Jeg har sagt det mange ganger før, og nå sier jeg det igjen.   Alt, absolutt alt, ligger i genene våre.  I dag leser jeg i forbifarten mens jeg surfer i vei på nett at t.o.m hvordan man mister kiloene når man slanker seg ligger i genene våre.  Vi er nemlig genetisk programmert til å ha slankesuksess etter forskjellige slankeopplegg.  Noen raser ned i vekt på fettrike dietter mens andre mister kiloene raskere på dietter hvor man spiser karbohydrater.

Det er nemlig genene våre som styrer hvordan kroppen bruker fett og karbohydrater.

Så det så.

Les mer HER og HER

Da er det vel bare å ta en DNA test og komme igang med riktig diett med det samme da?  Hvor får jeg kjøpt den? På apoteket??

Heldigvis så veit jeg at om jeg spiser f.eks 2 brødskiver med makrell, drikker 1 glass melk og et glass juice til frokost.  En potet, masse grønnsaker og litt fisk eller kylling til middag og noen brødskiver til kvelds så ramler kiloene av i en fei.  Eksempelvis så kan jeg vise til -10 kg da jeg var gravid med eldste jenta.  Den gangen var jeg ikke feit fra før så da var det litt dumt siden jeg blei stygt tynn.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare hadde ikke lyst på mat.  Jeg spiste for det meste epler.

Videre kan jeg skryte av minus 20 kg da jeg var gravid med Pluggen, og det enda jeg drakk både flere liter cola om dagen i de siste 3 ukene av svangerskapet (jeg gikk fjorten dager over tiden!) og spiste sjokolade i tillegg til overnevnte måltider.  Og da jeg var gravid med Skallepær gikk jeg ned 15 kg.  Jeg slanket meg ikke, jeg bare spiste ordentlig mat i normale porsjoner isteden for potetgull og godterier til frokost, lunsj, middag og kvelds.  Så jèg trenger ikke den DNA testen for å klare dette, jeg veit hva som må til.  Dessverre så er jeg forhåndsprogrammert til å være avhengig av sukker og mangel på vilje til å kjempe i mot søte fristelser så jeg får ikke gjort noe med det.  Genene har talt! Og jeg har lagt på meg alt jeg noen gang har gått ned og enda litt til!

Så det går ikke så veldig bra med den slankinga mi om dagen.  Men jeg har stor tro på at noe skal skje til våren.  Jeg har nemlig innbilt meg selv at jeg skal ta opp min gamle hobby sykling.  Det er om jeg får tak i noen sykkel som kan bære vekten av en flodhest..og det spørs vel… ?

VERDENS FINESTE RUMPE

-er kåret.  Selv om jeg har lastet opp flere bilder på nett av rumpa mi fikk jeg ingen plassering i denne kåringen.

Skjønner ikke det?

Klikk HER for å se verdens fineste  rumper!

En gang i gamledager var dette nytt og veldig morsomt.  Jeg husker at jeg lo både lenge og vel, ja faktisk i flere uker, av Valens Geir.

Jeg hadde glemt hele greia helt til jeg leste om Arild på bloggen til Morda di og jeg i dag, og jeg fikk plutselig og øyeblikkelig opp bilder av Geir. Jeg har sagt det før og nå sier jeg det igjen: Hjernen er en merkelig ting.

Det er vikitg å le hver dag.  Det skal visst nok være godt for både det ene og det andre sånn helsemessig sett har jeg hørt og man skal ikke se bort i fra at man brenner et par ekstra kalorier i samme slengen.  Jeg lo ikke så mye av Geir i dag, bare smilte litt.  Gode minner…,gode minner

Jeg både smiler og ler litt når jeg stikker innom bloggen jeg har nevt ovenfor.  Noen ganger har jeg også ledd høyt.  Når jeg blir tynnere må jeg huske på å nevne personen bak bloggen i takketalen min.

Forresten så har jeg nå begynt å få kviser.

Det må være pga all treningen.

Det er nok fettet som tyter ut.

Drittliv!

I dag måtte jeg til byn.  Jentungen, den eldste, hadde nemlig fått penger av bestemor så hun kunne kjøpe seg et par nye sko.  Jeg er snart 40 år og får fortsatt penger av mamma til å kjøpe klær til ungen min for liksom ….

I mange år var det kun røde sko denne jenta kunne ha.  Og det mener jeg helt bokstavelig. Hun kunne ikke under noen omstendigheter ha sko som ikke var røde. Det var veldig mye vanskeligere enn noen kanskje skulle tro å finne røde sko, men jeg klarte det stort sett hver gang
Nå har vinden snudd og skoene må nå være, om jeg ikke finner et nøyaktig identisk par av de hvite hun har hatt før, blå.  Hvilket i praksis betyr blå sko eller ingen sko siden skoene fra i forfjor ikke er å oppdrive…   Heldigvis fant jeg noen blå på første stoppested, Sportmann, og hele byturen var gjort unna på en times tid. Tilfeldig? Nei, nøye forarbeid og planlegging skal jeg si dere.  Men det var ikke det jeg skulle fortelle om. Kjedelig.

På Sportmann har de prøverom og speil både her og der siden de bla selger klær. Jeg prøver seriøst å unngå å se meg selv i helfigur om dagen da jeg liker å leve i troen om at jeg fortsatt ser ut som dette: og ikke dette:

Det var så mye speil i den butikken at det var ikke til å unngå at jeg fikk sett meg selv fra alle mulige uønskede vinkler. Forfra, bakfra, på tvers, fra siden, på skrå og jammen i meg tror du ikke at jeg klarte det kunststykket å plassere meg selv til på en slik måte at jeg også fikk et glimt av hele meg selv fra alle de overnevnte vinkler, samtidig.  Simultanspeiling.  Absolutt ikke å anbefale.  Det var et  grusomt syn og på vei ut  av butikken smilte jeg tappert og dro en dårlig vits da jeg skulle betale for varene som vi hadde rasket med oss.

Jeg gråt hele veien hjem. I alle fall inne i meg gjorde jeg det.   Jeg kunne jo ikke akkurat sitte å tute høyt mens dattera mi satt ved siden av meg i bilen heller.
Da jeg kom hjem til mammaen min stormet jeg opp på badet hennes og stilte meg på vekten.  Jeg har nemlig ikke vekt selv så jeg må veie meg hos henne om jeg vil vite hvor mange tonn nåla stopper på. Nå har hun riktignok digital vekt men prinsippet er det samme.  (digresjon)

Jeg har jo tross alt trimmet en stund nå så jeg hadde  o v e r b e v i s t  meg selv om at jeg var gått ned ganske mange kilo, selv om jeg egentlig innerst inne visste at den uka med vond fot (venstreklikk), sjokolade, cola, is og 1 kg smarties i gave fra danskebåten muligens ikke hadde slått helt heldig ut for meg, så trodde jeg da altså at jeg i alle fall hadde gått ned èn kg, kanskje til og med to, men NEIDA jeg har gått ned NULL kilo. NULL, NILL, NADA, NIKS, INGENTING!  Ikke et forbanna gram engang har jeg gått ned. Om det ikke hadde vært for at belte mitt røyk i to tidligere i dag skulle jeg nok ha stramma livreima kraftig inn nå.  For en nedtur sier jeg bare… men gir jeg opp?  Neida!  Så i kveld trosset jeg bekken, rygg og vonde ankler og tråkket på i max fart, ca 1 knop, helt til jeg var nær ved å få et heftig infarctus cordis.  Om ikke flesket forsvinner så har jeg i alle fall fått bedre kondis, for bikkja mi så sånn ut etter turen i dag.

Dessuten så tok jeg igjen 12 åringen på slutten, og det har jeg ikke vært i nærheten av å gjøre før…

God Natt!

Jeg har vondt overalt!

Jeg er feit!

Og nå orker jeg ikke være det mer. Det er så slitsomt å drasse rundt på alt det flesket! Det er upraktisk og tungvint.  Om jeg skal ha pen klær så må jeg jo helt til statene (på nett) for å få kjøpt pene og stilige klær i min størrelse og da til tusenvis av kroner og det gidder jeg ikke lenger! Ikke har jeg penger til det heller nå som jeg ikke har mer kreditt disponibelt på gullkortet mitt! 

Jada, jeg veit det finnes klær til sånne som meg på Zizzy og på tjukkeavdelingene til billigkjedene, men de er jo ikke så veldig fine?  Nesten alt tøyet er sydd i udefinerbar fasong, ofte i glorete mønstre og de har vanvittig dårlig kvalitet.  Man ser bare enda feitere ut!  For selv så feit som jeg er så har jeg fortsatt former som jeg vil vise fram, eller skjule, alt ettersom.  Jeg mener man må jo ha klær som viser kroppen BEST mulig?! -nei, ikke MEST mulig, det er en viktig forskjell.  Man kan jo, og vil jo, være fin selv om man er tjukk.

For eksempel: Jeg skulle kjøpe meg en bukse her om dagen, og hva finner jeg?  Jo..Ola bukse leggings, med strikk i livet og ekstra vidde i rævva!  Det er tydeligvis det som er HOT denne våren!  I alle butikkene jeg var i hadde de det.  Olabukse leggings og capribukser.  Særlig jeg, en dame på 100+, kler meg opp i olabukseleggings.  Jeg hadde ikke engang gjort det om jeg hadde vært slank!  Kanskje om jeg hadde vært 22 år minus.  Jeg lurer på hvem det er som sitter å designer klær til tjukkekolleksjonene?  De sitter sikkert å ler seg ihjel bak tegnebordene sine.  Snakke meg om å ha det moro på andre sin bekostning altså! Makan!

Jeg vil smette inn i små lekre flagrende kjoler til 299 om det er dêt jeg har lyst til.  Jeg vil slippe å gå inn i en butikk og spørre hvor de har tjukke avdelingen (den er alltid bakerst), for så å finne meg noe klær som jeg kjøper bare fordi det var det eneste som passet.   Så nå har jeg bestemt meg for å snu på flisa. Nå er det ut med cola og inn med grønn te, og sjokolade er lov på bare på lørdager. Kanskje ikke en tohundregrammer, men en liten melkerull? Potetgull er forbudt, og jeg må begynne å spise mat! I tillegg så må jeg ut å bruke kroppen min, derfor har jeg planlagt å trosse ødelagt bekken, prolaps, forkalkninger og diverse senebetennelser og begynne å gå tur hver dag!

Men er det ikke typisk?! Når jeg ENDELIG har klart å sparke meg sjæl i rævva og bestemt meg for alt dette så trur du ikke at det regner ute? Til tross for at jeg er halvt vestlending òg vannmann så liker jeg altså ikke vann! Ikke fra himmelen i alle fall.  Ikke har jeg gummistøvler heller.

Så jeg får vel vente med trimmen til i morgen da?

Om et år skal jeg ha på meg de gamle buksene mine.

Basta bom.

Jeg har vel god tid til å trimme da?

Kan ikke gjøre alt på engang heller?  Har mer enn nok med å ikke spise sjokolade og drikke cola jeg.

Kanskje jeg bare skal kutte ut cola først, og så sjokoladen?

H J E L P !