluefairy -fordi hun er en tusenkunstner 
• Emmieverlasting -fordi hun har pene bilder, tanker og dikt
• Matpakkemammaen -fordi hun lager de mest fantastiske matpakkene i hele verden til barna sine
• Murmel -fordi hun startet prosjektet med å samle inn varme klær til bostedsløse
• Mariann -fordi hun har snert i replikkene sine og et hode fullt av ideer
• Fru Lyng -fordi hun lager så mye fint med blomstene sine
• Sulvistan -fordi jeg smiler når jeg leser bloggen hennes, dessuten er hun flink til å lage pene ting
• Min blå verden -fordi hun lager pene kort

Oi det blei visst 8 og jeg kunne ha laget listen mye lenger…..

Og nå over til 7 spennende fakta om meg selv:

• Vannmann (hvilket forklarer en hel del om man tror på sånt)
• Da jeg var 22 år hadde jeg allerde rukket å både gifte og skille meg.
Jeg ville aller helst ha bodd på et småbruk i utkant Norge sammen med familien min og hatt økonomisk frihet til å ikke være avhengig av NOEN!
Jeg liker å hjelpe andre mennesker
• Jeg er gal, og regner med å havne på psykiatrisk så fort minstemann har passert 18 (i alle fall har jeg tenkt til å ta totalt og fullstendig av da he-he)
• Jeg har en stygg tendens til alltid å tro det værste
• -fordi jeg har et rikt indre liv

P.s jeg glemte å si at det muligens ikke går å kopiere awarden fra bloggen min… -så det må dere gjøre hos  

 LENE

Denne gangen av Fru Lyng.  Utfordringen ligna fælt på denne, men jeg tok den alikavel, siden jeg ikke har noe bedre å ta meg til her jeg sitter å gnager knoker.  Dessuten så har jeg vanskelig for å si nei for da føler jeg meg så slem, og jeg liker ikke å føle meg slem. 

Utfordringen er som følger:

1. Gå inn på mappa “Mine Bilder”

2. Velg den 4. eller 7. mappen

3. Finn frem det 4. eller 7. bildet.

4. Sett inn bildet i ett innlegg, og skriv litt om det.

5. Utfordre 5 nye, legg ut en link til de du utfordrer, og gi de beskjed om utfordringen.

Som jeg nevte i en tidligere post har jeg noe motløst startet et prosjekt med å rydde i bildene på min pc.  Jeg har derfor flyttet flesteparten av bilde mappene fra denne pc’n over til en annen hard disk.  Av den grunn er er det ikke rare greiene jeg har å velge mellom her, men noe har jeg tatt vare på.

Jeg valgte det 7.bilde i den 7.mappa

Minstemann ble født 14 dager før termin. Nøyaktig en uke etterpå hadde vi konfirmasjon for eldstemann. Han sov ved vinduskarmen fordi han hadde gulsott.  Han fikk behandling i lyskasse, og den første uka var vi på sykehuset hver dag for å ta blodprøver av lille nurket vårt.  Stakkar liten.

Dette bildet er knipset like før avreise til kirken den dagen.

Ufordre fem nye?

Min blå verden

Pene Lene (gale Lene)

Merethe

Bare Monica

Bluefairy

Jeg har en kategori som heter Kjeder meg? Jeg?.  Jeg har pleid å lagre disse utfordringene her, men jeg lurer på om jeg kanskje skal bytte navn på kategorien til blogg utfordringer?  Stakkar, nå er det bare Rebella sine som ligger der, jeg hadde en fra Emmieverlasting der også, men den har jeg visst kastet.

Fruen i Fam. Johansen skrev et innlegg om å miste/finne seg selv.  

Det fikk meg til å tenke over min egen livssituasjon.

Mitt sosiale liv slik jeg kjenner det fra tiden før jeg hadde barn er definitivt over. Da var det: gjøre hva jeg vil, med hvem jeg vil, når jeg vil prinsippet som gjaldt.

Nå, om jeg ser bort ifra min daglige tur til nærbutikken og andre rent praktiske reisemål i nærmiljøet, begrenser største delen av min ekstistens seg stort sett til et territorium bestående av 240 kvadrat stort innemiljø samt ett mål Norge til utendørs bruk når været tillater det.  Min omgangskrets pr.idag består for det meste av min mann, våre fem barn, èn hund og en katt, mine foreldre samt en og annen bekjent jeg sier hei til på butikken eller som sporadisk kan finne på å slenge innom husets fire vegger.

Jeg er med andre ord blitt ei skikkelig husmor.

Jeg er fullstendig klar over betydningen av gode sosiale relasjoner for et lykkelig liv, og hvor verdifullt det er å bruke tid på sosiale aktiviteter, men det er nå engang slik at døgnet faktisk bare har 24 timer og da sier det seg selv at det er begrenset hva man kan få puttet inn av ulike gjøremål.

Hos oss er den aller største tidsposten barna.

Barn tar tid , de krever tid men enda viktigere er at barn trenger tid.

Altså må jeg gjøre en prioritering på hva jeg vil bruke tiden min på. Noe må velges bort til fordel for noe annet. Sånn er det bare, og i en hektisk hverdag som krever mye innsats og krefter har man kanskje ikke lyst til å lage avtaler og investere i utviklingen av et vennskap. Sosial kontakt er nemlig krevende, og å opprettholde et vennskap og andre relasjoner krever innsats og det krever tid. Tid som jeg da velger a bruke på noe annet.

Når min mann og jeg endelig en sjelden gang kan få litt tid for oss selv, ja så er det nettopp det vi vil. Ha tiden for oss selv. Det er sånn vi liker å ha det. Tosomhet. VI liker det.

Noen mener at fordi jeg  lever slik, lever  jeg et kjedelig, uinteressant og selvutslettende liv da jeg verken deltar spesielt aktivt på andre sosiale arenaer enn den hjemme eller bruker tid på å realisere meg selv. Fordi livet mitt kun dreier seg om familien vil disse menneskene også hevde at mitt liv er mindreverdig, ja til og med vil noen kunne si at det er skadelig for meg å leve slik.

I vårt moderne velferdssamfunn fins det mange former for valg av karrierer, aktiviteter og fritidssysler som man kan fylle livet sitt med. De fleste av disse skal føre oss frem til nytelse eller lykke.   Men hvem kan bestemme hvilke gjøremål som gir dypest glede for den enkelte? Hvem har rett til å legge kriteriene for hvilke aktiviteter den enkelte opplever som de mest positive og gledesrike? For noen er det kanskje å gå på en konsert med venner, eller en weekend på spa med venninner, noen liker å være på fjelltur alene. Andre vil kanskje si det er karrieren som er det viktigste av alt, mens andre igjen vil mene det er tiden man har med familien som gir denne gleden.

Det finnes sterke krefter i verden som forteller oss at vi ikke har noen verdi med mindre vi oppnår suksess, har man ikke det, da har man ikke tatt ansvar for sitt eget liv. Men hva er suksess? Hvem avgjør om et liv er suksessfylt eller ikke?  Og hvordan måler man det?

Det finnes et krav der ute om at man hele tiden må komme seg opp. Opp og fram og videre. Videre til hva da? Hvor skal vi?  Hva er målet og hva skjer når det er nådd?  Er det slutt?  Eller må vi fortsette videre, fram og alltid på jakt etter noe som er bedre?  Alltid utilfreds og misfornøyd med hvor man er og hva man har?

Jeg skal ærlig innrømmer at jeg glimtvis kan savne deler av mitt gamle liv, omtrent som når jeg plutselig kan få lyst til å ta meg en røyk selv om det er mer enn 4 år siden jeg sluttet med det. Av og til kunne jeg nok også ønske at jeg hadde hatt mer frihet.  Tid til å være sammen med meg selv, mannen min eller med venner. At jeg hadde tid til å bruke livet mitt på noe annet enn å være husmor, eller å vie det helt og holdent til en stor, viktig og verdensomspennene sak.

Men slik er det ikke. Jeg er her, og jeg både må og jeg vil være der jeg er i dag, og jeg er fornøyd, til tross for at jeg da altså ofte ønsker meg noe annet.

Hva er det som gjør at man ikke får lov til å være tilfreds eller fornøyd med der man er?

Er jeg mislykket og er min livsgjerning mindre verdt enn noen andres fordi jeg har godtatt min livssituasjon?

Mitt liv mangler ikke engasjement eller utfordringer, mitt liv er ikke tomt.   Jeg er ikke ulykkelig.

En profilert politiker uttalte en gang at hjemmeværende mødre ikke bidro til verdiskapning i samfunnet. Jeg tror kanskje hun (for det var et hunnkjønn) ikke tenkte seg om i det hun uttalte disse ordene for hvordan kan det å oppdra barn ikke være verdiskapning?

Hvorfor blir man sett ned på om man velger å være hjemme med barna sine?

Hvem kan si at måten jeg lever på er nedverdigende, selvutslettende og kvinnediskriminerende?

Er det likestilling å fortelle noen at den enes innsats er mindre verdt som samfunnsgjerning enn den andres?

Hvem kan si at jeg ikke er bra nok?  At jeg ikke bidrar til verdiskapning i samfunnet? 

Hvem kan bestemme at jeg ville blitt lykkeligere med en mer ”suksessfylt” yrkeskarriere? 

Hvem kan si noe om jeg er lykkelig eller ikke? 

Hvem er det som best kan svare på disse spørsmålene?

Hvem?