Quaranta giorni
Jeg sitter nå isolert i mitt eget hjem på ente uka, uten noen annen form for kontakt med omverdnen enn denne forhatte laptoppen fra 1985.
Pluggen fikk som kjent vannkopper her tidligere. Det var vel omtrent samtidig som jordskjelvet i Japan. Ikke før koppene hans var tørka ut så begynte det å poppe ut på Skallepær og noen dager senere så poppa det jaggu meg ut på 17 åringen òg.
Jeg kan meddele om at til tross for vedvarende karantene på ubestemt tid så er vi ved godt mot…

(…selv om det nå røyner på for både den ene og den andre…)
Til tider er tilværelsen utrolig kjedelig.
Det klør, det er vondt og ikke minst så er igrunn hele greia ubeskrivelig og grusomt
FRUSTRERENDE!

Ikke ser man så veldig bra ut med kroppen full av kopper heller.

Heldigvis så har vi fått sove litt innimellom kulene.

Jeg venter bare på at snøen skal bli helt borte og at våren skal komme slik at jeg kan begynne å rydde i hagen og ikke minst begynne å sykle på den nye sykkelen min som jeg kjøpte meg til bursdagen min tidligere i vinter.

Ha en strålende helg!
Les om vannkopper HER, HER og/eller HER!
