Som de av dere som har fulgt bloggen min en stund kanskje husker så fikk Mannen utført

DETTE

inngrepet for en tid tilbake.

Noen mnd etter et slikt inngrep skal man levere inn en prøve for å se om det er “rågn i påsan” som Mannen så fint sier.  Dette har Mannen min ikke gjort, men siden sterilisering er regnet som en av de sikreste prevensjonsmetodene og fordi et mislykket inngrep skjer hos færre enn 1% av dem som blir opererte så følte vi oss alikevel ganske trygge.

Og nå sitter jeg her og er straks to mnd på overtid med mensen…

Som kvinne er det naturlig at den første tanken man tenker: Gravid.

Jeg blir riktignok gravid veldig lett, jeg har venninner som har forsøkt i årevis før de har blitt gravide, mens jeg trenger ikke gjøre stort annet enn å tenke tanken…men det får da være måte på!

Det er ikke så veldig festlig å sitte her å tenke på at man kanskje er gravid, for det første fordi vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle ha flere barn, men også med tanke på at jeg var inne og fikk fjernet en ekstra STOR BIT av livmorhalsen i januar.  Det kan bli alvorlige komplikasjoner ut av et svangerskap etter et slikt ingrep, med senaborter og alt for tidlig fødsel o.l

Ikke har jeg lyst på flere barn nå, hadde jeg vært ti år yngre så…men ikke nå.  Vi har snakket om det lenge og vel, og Mannen vil absolutt ikke at jeg skal ta abort og for å være helt ærlig så vil ikke jeg det heller innerst inne…så derfor, etter å ha bestemt oss for å beholde et mulig barn, tok vi en graviditets test…og for sikkerhets skyld, i tilfelle den første ble tatt for tidlig og viste oss feil resultat,  tok vi to tester..med fjorten dagers mellomrom.

Her er resultatet av den siste testen, i følge reklamen skal den være mer en 99% sikker.

Vi ble veldig lettet over resultatet, men samtidig litt skuffet…

Det var en veldig rar følelse.  Glad og trist på engang.

Til mandag skal jeg til legen.

For jeg MÅ jo finne ut av dette!

?

God HELG !

(P.S -=neg og +=pos    )

Hvorfor virker ikke Bloggurat.

Den 12. mai 2009 ble disse bildene knipset.  Jeg hadde 2-3 uker igjen til termin, og hadde planlagt å holde en konfirmasjon helgen før termindato.  Slik skulle det ikke gå for jeg fødte få dager etter at disse bildene ble tatt.  Jeg hadde planlagt å ta bilder av magen og meg hos fotograf, men det rakk jeg aldri.

Jeg var syk nesten hele svangerskapet.  Først fire mnd med intens kvalme, spying og soving.  Når endelig den kneika var passert fikk jeg grusomme bekkenplager som hindret meg betraktelig i min fysiske aktivitet.  Jeg klarte knapt å snu meg rundt i sengen ved egen hjelp og måtte gå til innkjøp av et skli-laken.  Et sånn som de bruker på pleiehjemmet  for å få snudd gamlingene.  Det hjalp meg litt.

Den siste måneden av svangerskapet ble bekkenet en del bedre, og både humøret og formen steg.  Etter at jeg hadde født var absolutt alle mine smerter og plager borte.  Det var fantastisk.  Til og med ryggen min som hadde kranglet med meg i en tre-fire år før dette svangerskapet var plutselig veldig mye bedre.  Jeg følte at jeg fikk livet mitt tilbake og jeg var virkelig skikkelig sprek.

Jeg er veldig glad jeg har disse bildene.  Det var jenta mi som da var 11 år som har knipset dem.  Å være gravid er noe av det vakreste jeg veit, og om jeg ser bort i fra smertene store deler av graviditeten og fødselsangsten , så er den tiden i livet mitt fantastisk fin å tenke tilbake på.  Når jeg tenker på det så er det nesten så det er litt vemodig at jeg aldri skal bære et barn under hjertet igjen.  Men bare nesten.

Jeg er ikke verpesjuk altså, men hønemor?  Ja det er jeg nok 

Da jeg var gravid med El Chaparro fikk jeg tatt bilder av meg som gravid hos fotograf.   Han som lå inne i her hadde det ikke travelt med å komme seg ut i denne verden med sine 14 dager på overtid, 5220 g og 56 cm!   Jeg er veldig fornøyd med de bildene og jeg har en stor serie med kjempe mange fine bilder fra den tiden.

Ja, bokstavelig talt så var det nøyaktig det han gjorde.  Han humra og lo der han satt bak meg og knipsa i vei og jeg skjønte ikke at jeg hadde blitt lurt før det var for seint! ”Løft opp genser’n, dra ned buksa bare litt til, dette blir bra, nydelig, sånn ja….” osv osv, slik holdt han på, og i god tro lot jeg meg rive med.

Her, uten skam, er resulatet av vår photoshoot:

Det han egentlig skulle var å ta bilder av mitt ustelte og sjuskete hår som verken har sett hårbørste, shampoo, balsam,eller vann på noen dager…jeg har ikke klippet det siden august 2008, og jeg har ikke farget det siden, hold dere fast, januar 2006!(fordi det skal man ikke gjøre når man er gravid/ammer, og jeg har stort sett vært/gjort det siden 2006, er det rart jeg er bitte litt frustrert inneimellom/titt og ofte)  Jeg skulle ta bilder av håret fordi jeg har tenkt meg en tur til frisøren om ikke så lenge, og jeg hadde tenkt å dokumentere før/etter, for slikt er jo viktig når man skriver blogg har jeg skjønt.  Dessuten hadde jeg tenkt å skryte av at jeg blir 37 år ganske snart og jeg har fortsatt NULL grå hår!  Det er stas altså, siden flesteparten av de jentene jeg kjenner på min alder og rundt omkring har MASSE grå hår

SMS fra min mann:

Kjære vakre pene snille kona mi.

Du er feit og fin og jeg er glad du er min. 

Det er noen år siden jeg sluttet og røyke.  Heldigvis.  Den lasten er jeg glad jeg er kvitt.  Røyk er noe dritt.  Nå som jeg ikke røyker selv er jeg blitt helt anti røyk.  Jeg klarer ikke være sammen med folk som røyker.  De stinker.  Jeg blir kvalm, og jeg synes det ser helt teit ut å sitte å suuuge på den dustete pinnen mens man forvinner i en sky av røyk der man sitter, eller står.  Jeg røyka så mye på slutten at jeg klarte ikke gjøre noen ting uten røyk.  Jeg hadde til og med et askebeger plassert ved siden av komfyren der hvor jeg står og lager mat.  Jeg rørte i sausegryta med sneipen i kjeften, jeg røyka på senga, jeg røyka i dusjen, ja jeg røyka overalt! - hele tiden.

Noe så flaut å tenke tilbake på nå!  Men det var ikke det jeg skulle skrive om.  Jeg har nemlig en annen forferdelig last.  Sjokolade.  Jeg tror jeg er mer avhengig av sjokolade enn det jeg noen gang var av røyk, om det er mulig.  Jeg spiser sjokolade hele tiden.  Jeg spiser sjokolade når jeg lager mat, jeg gomler sjokolade mens jeg rører i sausegryta, jeg spiser sjokolade i senga, jeg spiser sjokolade i dusjen, ja jeg spiser sjokolade overalt! -hele tiden.  Jeg har det omtrent på samme måten med coca cola.  Cola og sjokolade.  Jeg bare MÅ ha det.

Mat derimot, kan jeg klare meg uten i dagevis.  Det sier seg på en måte selv at dette ikke er videre bra for helsa mi.  Jeg klarte å slutte å røyke uten problem, hvorfor kan jeg ikke kutte sjokolade og cola?

Når jeg har vært gravid har jeg gått ned 15-20 kg bare ved å kutte cola og sjokolade og spise vanlig mat.  Alle andre går opp, mens jeg går ned.  Etter jeg har født ungen går jeg opp i vekt igjen.  Når jeg ammer går jeg opp, da alle andre går ned.

Hva i heite huleste er galt med meg?