Jeg fant et gammalt bilde i en mappe på pc’n min. Det er så gammalt at det er fra før folk flest fikk digitale kameraer, så her er det snakk om en scan eller et mobilbilde av et bilde eller noe. Dette var nok ganske nøyaktig 10-11 år siden, tror jeg. I alle fall er det så lenge siden jeg bodde i det huset hvor bildet er tatt.  Jeg har pyntet meg og er klar for en tur på by’n.  Jeg husker tiden godt. Jeg var mye ute og hygget meg.  Jeg var nøye med å pynte meg når jeg skulle på noe og hadde alltid noe pent og fint å ha på meg ved slike anledninger.  Jeg var slank og livet var enkelt.
Jepp da, den tiden er nok forbi for godt! Nå er jeg blitt gammal og støgg og den eneste grunnen til at folk snur seg etter meg nå om dagen er fordi dem må se to ganger om det virkelig er mulig å opparbeide seg så feit ræv som det jeg har klart?!

Jeg pynter meg nesten aldri lenger.  Jeg har sluttet å lete etter pene klær som jeg kan kjøpe meg.  Jeg er nesten aldri ute å hygger meg , fordi jeg har aldri noe fint å ha på meg ved slike anledninger, fordi jeg er feit og skjemmes over kroppen min og hvordan jeg ser ut og da vil jeg helst ikke at noen skal se på meg.  Til og med det gå på butikken gjøres med bøyd hode og lutet rygg nå om dagene.

Som om ikke det var nok så kommenterte Pluggen KROPPEN min her om dagen. Han var av en eller annen grunn ikke i seng til vanlig tid og satt i dype tanker i sofaen og så på Bondi Beach. Etter en stund spurte han meg veldig alvorlig :”Mamma? Hvorfor er du så tjukk? Magen din går sånn utover den!? Den er ikke sånn flat.”  Jeg begynte å smile og syntes han var så klok og søt som gjør seg slike tanker og observasjoner på egenhånd, men inne i meg tenkte jeg;
“F*en heller!” -også bestemte jeg meg der og da for at jeg skal bruke resten av livet mitt på å prøve å få flat mage igjen istedenfor på denne meningsløse, intetsigende og tåpelige bloggen min! Og når ikke noe annet ser ut til å nytte så kanskje det Pluggen sa kan motivere meg til å klare å gjøre noe med vekten min? For tenk bare om ungen skal bli mobba på skolen fordi mammaen hans er feit!

Hadde ikke ankelen blitt ødelagt den gangen jeg falt uti de hullene hadde jeg vært tynn(ere)nå!   Helt sikkert!  Åååå som livet suger når du er feit! Det er skikkelig kjipt1

Bloggast om en tre års tid, når magen er flat igjen…

Jeg slanker meg.

Jeg har slanket meg siden mai. Så langt har slankingen for det meste foregått via intenst tankearbeid.   Jeg leste nemlig et sted at man kan tenke seg slank. Det er helt sant!

I utgangspunktet så startet jeg slankingen ved å bytte ut cola, sjokolade, is og potetgull med ekte mat som jeg fordelte i små porsjoner utover dagen, samt med å gå turer i skog og mark.   Jeg startet som vanlig knallhardt og gikk en del kilometer hver eneste dag.  De to første ukene trodde jeg seriøst at jeg skulle dø. Det var rett og slett smertefullt. Det var vondt og jeg holdt på å gi opp. Men det gjorde jeg ikke, jeg holdt stand, og etter å ha pint og plaget meg selv gjennom enda et par uker til var jeg i ferd med å bli sprek, inne i meg.   Kondisen ble merkbart bedre og jeg klarte nå til og med å småjogge litt gjennom løypa i skogen uten at jeg fryktet for mitt eget liv og helse. Humøret steg, kondisen ble bare bedre og bedre, fisken ble fastere og kiloene krøp sakte men sikkert av. Så skjedde DETTE! (venstre klikk takk),og siden har min fysiske aktivitet for det meste begrenset seg til lett rusling fra A-B.

Humøret synker, kondisen blir dårligere og kiloene kryper sakte men sikkert på! 

Siden jeg helst ikke går til legen, da jeg som tidligere beskrevet lider av innbilt hypokondri og som en direkte følge av det dermed tror at den selvdiagnostiseringen som jeg bedriver alltid er overdreven, latterlig og sist men ikke minst feil, kombinert med den egenskapen at jeg er født usedvanlig opptimistisk og derfor har en tendens til å alltid ha stor tro på at ting mirakuløst skal fikse seg helt av seg selv, har jeg da også med disse hersens beina drøyet i det lengste med å gå til legen…

(gå til legen? GÅ?)

Vel uansett, her er på en måte bekreftelsen da, på at jeg virkelig falt ned i noen hull og knakk beina (begge to) en dag jeg var ute å slanket meg mens jeg gikk på tur.  Samt at hevelsen jeg hadde virkelig var veldig mye verre enn hva som vistes på det bildet som jeg la ut en gang for lenge siden, og at jeg derfor med god samvittighet nå kan sitte her å synes synd på meg selv mens jeg stapper i meg cola, sjokolade, is og potetgull!

Nå har jeg ikke fått trimma siden DETTA (venstreklikk takk) skjedde, og det er jo nå straks ei uke siden. Foten er ikke bra i et hele tatt og jeg ligner i grunn litt på Zeb Macahan der jeg halter av gårde. Svarte svingende. Frustrasjonen over situasjonen tilspisset seg fullstendig nå i kveld og jeg dro derfor på butikken og kjøpte med en og en halv liter cola, 150 g crispo og en pakke krone is med jordbær siden sistnevnte var på tilbud på koperativen i dag. Jeg veit, jeg fortjener en skikkelig omgang med god gammaldags juling , men når livet går meg i mot på denne måten da blir jeg deppa! Så nå har jeg bestemt meg for at jeg skal væra feit resten av livet, og det er likegreit for de mageplastikk operasjonene som jeg sannsynligvis må ha etter endt vekt tap vil jeg ikke ha råd til allikevel så da kan jeg like så godt bare væra FEIT!

Nei jeg finner ikke på dette fordi jeg er LAT! Jeg tuller ikke, foten min er ØDELAGT! Se bare her

Sympati mottas med takk!

Treåringen og jeg skal på tur i morgen. Siden vi er alene hjemme tenkte jeg at vi skulle gjøre noe hyggelig i sammen. Vi bestemte oss for at vi skulle reise til svømmehallen. I den forbindelse måtte jeg finne frem badedrakten min.  Den kjøpte jeg da jeg var gravid med Skallepær og av grunner jeg hadde fortrengt er den fortsatt helt ny og ubrukt. Den er ikke noe særlig fin men det var den eneste badedrakten de hadde i så stor størrelse.

Jeg måtte jo prøve den før jeg dro av gårde så jeg ikke plutselig stod der uten badetøy i morgen, og jeg må ærlig innrømme at jeg var nær ved å ombestemme meg og heller foreslå at vi skulle bli hjemme og bade i bestemor sitt badekar istedenfor, for det var et grusomt syn om jeg så skal si det selv.

Men -et løfte er et løfte så jeg må nok pent innfinne meg med å stille i svømmehallen i morgen tidlig.

Ja, ja, sånn kan det gå. Jeg får vel barbere leggene, klippe tåneglene og luke bort det verste under armene så jeg ikke skiller meg helt ut fra mengden når jeg ankommer svømmehallen i morgen tidlig.