Ting man ikke trenger…
Det finnes mange ting i denne verden. Pynte ting, praktiske ting, fornøyelige ting, morsomme ting, nødvendige ting, unødvendige ting, tekniske ting osv osv. Det finnes i det hele tatt en rekke forskjellige ting som vi mennesker av en eller annen grunn føler at vi trenger av ulike grunner. Noen av disse tingene har selvfølgelig en nytteverdi utover det at de er kjekke å ha, men de aller aller fleste hadde vi egentlig klart oss helt fint uten.
Jeg har kjøpt meg en ny ting. Vanligvis når jeg kjøper meg en ny ting så river jeg det ut av esken, helst på vei hjem fra postkontoret, men denne gangen så lå tingen over en uke i esken sin før jeg pakket den ut med skrekkblandet fryd. Selv om jeg kan argumenter ganske godt for denne tingens nytteverdi i tillegg til at den er grusomt morsomt å ha, så hadde jeg innerst inne bange anelser om hvorvidt jeg ville klare å bruke denne tingen for det den er verdt. Og for å være helt ærlig så hadde egentlig jeg klart meg helt fint uten.
Jeg har nemlig kjøpt meg et nytt kamera. Og for meg, så holdt det selvfølgelig ikke med et vanlig digitalt kompakt kamera. Neida, jeg måtte ha noe annet, noe større, noe kulere, noe bedre.
Så jeg gikk derfor til innkjøp av et det super trendy og ultra moderne retro kameraet Olympus Pen E-Pl1. Førsteinntrykket har alt og si og jeg forelsket meg i dette kameraet i fjor. Siden den gangen har det kommet et par modeller og siden jeg var lei av å knipse bilder med mobilen klarte jeg ikke å holde meg lenger. Jeg liker utseende på kameraet. I tillegg har det fått ganske bra med skryt på forskjellige nettsteder for testfreaker som meg. Men hva skal jeg egentlig med det? Jeg hadde faktisk klart meg helt fint med et kompakt kamera til noen tusenlapper mindre. Jeg har virkelig ikke peiling på slutartid, bländarvärde, exponeringstid, Iso-känslighet (bruksanvisningen er på Svensk!), mätning, vitbalans och blixt med synkronisering med långa slutartider…..og dette var bare eksempler på det minst kompliserte i bruksanvisningen. 
Det er jo litt bortkastet å ha et slikt fint kamera når man sannsynligvis vil ha hjulet stilt på auto hele tiden? Er det ikke?
Så langt har jeg knipset kun en håndfull bilder med det, og gubben har allerede kjøpt et mer passende kamera til å ha med på tur for sånne pek og skyt folk som oss…et Fujifilm FinePix XP10. 
Olympusen tar fine bilder den. Det er det ingen tvil om, selv om jeg ikke skjønner hvordan jeg skal stille kameraet inn for at vidunderet skal komme til sin rett, men når sant skal sies så ser jeg vel neppe forskjell på bildene tatt med mobilen og bildene knipset med Olympusen …jeg veit jo ikke hva jeg skal se etter….
Bildene over er alle knipset med Olympusen, stilt inn på forskjellige funksjoner som jeg ikke skjønner noe av…jeg ser at bilde nummer èn skiller seg litt ut….men det er også alt jeg ser og ikke veit jeg hva jeg har gjort eller hva det betyr 
Ja, det gjør jeg virkelig. Jeg skammer meg på egne vegne. Jeg er så flau over hva jeg har gjort denne dagen at når jeg tenker på det og prøver å vurdere det hele litt sånn utenifra så er det i hvert fall en tre-fire diagnoser jeg med letthet kunne plassert meg selv i. Hva jeg har brukt hele morgenen og formiddagen min på i dag? Jeg har sitti forran denna teite maskinen og laget ferdig halloween headeren min! Det har jeg gjort. En HALLOWEEN header liksom! Jeg er trettiseks år, liker ikke engang halloween, nekter ungene mine å gå knask eller knep også sitter jeg her og lager meg en HALLOWEEN header?! Hva er galt med meg? Det aller verste er at jeg hadde laget meg en fra før, sånn for morro skyld, en liten fotomontasje…men den var liksom ikke bra nok den da syntes jeg. Det er jo aldri noe som er bra nok for meg. Derfor måtte jeg fikse litt på den. Gjøre den litt ekstra spesiell. Og når man ikke har peiling på data så tar slike ting litt tid. Men nå føler jeg meg ferdig. Nå er jeg sånn passelig fornøyd. Så nå kan jeg slutte å tenke på den. Tror jeg. Det er bare en liten ting til jeg så gjerne skulle fått til med den head’ern..en bitte liten ting…