Mora mi pleide alltid å si til oss når vi var små “ja nå er det tilbake til striskorta og havrelefsa igjen!”  etter endt skoleferie og annen hygge som innebar høy kosefaktor og skolefri.  Jeg skjønte vel egentlig aldri helt hva det betydde men jeg skjønte i alle fall såpass at vi ikke gikk en særlig trivelig tid i møte.  Nå som jeg selv er blitt mamma hører jeg stadig vekk meg selv bruke ett av min egen mors mange velklingende ordtak og uttrykk i samtalen med mine egne barn.

Jeg hater, dypt og inderlig, å stå tidlig opp.  Det ødelegger virkelig hele dagen min og jeg kommer aldri skikkelig i gang med noe som helst og jeg går i en døs til langt utpå kvelden.  Jeg kommer aldri til å utvikle meg til noe A menneske.  Jeg har forsøkt iherdig årevis, men det nytter ikke.  Man kan nemlig ikke bare legge til seg en vane med å bli morrafugl når man fra naturen sin side ikke er slik anlagt.   Siden jeg MÅ stå opp i otta enten jeg vil eller ikke, så resulterer det derfor ganske ofte i en relativt morragretten Heidi.  Så i dag, etter en lang og deilig juleferie, hvor jeg har hatt muligheten til å følge min egen innvendige klokke, proklamerte jeg for ungene klokka 0545 AT MORNING, høyt og tydelig, med litt sånn sur, muggen og streng røst mens jeg gikk rakst bortover gulvet viftende med hendene i været, at:

“Nå er det tilbake til striskjorta og havrelefsa igjen!”

De tittet på meg med måpende munn og kulerunde øyer, for stakkarene aner jo ikke hva det betyr annet enn at det sannsynligvis er noe mindre hyggelig.

Heldigvis for dem så slipper de å gå med linskjorter som KLØR, det får holde med ullundertøy.  Men havrelefser kan jeg jo saktens finne på å servere.  Jeg fant nemlig en oppskrift på nett.

Havrelefse

1 egg

1 1/2 dl sukker
1 1/2 dl smør, smeltet
1 1/2 dl kulturmelk
1 1/2 dl potetmel
2 dl havregryn
2-3 dl hvetemel
1 ts bakepulver

Pisk egg og sukker hvitt. Ha i smør, kulturmelk, potetmel, havregryn og bakpulver. Ha i litt og litt av hvetemelet til det blir en jevn og fin deig.

Kjevl i tykke leiver og stek den på middels varme i tørr stekepanne.

Dette skal bli en 6-7 lefser.  Jeg får vel gange oppskriften med fire, slik at de får en 2-3 hver seg

Jeg kan jo for eksempel servere lefsene med sild på? Det er jo ganske sunn og mettende mat det.

Den fantastiske, superkule, og geniforklarte Pene Lene

har i disse dager

GIVEAWAY

på bloggen sin.

Venstre Klikk

HER

for å komme til Pene Lene sin GIVEAWAY!

Du kan vinne en premie like utrolig og fantastisk som Lene selv!

(får jeg to lodd nå Lene? )

P.s Lene var er faktisk en av de første bloggerene som jeg ble kjent med, og hun hjalp meg veldig mye mer enn hun er klar over selv den gangen jeg begynte å blogge på eget domene.  Jeg lurer på om jeg egnetlig har takket henne skikkelig noen gang?

TUSEN TAKK PENE GALE LENE FOR ALT SAMMEN!

Lille Emmi har en blogg som jeg har fulgt helt siden jeg begynte å blogge i fjor høst. Jeg liker bloggen hennes godt, for hun legger ut mange fine små ord, sitater og bilder som jeg liker å se på. Her for noen dager siden ga hun meg en Sunshine Award.

Dette er er hva hun skrev om meg i awarden:

“Denne bloggen har jeg også holdt fast ved helt i fra begynnelsen! Frustrerte Heidi har en herlig blogg, og jeg syns jenta har en herlig form for selvironi! også hadde hun verdens flotteste fineste julekalender for de 5 barna sine sist jul som sier mye om henne, og som jeg er sikker på at mange kan lære mye av!
You go girl!;o)”

Og jeg svarte søte Emmie som sant var;

“ÅÅÅåååå så hyggelig. TUSEN TAKK :-) Så hyggelig å få slik en fin tilbakemelding, det varmer godt skal jeg si deg.

Jeg skal ta det etterhvert, ok? Du veit, jeg synes det er litt vanskelig med sånn som jeg skal sende videre…men jeg skal altså :-)”

De som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med seg at jeg har et noget ambivalent forhold til slike awarder. Jeg blir veldig glad når jeg får en slik award, og det er en skikkelig booster for selvfølelsen, men samtidig så synes jeg masse om sånt som dette pluss at det er forferdelig å sende det videre til andre av flere grunner som jeg ikke skal skrive om nå.  Det blir så kjedelig å lese for dere.

Nå sitter jeg her og skal gi denne saken videre…

Jeg vil gi Sunshine Award til en neve (en stor neve) mennesker som jeg har fulgt siden jeg begynte å blogge.  Ja alle bortsett fra en da…som jeg oppdaget for ikke så lenge siden, men den bare MÅTTE med.  Disse menneskene har vært med på å forlenge livet mitt ved flere anledninger da de alle har fått meg til å smile, le, knegge og det som værre er.  Noen av dem har til og med fått meg til å tenke over store og viktige ting her i livet.  Jeg har ikke tenkt til å grunnlegge hvorfor mine utvalgte får denne awarden, så her bare kommer de på løpende bånd i tilfeldig rekkefølge.

Bloggeren tidligere kjent som Amaryllis,

RAMASKRIK

Bluefairy

Murmel

Familien Johansen

Gale Lene (pene)

Merethe

Bøtta

Blå verden

TrineCam

Rebella

Monica

Fru Lyng

og

Lille Emmie

  (får en tilbake)

GRATULERER  SÅ  MYE  TIL  DERE  ALLE  SAMMEN !

Og her får dere en truddelutt til ære for dere!
Sånn nå er det gjort, ferdig for denne gang, og det er fullstendig opp til Dere hva Dere velger å gjøre med denne/dette.

P.s Å ja, siden jeg har sånn kopisperre på bloggen min så er det ikke alle som klarer å kopiere innholdet her så dere må gå til Lille Emmi for å hente awarden deres..   

Og husk å venstreklikk linker da….