Ja jeg har barn, flere barn enn gjennomsnittet til og med, og ja jeg blogger, og vips så er det liksom forventet at jeg skal være utelukkende hyggelig og positiv, at jeg skal skryte uhemmet av barna mine og klistre opp glansbilder av familien som ikke  helt gjenspeiler virkeligheten.  Bloggen min (les: Jeg) skal helst ikke ha noe annet innhold en uforbeholden kjærlighet ovenfor barna mine.

Å være sur og sinna, spydig og ironisk, eller å ha interesser utover det å være en mamma er forbudt?

Er det sånn det er?

Jeg føler at det er litt sånn det er.

Og det vil jeg ikke være med på.

Jeg skaffet meg ikke en blogg for å blogge om barna mine eller om den fantastiske familien min.

Jeg skaffet meg en blogg pga

DETTE

Jeg er fullstendig klar over at jeg for det meste har blogget om mammating, naturlig nok, siden mesteparten hele livet mitt dreier seg om barna mine, så utbruddet mitt virker kanskje derfor noe malplassert, men det jeg prøver å si er at det må da for eksempel kunne gå an å si at man er

DRITT LEI

alt som har med unger, hus og spesielt

(ekte) MENN

å gjøre

en gang i mellom? /eller titt og ofte…alt ettersom)

jeg  mener… dager finnes i alle farger, også grå

….i alle fall om man skal tro på Knutsen og Ludvigsen

Jeg lurer på hvor langt kan man gå som blogger òg mamma før man har vikelig bæsja i salaten?

Og hvem er det som “bestemmer” alle disse blogg reglene egentlig?

Jeg håper salaten ikke blir helt fordervet når jeg i kveld nå skal blogge om dette:

Jeg tror det er et spill, og det er sikkert kjempegøy og jeg har tenkt til å prøve det! Fordi det minner meg om gamle dager da jeg satt ut i de sene timer og spilte Leisure suit Larry  

 Så det så!

P.S De eneste to som har fått meg til å smile i dag er El chaparro og Skallepær.

Fyttikatta dette har vært en drittete dag altså!

P.s 2: Jeg sitter igjen med en merkelig følelse av at jeg av en eller annen grunn på en måte mistet tråden et eller annet sted, eller poenget om du vil, i denne posten.  Kanskje jeg skulle ha skrevet den en annen dag?