(linker hos meg skal venstre klikkes)

 Sjekk dette:

Tirsdag 9 mars la jeg ut denne posten med bilder av Skallepærs to nye tenner. Dagen etter, onsdag 10 mars la jeg ut en post hvor jeg omtaler Norges største homoblogg(er), selveste Bøtta Pedersen.   Bøtta er i disse dager i ferd med å ta topplista så posten min om Bøtta var ren taktikk fra min side som et ledd i mitt mål om å blogge meg til en lukrativ plass på topplisten. Jeg var overbevist om at det ville trekke lesere i tusentalls til bloggen min om jeg omtalte og linket til en bloggkjendis på bloggen min. Men slik jeg leser blogglistens statistikk ser det jo strengt tatt ut som om jeg er best tjent med å blogge om min egen, og vår alles Skallepær.  Skallepær fikk tross alt over 2000 treff mot Bøttas lusne 6…

I sakens anledning ønsker Skallepær å komme med en uttalelse og dere får derfor i dag, dette fantastiske bilde av publikumsyndling numero uno, Skallepær himself!

(Til orientering så er ikke statistikken til blogglisten videre pålitelig da tallene den opererer med avviker kraftig fra all annen statistikk…igrunn så er det ingen av statistikkene som stemmer overens når jeg tenker meg om…)

(linker skal venstreklikkes her hos meg)

Bøtta Pedersen,

 -bloggeren som skriver ut Dagens valium på Norges største homoblogg er verken egnet som forbilde, idol, talsperson eller representant for noe som helst…

-ifølge han selv.
Videre hevder han at bloggen ikke er barnevennlig og jeg tror kanskje at jeg kan si meg enig i dette og legge til at den egentlig ikke under noen omstendigheter burde være tillatt å lese for småbarnsforeldre og/eller personer under 35 år.

Her kommer et eksempel til skrekk og advarsel på hvorfor lesing av denne bloggen frarådes på det sterkeste.

For en liten tid tilbake postet Bøtta Pedersen denne videoen på bloggen sin. Dette er langt i fra det mest umoralske denne personen har postet, men hittil er det dette som har fått de mest alvorlige konsekvensene i vår familie.

Ta deg tid til å se på videoen og høre på sangen før du leser videre.

Sangen er i grunn ganske fengende, og lettpåvirkelig som jeg er så fikk jeg den selvfølgelig på hjernen. Dansen som hører til også. Den satt som et skudd allerede etter første refreng. Som en direkte følge av dette gikk jeg derfor en hel helg, og litt utover i uka, og nynnet på denne sangen mens jeg også gjorde noen av “dansetrinnene” som hører til. Det er vel kanskje ikke så farlig tenker dere. Tenk igjen! Jeg har nemlig en treåring som går i skjørtekanten min dagen lang og hvor kult er det, at han nå går og synger på denne
sangen mens han vifter med pekefingrene sine opp og rundt i luften? Jeg bare spør?

Jammene i meg godt at han ikke har begynt i barnehagen ennå.

Jeg ville fått et alvorlig forklaringsproblem…