Bikkjer driter. Folk som ikke plukker opp dritten etter bikkjene sine er etter min mening noen grisete svin uansett hvor beistet skulle finne det for godt å trøkke ut en kabel. Jeg plukker ALLTID opp bikkja mi si møk, men jeg observerer at det er veldig mange hunde eiere som DRITER i det. De er noen frekke, fredige og grisete svin, menneskene altså, ikke hundene!  Selv i skogen hvor det ferdes mange folk skal man plukke opp etter hunden sin!  Det er nemlig ikke hyggelig å komme på tur med mine små og tråkke rett ut i svineriet.  Noen steder ligger det så tett med DRIIIT at det knapt finnes en ren flekk å gå på! ÆSJ! Enda værre er de som plukker opp dritten også kaster de posen med møk i så den henger og dingler i trær og andre godt synlige steder. Da vil jeg mye heller at folk skal kaste det hele i søpla mi.

I går var jeg ute og gikk tur med bikkja mi. Dere trodde kanskje at jeg ikke var ute å gikk? Men det er jeg! Omtrentlig 4 km hver dag i veldig ulendt terreng, hjertepumpa går og jeg blir svett, så jeg innbiller meg at jeg allerede har blitt veldig sprek. Nå ser det i midlertidig ut til at jeg MÅ ta meg noen dagers pause for i går gikk jeg skikkelig omkull da jeg tråkket uti et høl,…IGJEN!  Som vanlig når slikt skjer så lå jeg på bakken og lo så tårene spratt, men greia er at denne gangen er foten blitt virkelig stygg og jeg klarer ikke tråkke på den, så jeg får vel gi den et par tre dagers hvile? Kanskje jeg kan sykle isteden for, kan tråkke med hælen?

Til saken.

I går hadde jeg med den ene jentungen og hennes venninne og venninnens hund. Venninnens hund dreit, vi plukka opp, pakket pent inn i en hundebæsjepose og jentungen min kasten den i nærmeste søppeldunk. Vi var nå på en mil lang grusvei hvor det ligger ca 4 hus. Plutselig ser vi det står en mann i verandadøra langt der oppe i huset, mens kona hans står og myser ut bak gardina. Mannen farer ut og begynner å banne og sverte og rope skjellsord etter oss. Jeg snur meg og roper opp at om søpla hans er så mye verdt så kan jeg stoppe opp på vei hjem og pelle med meg posen med bæsj da. Han avslutter det hele med knyttet neve mens han brøler av full hals “FAENS HÆLVETES DRITTKJÆRRINGER.”   Småjentene ble ganske forskrekket og litt redde, men jeg fikk dem til å le litt av det hele og lurte på hva han hadde for noe fint i søpla si ettersom det var helt krise at vi kastet posen der.

Da vi gikk tilbake hadde denne mannen selv vært i søppeldunken sin og hentet denne lille lilla hundebæsjeposen og kasten den ut og midt i veien. 

Jeg tok med meg jentungen opp til huset hans og han kom stormende ut på verandaen og virket egentlig ganske truende og han brølte mot meg: “HAR DU PROBLEMER ELLER?”

 ” Nei ” svarte jeg ” men jenta her skal si deg noe ” , hvorpå hun sa: ” Unnskyld for at jeg kasta posen i søpla di.” Han ble helt stille og virket litt forvirret og sa fortsatt litt sint mens han nikket kraftig på hodet og sa :

” Ja ok, det er greit det.“

Jeg var imidlertid ikke helt ferdig.  Jeg synes nemlig ikke det er greit å snakke sånn til barn så jeg sa: ” At du, en voksen mann, kan stå der oppe å skrike til to små jenter at de er noen ‘faens hælvetes drittkjerringer’?, du burde skamme deg! - og nå skal du si unnskyld til disse jentene “. Han rygget et skritt bakover, ble ildrød i ansiktet også kremtet han før han faktisk sa, om enn noe motvillig, ” unnskyld  “  før han igjen ble sint og begynte å banne ut noen gloser om at vi var noen drittkjærringer og faens oldemor og diverse annet som ikke egner seg på trykk.  Jeg sa da noe sånt som at:

” jeg tror det faktisk ikke er lov å si slike ting til andre mennesker lenger jeg? “, da blei han helt rar, men så begynte han på an igjen og da blei jeg irritert også sa jeg: ” Du veit det at de færreste plukker opp dritten etter bikkjene sine, men vi plukket opp, du ville heller kanskje at vi skulle latt den ligge? Neste gang…NESTE GANG! -da skal jeg la bikkja mi drite midt på den grønne gressplenene din også skal jeg la møka ligge igjen der, for det tror jeg faktisk ikke det er noen lov imot! “ Jeg tror jeg pekte gjentatte ganger med pekefingeren min både på han og gressplenen hans mens jeg sa det også. Så gikk jeg min vei mens han stod bak meg og ropte : “SKAL VI VEDDE, SKAL VI VEDDE” - med knyttneven i været og bannet ut noen gloser. Jeg snudde meg og ropte: “NÅ ER VI FERDIG MED DETTE!”- også gikk vi hjem. Det stinka fyll av han så han var ikke edru heller, MØKKAMANN altså!

Bortsett fra det, og at jeg falt omkull så jeg tok saltomortale bortover veien, så hadde vi en kjempe morsom og fin tur. Vi så fem rådyr også fant jeg blåveis, og blåveis har jeg ikke sett på mange år.

Til de av dere som er alternative: Vær så snill å send meg kjærlighet og healende tanker så foten min blir frisk fortere enn svint. Jeg har kommet inn i en så fin rytme med gåturene mine at jeg er redd for å skli ut nå som jeg endelig har kommet så godt i gang. Tusen takk.

Heidi savner hunden sin….veldig veldig mye :-(

Ha en fin søndag.

Jeg skal IKKE på tur i dag.

I dag pakket jeg caravellen og tok med meg nesten alle guttene, og alle jentene og dro av gårde til en deilig strand som jeg elsker å besøke. Min kjære mann som engang i tiden skrøt på seg å være en svoren friluftsmann glimret som vanlig med sitt fravær også ved denne utflukten. Den løgneren! Minstekravet for å kunne kalle seg friluftsmann er minimum en overnatting i telt pr år, en krabbefisketur om sommeren, et par ferskvannsfisketurer om sommeren, blåbærplukking om høsten og/eller seljefløytespikking om våren. Siden minstekravet ennå ikke er innfridd kvalifiserer han derfor dessverre ikke til tittelen friluftsmann. Makan til kæll! Tenk å finne på å si noe sånt bare for å få meg på kroken?!, -han visste nemlig at jeg ikke var noen cafèmamma og at han måtte prøve å være litt lik meg om han skulle ha sjangs.  Sniken.

I dag har JEG og barna derfor altså vært ved sjøen, alene…som vanlig. Jeg elsker sjøen, i hvert fall så lenge jeg kan være ved den, eller på den og ikke i den. Dette henger nok sammen med min noe overdrevne hai skrekk.

All solen jeg har fått i dag virker på meg som det renest anti depressiva, og humøret har som en direkte følge av dagens overdosedose sol steget til himmelske høyder. I kveld skal jeg kose meg med friluftsmannen min og i natt skal jeg sove veldig mye bedre enn i går.

Når man lever mange mennesker sammen i en stor familie slik som vi gjør i huset vårt, må man lære seg til å akseptere at det er bortimot umulig å opprettholde en plettfri fasade.  I forsøket på å få hjemmet til å fremstå på en mest mulig presentabel måte ser man seg derfor nødt til å innrette seg med en rekke tidsbesparende løsninger for rask fjerning av uønsket materie.  Jeg har lenge gått og filosofert over dette store spørsmålet og hadde planlagt å dokumentere mine refleksjoner på bloggen, mest av alt fordi jeg har et forklaringsbehov ovenfor mennesker som ikke har barn, eller som ikke lenger husker hvordan det var å ha små barn, om hvorfor man for eksempel har støvsugeren permanent tilkoblet på en lett tilgjengelig og godt synlig plass i huset.  Jeg skal ikke gjøre dette.

Jeg vil i stedet henvise til Fam. Johansen som har skrevet et innlegg som forklarer dette fenomenet på en svært opplysende måte.  Jeg håper med dette at du etter å ha lest innlegget ikke vil heve øyenbrynene fullt så høyt som du vanligvis gjør når du entrer et hus hvor det bor barn.

I vårt hus,  i tillegg til støvsugeren,  har vi av samme årsaker som beskrevet hos Fam.Johansen, satt ut ikke mindre enn tre stk permanete tørrmopper på strategiske plasser.  At vi har valgt å utstyre huset med disse i tillegg til støvsugeren har flere årsaker.

• Vi har et autistisk barn som ikke kan høre på lyden til støvsugeren, hvilket fører til at den ikke kan benyttes når hun er i nærheten.
• Vi har stort alderspenn på barna våre, hvilket fører til at vi har leggetider fra klokken 19.00, noe som igjen fører til at støvsugeren ikke kan benyttes etter kl.19.00.
• Vi har hund, og selvfølgelig har vi en hund som skifter underull ikke to ganger i året men FIRE.  Støvsugeren har en tendens til å virvle disse hårene rundt og utover langt større områder enn deres opprinnelige plassering.

Når jeg nå sitter og leser min oppsummering ser jeg jo at jeg i teorien kunne satt støvsugern bort hver dag klokken 19.00 for så og ta den frem igjen klokken 08.15 .  Pakket den bort 14.30, og ut igjen 17.00 og bort igjen 19.00. Til mitt forsvar vil jeg da si at jeg ser meg nødt til pga tidsnød å  ikke  prioritere å bruke tid til å pakke den inn/ut mellom hver gangs bruk.

• Jeg har ikke noe skap å ha støvsugeren i

Jeg har så godt forhold til moppene mine at det muligens kan sammenlignes med denne damas forhold til Mr. Rigth.

Som en konsekvens av alle disse moppene har vi da også et tilhørende feiebrett uten fast plass til oppsamling av det vi soper i hop med en av moppene.  Effektivt, stillegående, billig, da man slipper ekstra utgifter til støvsugeposer og sist men ikke mist så er det miljøvennlig.

Og det er jo viktig.