Jeg har vært litt nedfor i det siste…nedfor og sliten etter alle strabasene i sommer og en del andre ting som jeg ikke ønsker å dele her. I tillegg så har premenstruelle spenninger denne uken forårsaket uvær med den ene kortsluttningen etter den andre og alt har virkelig vært bortimot uutholdbart.  Jeg har ikke hatt lyst til å blogge. Eller dvs, jeg har hatt lyst til å blogge, men jeg har ikke orket å sette meg ned foran PC’n min (SOM JEG HATER OVER ALT PÅ JORD!!!) og skrive om noe som helst, enda jeg har hatt mange gode historier på lur.  Jeg har igrunn alltid det…historier som jeg har lyst til å skrive ned, men siden jeg er en mamma, og bare en mamma, så er det jo så grusomt strenge restriksjoner på hvordan man får lov til å ordlegge og uttrykke seg i dette mediet, at halve moroa på mange måter blir borte for meg.  Når man er mor så er det nemlig liksom ikke lov til å skrive i de vendingene man vil fordi det er jo så mange hensyn man må ta i forhold til disse barna. Selvfølgelig.
Dessuten, så kan det kan jo visstnok få, måtte Gud forby, uante negative konsekvenser for både meg, barna og øvrige familie om jeg f.eks skulle finne på å skrive noe sånt som at mitt autistiske barn, som også har epilepsi, får lov  til å spille dataspill til krampa tar ho…

Folk har jo for pokker ikke humor heller.

Mannen min forsøkte så godt han kan og muntre meg opp i helgen. Se filmen. Han var litt seint ute siden jeg rakk å få mensen akkurat i tide til fredagen…men tanken var jo i alle fall god da, og som vi alle veit; det er jo tanken som teller? Personlig er jeg av en annet oppfatning.  Jeg mener det ikke er så mye selve tanken som teller men handlingen man gjør etter at man har tenkt… Ja ja…proppen gikk uansett på fredag og lufta er ute av ballongen. Humøret er betraktelig bedre.   Jeg kan nå se fram til ei uke med ekstra bleieutgifter og hyppige sengeskift før mine fjorten dager med stabiliserte hormon nivåer inntreffer og sørger for at jeg får livet sånn nogenlunde på skinner igjen så jeg blir ladet og mentalt klar til min neste runde med PMS.  En evighetskarusell.  For et vidunderlig liv.

En gang la jeg ut et bilde av en mann som hadde fisket en kjempe fisk…venstre klikk HER!  Det vakke mannen min det heller selv om det var noen som trodde det…

Jeg er ordentlig skikkelig møkka sur. Jeg er dritt lei absolutt ALT. Jeg synes ALLE er dumme og teite og at de kan seile sin egen sjø også kan jeg sysle i fred med mitt. ALENE! Enda surere blir jeg av å tenke på at jeg er så forbannet sur og muggen og at dèt er skikkelig urettferdig! Alle de andre er happy og lever lykkelig i sin egen uvitenhet og dumskap! Mens jeg sitter her og ergrer meg mørke lilla av eitrendes uforløst sinne og aggresjon! Idiotiske dustete dumme mennesker altså!

Det koker under topplokket og jeg har lyst til å gå å ØDELEGGE noe! Jeg har lyst til å trampe hardt bortover gulvet.  Snakke høyt og usammenhengende, vifte med armene og skjære grimaser med ansiktet mens jeg etterligner alle de jeg synes er TEITE!  Jeg har lyst til å rive noe i filler mens jeg hopper opp og ned, skjærer tenner og gurgler sinna lyder fra halsen. Jeg har lyst å banne høyt mens jeg smeller hardt i døra, gjentatte ganger! Jeg har lyst til å ringe å skjelle ut noen for så å slenge røret SKIKKELIG HARDT på! Jeg har lyst å vrake bilen, ikke èn gang, men MANGE ganger. Jeg har lyst til å kjøre som en villmann rundt på veiene med stereoanlegget på maks, ta brekksladd på E6 og gjøre uansvarlige forbikjøringer mens jeg røyker og viser finger’n. Jeg har lyst til å slenge dritt til noen uskyldige. Jeg har lyst til å drikke meg drita full og rave rundt å lage kvalm for folk. Jeg har lyst til å SLÅSS!

Men mest av alt så har jeg lyst til å IKKE være så sinna å sur lenger!

Æsj for et bæsje humør jeg er i.

Håper det går over snart.

Visst ikke går jeg i hi på ubestemt tid :-(

P.s Siden jeg ikke kan gjøre noen av de tingene jeg har lyst til endte jeg opp med denne TEITE bloggposten!