Fotosjut får ril, nåt in de bækkjard lissåm!

“Ett års bilder! ETT ÅRS BILDER!” -skreik mora mi oppfarende og lettere hysterisk her tidligere i sommer. Skallepær runda jo ett år sånn ca i midten av mai en gang, og jeg, som den dårlige mora jeg er, hadde ikke engang sørget for time hos fotograf for de obligatoriske ett års bildene! Makan! Guttungen er nå 15 mnd, og i dag har jeg da endelig, om enn et par tre mnd forseint, men til min mors store begeistring, vært hos fotograf og fått foreviget avkommet …ene og alene utav respekten jeg har for min egen mor. Hun vil ha barnebarnet på stueveggen sammen med resten av gjengen å da får hun det som hun vil. Selvfølgelig. Bildene er tatt og forhåpentligvis blir det et par tre blinkskudd ut av seansen. Jeg må leve i usikkerhet på ubestemt tid for fotografen gjør det hele nemlig på gamle måten.  Så vi blir pent nødt til å vente med å se resultatet enten vi vil eller ikke frem til han finner det for godt å fremkalle filmene sine.

Det blir nok bra men neppe like bra som om jeg skulle gjort det sjæl Se bare under her. 

( -og som viser seg å allikevel være nok et bilde fra min bækkjard når jeg ser litt nøyere etter      )

 Og dette er bare et av tusenvis av eksempler som føyer seg inn i den uendelige rekken av blinkskudd som jeg har knipset med det nye PEN kameraet mitt i sommer…

Jeg hadde med alle tre guttene til fotosjuten i dag. Jeg ville ha et bilde av bare dem i sammen. Gutta boys likssom he-he..Jeg tror det blir bra, særlig det bilde som ble tatt av meg i viking hjelm med horn på

I følge fotografen ligna jeg på noe som var tatt rett ut av Hårek. Som alt annet nå om dagen tok jeg også dêt som et kompliment. Han nevnte ingen spesiell karakter fra Hårek, men av en eller annen for meg åpenbar grunn… -tok  jeg det som en selvfølge at det måte være Gyda han siktet til.  Og Gyda, ho er nemlig fin ho. For de som ikke veit det så er Gyda kona til Hårek, han i tegneserien. Hun er nemlig kjent for å være både raus, sjarmerende, humørfylt og ei skikkelig fargerik dame. En som bidrar til sinnets munterhet.

Med andre ord : omtrent som meg

Nå ønsker jeg meg en skilpadde. Det gjør jeg alltid etter at jeg har vært hos fotografen. Går vel over om et par dager, helt til jeg skal ned å hente bildene tenker jeg? Alle ungene digger den padda, enda den er både sinna og ilter. Man bør passe både fingrer og tær skal man hilse på den.  Ja ja, mora mi er i alle fall fornøyd, jeg òg, og som alle veit; Når a mor er fornøyd da er alle fornøyd.

Her ser dere monsterskilpadden i ferd med å sette inn dødsstøtet mot min eldste sønn. Jeg fikk heltmodig reddet han unna i siste liten.

Lørdag og hjemme alene med barna. Ungene, noen av dem, har vært ute i høsten dagen lang. Vi andre leget deilig mat på kjøkkenet i sammen som vi alle hygget oss med rundt felles bord i ettermiddag.
Kos og hygge med mørke kroker og levende lys, lørdags snop og så se på en fin film i sammen. Det er så deilig å dra på tur sammen med ungene inn i fantasiens verden, særlig når vi kan se slike filmer som PJ Hogans Peter Pan fra 2003! Jeg har sett den mange mange ganger før, og jeg blir ikke lei. Jeg kommer helt sikkert til å se den mange ganger til. Jeg ELSKER slike filmer.

Jeg liker slike lørdager som dette

Nå skal jeg begynne å putte unger til køys. Vaske hender og pusse tenner, lese, synge, kose og nusse og be vår aftenbønn. Mens jeg gjør det ønsker jeg at en god fe har ryddet kjøkkenet, brettet klesvasken og ryddet stua for meg…

Det tar noen timer før mor får kvelden for seg selv…