Det er kaldt om dagen. Sola varmer så vidt fortsatt, men ikke før mange timer etter frokost  og kun i et par tre korte timer om dagen. Når jeg står opp om morran og skal ut med bikkja står pusten min som frostrøyk på en iskald vinterdag og alt ute er rimet og hvitt. De siste sommerblomstene er for lengst blitt svarte og står råtne i pottene sine, de som kan ”overvintre” er blitt flyttet innomhus, stemorsblomstene gikk dukken i natt og på trappa mi er det nå bare lyng igjen. Ungene snørrer og hoster. Mannen har begynt med lue igjen. Bilen skulle ha fått vinterdekk og til helgen er det meldt snø! Jeg fryser og kunne egentlig tenke meg å gå i hi og bli der frem til våren…det er unaturlig å stå opp mens det fortsatt er mørkt ute, før sola lissåm? Hvem i all verden har finni på at vi skal det?

Pluggen har brukt sykedagene hjemme denne uken til bla å fargelegge, og jeg vil påstå, uten å skryte altfor mye, at han må da være over gjennomsnittelig flink? Jeg mener, gutten har akkurat runda fire år! Hvilket talent! Han har riktignok fått nedarvet talentet i bøtter og spann direkte fra meg, siden jeg jo også er over middels flink med tegneblyanten, men det er jo dermed ikke noen automatikk i at disse egenskapene skal slå ut i full blomst. Men muligheten for at nettopp dèt skal skje er jo veldig stor når disse kunstnergenene ligger der latent og ulmer under huden hans og bare venter på å bli satt i sving, særlig når man fjerner tilgang til alt av pc og dataspill, og i tillegg slår av TV…. da blomstrer det gitt.

Det påståes at øvelse gjør mester, men jeg mistenker at det muligens er en sannhet med visse modifikasjoner.  

Jeg har nemlig øvd meg på å stå opp mens det er mørkt ute i mange mange år, men det virker ikke som det har noen effekt for jeg har fortsatt ikke blitt noe flink til det.

 Kanskje ”stå opp i mørten” genene ikke finnes i meg?

Finnes de i deg?

Jeg hadde tenkt til å skrive en lang, faglig og seriøs post om forskjeller mellom kjønnene.  Jeg hadde tenkt til å skrive om grunnskolen og om hvordan undervisningen (ikke) tilpasses og legges til rette for barna.  Jeg hadde tenkt å skrive om kjønnsdiskriminering og likestilling.  Jeg  hadde tenkt å skrive en post hvor jeg gikk så langt som at jeg kom med påstander som at gutter ikke har godt av å bli satt på skolebenken med nesa i en bok fra de er fem-seks år gamle, og at de t.o.m kanskje tar skade av det.   Jeg hadde tenkt å skrive en post hvor jeg påstår at gutter lærer best når de får boltre seg i fri utfoldelse, lekeslåss, grafse, utforske, kline, rote, oppdage, rote, grave og håndtere ting.  Men det skal jeg ikke gjøre.  Det tar for lang tid.  Jeg må jo lete opp kildehenvisninger og vise til forskning om det jeg sier skal ha noe som helst troverdighet hos folk.  Jeg har nemlig ikke den faglige tyngden som kreves for å kunne hevde noe slikt, for jeg er jo bare en simpel mamma.  Derfor vil jeg bare spørre litt lavt…Når gutter henger etter på skolen, når de er ‘bråkmakere’ og kanskje får diagnoser de strengt tatt egentlig ikke burdte ha, når volden i samfunnet bare øker….ringer det ikke bjeller hos noen? er det ingen som VÅKNER snart?

Med dette ønsker jeg dere alle en FIN FREDAG og de av dere som har jenter trenger ikke bekymre dere?, og om dere er interessert i emnet kan f.eks  dette (tung) eller dette (lett) leses.  Eller rett og slett gjør et søk på nett og se hva som kommer opp.

Jeg laget en liten snutt istedenfor jeg.

Det er hett om dagen her vi bor. Omtrent som i en dampkoker, med 28 veldig klamme varmegrader. På kvelden tordner og regner det, og det kan kanskje være deilig for de som vil å kjøle seg ned litt?

Så lenge det er liv i meg skal mine gutter få være gutter!

Jeg har hatt besøk av en buddhist som også er klarsynt og jobber som medium.

Karma Tashi Ling buddhistsamfunn.

Dette er for meg en selvmotsigelse i seg selv da jeg alltid har trodd at buddhismen var en ikke teistisk religion som ikke forholder seg til overnaturlige skapninger og at den ikke omfatter en metafysisk virkelighet ? (stort spørsmålstegn) Uansett så var det et veldig hyggelig og meget interessant møte….og det er alt jeg vil si om den saken…

Jeg hadde vaska og rydda hele huset, ordna alle barna, òg meg selv før klokken 11 i dag formiddag.  Dêt har ikke skjedd på en stund.

Som regel kommer jeg meg ikke inn i hverdagsuniformen før jeg skal ut å hente unger fra skolen.  I tillegg har jeg organisert barnevakt i et par timer for å gjøre unna noen særdeles påtrengende ærender i en fei, handlet inn til helgen, levert eldstejenta hos frisøren, (-og hentet henne igjen),  laget middag, vasket opp og begynt på denne bloggposten og det  før klokken 17.00!

Jeg må si at det er jammen i meg effektivt å ikke ha gubben gående her å tråkke i skjørtekanten min mens han roter og tafser og nusser og klår på meg hele dagen lang gitt!

For meg så er det å være borte fra elsklingen mer enn en vanlig arbeidsdag eller to på mange måter som å slutte å røyke.  I alle fall når det er han som har reist og ikke meg.  Det er alltid verre å sitte igjen hjemme synes jeg.  Oxytocin abstinensene er grusomme og nesten ikke til å holde ut de tre første dagene, men så avtar det verste suget , den mest intense lengselen, og det hele går seg liksom til og livet flyter bedre.  Innen mandag tenker jeg at jeg vil være bortimot helt avruset, og da kommer jeg til å være likeglad med hele gubben kjenner jeg meg selv rett?
Jeg regner derimot på ingen måte med at jeg skal klare å holde meg nykter.  Jeg vil nok ganske sikkert havne relativt raskt på kjøret igjen så fort han    er tilbake, for den rusen han gir meg er jeg så avhengig av at selv om abstinensene ikke er så heftige i skrivende stund så gleder jeg meg fortsatt vilt til å få min daglige bruker dose  igjen.

Fin Fredag alle i hop!

Denne posten er på en måte blitt til pga et spørsmål som Bluefairy stilte på bloggen sin:

Er mennesket egentlig monogamt? Når ble vi egentlig monogame?

Dette er et hjerte:

Her finner du ikke kjærlighet. Hjertet er en muskel, viss oppgave er å pumpe blod gjennom sirkulasjonssystemet vårt.

Dette er en hjerne:

Hjernen har, i motsetning til hjertet, langt flere oppgaver og er mye mer spennende.  Skal man lete etter svaret på kjærligheten så er det hêr man skal grave.  Hjernen er hovedorganet i nervesystemet vårt og er lokalisert i hodeskallen. Hjernen er organet for tanke, tale og følelser. Dens viktigste oppgave hos mennesket, som hos dyr, er å være kroppens kontrollsenter. Hjernen er egentlig bare en klump med celler men fordi de snakker sammen får vi slike rare ting som personlighet, tanker, bevissthet, hukommelse osv.

Slik ser den kjemiske bindingene til Oxytocin ut: Ekstremt kort fortalt er oxytocin nøkkelhormonet for parbinding. (Det finnes fler, men dette hormonet har vel kanskje ganske mange hørt om før?) I den biologiske ordboka defineres monogam som parbinding over lengre tid.

Hos mennesker så veit man så langt at det er fire små områder i hjernen som forskerne sier danner en “krets av kjærlighet.” Disse er det ventrale tegmantale området (VTA), nucleus accumbens, ventral pallium og raphe nukleus.  Søk det opp på nett.
VTA er det viktigste området. VTA systemet er en del av belønnings systemet i hjernen vår. Det er celler der som produserer dopamin og sender det til forskjellige steder i hjernen vår.
Denne delen av systemet blir aktivert fordi den viktigste oppgaven til oss mennesker, enten vi liker det eller ei, er nemlig det å parre seg med en partner og dermed få spre sitt eget DNA.  Altså den styrende mekanismen er reproduktiv suksess.

Kjærlighet virker kjemisk i hjernen som narkotika hos en narkoman. Det er en vidunderlig avhengighet når det går bra, men kan være en destruktiv og ødeleggende avhengighet når det går dårlig. Mennesker dreper jo faktisk for kjærlighet. At man kobler kjærligheten til avhengighet og narkotikamisbruk høres forferdelig ut, men vi er satt sammen slik bla av den grunn at det skal holde oss i sammen slik at avkommet har bedre sjanse for overlevelse.  Foreldreinvestering.

Noen ganger holder det oss ikke sammen.  Forskere  har bla studert hjernen til de med kjærlighetssorg og fant aktivitet i nukleus accumbens, hvilket er et område som er enda sterkere forbundet med avhengighet.  Disse menneskene viste flere likhetstrekk med kokainmisbrukere og hvordan hjernen oppfører seg når de trenger dop men ikke får det.

Det finnes genetiske variasjoner på hvordan ulike hormoner og reseptorer i hjernen fungerer. Blant annet finnes det en variasjon hos promiskuøse menn, altså menn som ikke er monogame.  Disse mennene blir lavere rangert på en emosjonell tilknytnings skala, de har flere ekteskapelige problemer, og deres hustruer hadde flere bekymringer rundt mennenes tilknytning i forholdet.  Er det ikke rart?  At vi er så like og samtidig forskjellige?

Dette alene forklarer jo selvfølgelig ikke hvorfor mennesker danner par. Bildet er mye mer komplekst og sammensatt enn som så.
Men slik forklares romantisk kjærlighet ved biologi og man finner den bla ved hjelp av hjernescanning, hormoner og genetikk, og vi kommer jo ikke unna vår allmektige hjerne for å si det sånn…

Skal man holde liv i forholdet er det viktig å holde kjærlighest kretser tent og la kjemikaliene flyte fritt.  For å få til det må man selv delta i virkemåten som stimulerer frigjøringen av disse molekylene.

Først og fremst så må man jo etablere et liv og en tilværelse som man ønsker å leve i.  Er man i et forhold så er der jo helt klart en fordel at begge parter ønsker det samme ut av dette forholdet.   Ellers vil jo samlivet naturlig nok relativt fort gå på tverke.

Det beste rådet for et kjærlighetsfylt og vidunderlig  forhold

(om det er dêt man vil ha vel og merke)

er :

Klem, kyss, vær intime og ha masse sex! -med hverandre.

Hjernen liker det og du føler deg bra!

Vi mennesker liker å tro.  Vi liker å tro på ånd og sjel, “mitt livs kjærlighet”, sjelevenner, skjebnen osv.  Vi liker å tro på noe større enn oss selv, men om vi ser bort i fra alt annet, glemmer sosialt betingede aspekter og bare forholder oss til det biologiske kan det da kanskje være sånn at mennesker som er like forelska etter 20 års samliv har en annen genetisk, kjemisk sammensatt og  hormonell celleklump under topplokket en de som flyr fra den ene til den andre.  Er det sånn at det er fordi de holder kjemikaliene i konstant flyt og hjernen dermed belønner de med en konstant følelse av tilfredshet og lykke at de forblir i livslange forhold?

?

Konklusjon: man skal ikke kimse av kjemi!

Evolusjonær biologi, atferdsøkologi, kjemi er gøy eller hva?

De fleste mennesker lever, pr. biologisk definisjon, i monogame forhold , men ca. 2/3 av samfunn praktiserer polygyny.  Tre samfunn praktiserer polyandri.   Ikke spør meg om kilder, jeg har det i hodet mitt, men dere sitter foran verden største bibliotek så det skulle være mulig å lese seg til både det ene og det andre?  Kanskje alt jeg har skrevet bare er sludder og pølsevev?  Hvem vet?

Til slutt vil jeg bare opplyse om at det går veldig mange fine programmer på Discovery

(Unnskyld meg, men jeg gadd ikke lese korrektur, posten var ALTFOR lang a gitt.  Jeg kan uansett  ikke rettskrivningsreglene   )

Se hvordan Shonglap-jentene lærer om flerkoneri her.

Les dette fort… :-)

Drosem du klraer å lsee hva jeg har skevert her så er ikke det så vlideg rrat. Det er nleimg silk at den fnataskiste mneksehejnrnen, i fgløe foksrgninen ved Cmabridge Uinervtisy, kan lsee en silk teskt uetn perolbemr. Så lnege den stsie og frstøe bkostvaen i et ord er ritkig plssaret splelir det ignen rlole hlkeivn rkkgeføele de ardne bkostvaene er plessart. Alt man sirkver kan atlså vræe htuler i buetlr botrtset fra fsrtøe og stsie bkostvan og mneksenet kan akeilevl lsee tketsen uetn plrebomer. Fsantastik elelr hva? Grennun til at det er silk er fodri mneksene hejnren ikke ofpptater hver bkostav for seg, men hlee odret som en hlehet…som et bldie på en mtåe. Lnesig på dnene mtåen fostruteter slevsgat at man har atumoatisert lseporesessen. Jeg atnar at osgå dnene mtåen å svkrie på vil lgae pbrelomer for ggoole tlranstaor? he-he